Widekjær

 

© Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.

Dokumentet er laget i 1998, men lagt på internett 15.9.2002.

Retur

 

 

9.4.1428 kunngjorde Halvard Alfsen og flere menn som var samlet på Sundbu i Vågå at de hørte at hustru Gjertrud Pålsdatter med samtykke av sin mann Halvard Alfsen, ga Halvor Sigurdsen så mye som hun eide i Hauge, Ytri og “ringo” (trolig Bringe) som ligger i Dals sokn frelst og “heimolæ”. Hustru Gjertrud hadde vært “syk på sin kropp” (DN III nr 694). Halvard Alfsen kjenner vi igjen fra skiftet etter Gjertrud Anfinnsdatter i 1393, se Kvamsætten.

 

16.1.1429 kunngjorde soknepresten i Vågå (Roland Gotskalksen) og fem lagrettemenn at de hadde vært samlet på Søndre Sundbu i Vågå. Haldor Sigurdsen spurte da Pål Halvordsen om han ville samtykke i den avtalen som hans far Halvor Alfsen hadde gjort med med Haldor. Pål samtykte i det og de tok hverandre i hånda på det. Avtalen gjaldt et makeskifte (“jordskifte”) der Pål fikk Blakar og tre kyrleiger i Nederste Stavrust begge i Lom. Haldor Sigurdsen fikk da så mye jord som Gjertrud Pålsdatter hadde eid i Hauge, Bringe og Ytri i Dale. Når Haldor tok initiativet til å få eiendelene i Luster kan det være at han var bosatt i Luster. Årsaken til at Halvor ikke direkte fikk eiendelene som han fikk av hustru Jartrud Pålsdatter i 1428, kan være at Pål Halvorsen hadde odel i garden og så kunne ta den igjen (DN X nr 151).

 

25.6.1585 var det en sak om “Fitt”. Samson Engelbretsen på “Thønnel” (Sollied, 1928, s 210) stevnet Hans Teiste “paa Fitt” for Herredagen for noen odelsbrev til “Fitt”. Da saken ikke var pådømt i en lavere rett før, ble den avvist og sendt tilbake. Vi ser Samson som eier av Fet senere så han må ha vunnet saken.

 

14.12.1587 og 11.5.1601 pantsatte Samson Engebretsen Videkjær på Tunål i Vik flere garder i Luster : Reffue, Ytri, Talle, Eide, Bringe, Saude og Svangstu, samt Lid i Aurland og Midttun i Vangsnes til rådmannen i Bergen : Johan Andersen og hans mor Hustru Karen Teiste (PT nr 2, side 128, med henvisning til Riksarkivets yngre diplomsamling av 25.4.1625). Bringe og Yttri er her i kombinasjon sammen, som i 1428 og 1429. Det kan tyde på at det er godset til Haldor Sigurdsen som er kommet til Samson.

 

8.6.1591 var Samson Engebretsen adelsmann og skrev seg til “Finde” (Johnsen, 1929, side 105). Det kan ha vært Finne på Voss eller Finne i Vik. Han hadde i 1591 et våpenmerke med en heraldisk lilje og over hjelmen står bokstavene S.I, men det er ikke noe hjelmmerke (Sollied, 1928, side 218).  Bjønnes (1992, s 380 med henvisning til Hirzholms våpenbok fra 1680-tallet) skriver at det i Dalekjerka var to våpenmerker i Dalekjerka. Det ble bare opplyst at de fantest i kjerka, men uten opplysninger om alder.

 

Våpenmerkene fra Dalekjerka (Bjønnes, 1992). Samson brukte altså et merke som også var i bruk i Luster. Hjelmen over seglmerket viser nok til at eieren var adelig, selv om det ikke var helt faste regler. Selv om våpenmerkene her er like, er hjelm-merkene forskjellige. De kan da vise til to forskjellige ætter. Se også våpenmerket på side 79.

 

21.4.1611 (Tingboka 1650) solgte Samson Engebretsen Tønnel en eiendel i Fet til Karsten Jonsen Randal, som han hadde arvet etter sine avdøde foreldre. Det er underskrevet av Samson og sønen Trond, men ikke beseglet eller tinglest. I 1612 skrev Karsten Jonsen (Tingboka 1650) at han skulle gi 24 daler til Samson Engebretsen for hans odelsrett og arvelige del i Fet. Adkomstbrevet til eiendommen skulle Samson Engebretsen ha til beløpet var betalt. I 1650 opplyses det at salget ble omgjort, da det ikke ble betalt.

 

Sønnene til Samson må for å være myndige i 1611 ha være minst 20 år. Er de født omkring år 1590, kan Samson Engebretsen være født omlag omlag 1560. Far til Samson kan da være født omlag 1530. Far til Samson kan være Engebret på Tunaål i Vik som vi kjenner i 1563.  Hoprekstad (1957, s 292) skriver at Samson Engebretsen arvet Bruavoll i Vik i 1561 etter Ola Atlesen. Om dette er rett må vi trekke tidspunktet for når Samson Engebretsen ble født, lengre bakover i tid. Engebret eide i 1563 omlag 31 løper jordegods og må ha vært en uvanlig rik mann. En mulig kandidat til bestefar til Samson er Jon som bodde på Tunål i 1522, og som også var svært rik. Vi finner ikke Samson eller noen av disse i slektstavla over “Smørhette-slekten” på side 63. Samson og hans foreldre var likevel eier i Fet. Når han i 1585 har tatt tilbake Fet må det tyde på at han har vært en arving etter Jens Olavsen. Han kan da nedstamme fra Adelus Erlingsdatter, men det er usikkert. 29.11.1471 får vi vite at Margrete Vigfusdatter på Island eide i Tunål (2 løper) etter sin tante Ragna Ingemundsdatter. Det kan være at en her kan lage en knytning bakover i tid, men det blir så langt unna Luster at vi her ikke skal gå inn på det. Knytningen mot Gudbrandsdalen i 1428 og 1429 vet vi heller ikke mer om, men det kan være at dette er gods som kommer fra Kvams-ætten og havnet i Gudbrandsdalen via Jartrud Arnfinnsdatter. I 1618 eide Oluf Fjøsne i både Bringe og Fjøsne så det kan også være en knytning mot slekten hans.

 

kilder.htm