Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599

Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheims gate 9, 4021 Stavanger.

Heftet er datert 8.11.2004.

Versjon 15.3.2022. Noen små tillegg og rettinger er gjort med rødt.

Retur

Dette er en versjon av heftet ” Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599”, men uten segl, bumerker og slektstavler.

Heftet er i A4-format og er på 232 sider. Det har 89 figurer – segl, bumerker og slektstavler.

Dersom du vil se papirversjonen må du låne den på et bibliotek eller få ditt bibliotek til å fjernlåne den.

Forord

I 1935 ble Axel Kiellands bok Stavanger Borgerbok utgitt. Den gir et sammendrag av opplysninger om de som har drevet med handel eller håndverk. Flere har laget sammenstillinger om biskopene. De er i hovedsak gode og riktige oversikter. Jeg har i dette heftet prøvd å sammenstille opplysninger om alle som har bodd i Stavanger, eller som har nær tilknytning til Stavanger. Jeg har i hovedsak med de samme personene som Kielland har. I et par tilfeller har jeg ikke tatt med personer som Kielland har med, da jeg ikke har funnet dem omtalt i kilder før år 1600.

Det er ikke åpenbart hvordan et slikt hefte bør redigeres. Det kan skrives som en katalog kronologisk eller alfabetisk. Jeg har valgt en blanding av en oppstilling etter yrker, stillinger og familier, og med ett kapittel for de jeg ikke har klart å plassere. Jeg har gjort et utvalg av familier og ”slekter” som jeg har valgt å følge. Utvalget er kanskje noe tilfeldig, men jeg har prøvd å velge ut personer som det har vært et mulig å følge i flere slektsledd. Selv om jeg i utgangspunktet hadde tenkt å dekke hele Stavanger, har jeg valgt å ikke ta med gardene på Åmøy, selv om de i dag hører til Stavanger.

Heftet er skrevet med hovedvekt på å undersøke enkeltpersoner og slektsforbindelser. Opplysningene om enkeltpersoner kan likevel brukes i andre sammenhenger, - slik det er gjort i innledningen til heftet. Heftet er i stor grad en beskrivelse av ”state of the art”. I mange tilfeller har jeg ikke selv gått i dybden, men gjengitt resultatene fra andres undersøkelser. Med mer enn 4000 referanser har jeg i all hovedsak måttet bruke kilder som allerede er trykket eller avskrevet. Originalkildene er i hovedsak i arkiver utenfor Stavanger. Jeg har da måttet stole på at de som har skrevet av kilder i hovedsak har fått kildene riktig avskrevet. I noen tilfeller har jeg sjekket med originalen når jeg har vært i tvil.

Heftet ble skrevet som et hobbyarbeid. Første utgave ble skrevet i 2001-02. Det viste seg at den inneholdt for mange feil. Jeg har derfor tatt en runde til og sjekket ut referansene en gang til. Feil er da rettet opp. Samtidig ble noe nytt funnet. Dette er gjort i 2003-04. Feilfri er nok ikke denne utgaven heller, men langt bedre!

For å finne fram i jungelen av publikasjoner har personalet ved Stavanger bibliotek vært til uvurderlig hjelp! En ekstra takk til Egil Henriksen!

Jeg har fått tilbakemeldinger på første utgaven av heftet fra Fredrik Hagemann, Einar Ravnås og Randi Rostrup. Ellers har jeg brukt Digitalarkivets webdebatt for å få fram opplysninger og for å teste ut ideer mot andre. Det er mange som har gitt innspill. En spesiell takk i alfabetisk rekkefølge til Hans Cappelen, Bjørn Jonson Dale, Knut Fjogstad, Karin Romstad, Randi Rostrup, Jo Rune Ugulen, Tore Hermandson Vigerust og Kent Williamson for å dele av sin kunnskap på webdebatt, og for noen via e-post.

Forhåpentligvis vil heftet være et grunnlag til å komme videre med personhistorien fra Stavanger fra denne perioden!

Stavanger 8. november 2004

Arne Kvitrud

Innledning

Stavanger by - anno 1567

Fra 1567 har vi tre lister (NLR IV side 25) som forteller hvem som betalte skatt og grunnleie

	Leding	Bypenger	Grunnleie til kongen
Karl Andersson	4 skilling	3 skilling
Gulbrann	2 skilling	1 skilling	12 skilling
Asgaut	1 skilling	1 skilling	8 skilling
Adams Barbra - (Barbara som var enke etter Adam)			8 skilling
Hans Bolt	1 skilling	1 skilling	16 skilling
Magdalena Erik Jempts (Magdalena som var enke etter Erik fra Jemtland)	2 skilling	1 skilling
Klaus’ Ingeborg - Ingeborg som var enke etter Klaus	1 skilling	1 skilling
Halvor sagmester	2 skilling	1 skilling	12 skilling
Johan Falenkamp	2 skilling	2 skilling	54 skilling
Jørgen Knutson	2 skilling	2 skilling	10 skilling
Mikkel Benediktson	2 skilling	2 skilling	16 skilling
Hans Lyther	2 skilling		10 skilling
Svend i Østervåg (som også ble kalt for Svend Guttormson)	1 skilling		8 skilling
Tollef	2 skilling		10 skilling
Torkill	1 skilling		8 skilling
Svenske Anne			8 skilling
Ingeborg Torfinnsdatter			6 skilling
David skott (David fra Skottland)	2 skilling		10 skilling
Steffen	1 skilling		8 skilling
Margrete torvkone	1 skilling
Bernt Falenkamp - han betaler grunnleie til kongen også for ”Jekiis” hus	2 skilling		30 + 12 skilling
Gjert Mortins (som også ble kalt for Gjert Mortenson)	2 skilling	2 skilling
Hans helsing (fra Helsing)	2 skilling	1 skilling
Hans Borgenhorst	2 skilling	1 skilling
Aslak Jonson	2 skilling
Olav skredder	2 skilling	1 skilling
Østen Jonson	4 skilling	3 skilling
Marritte (eller Margrete) Klampis	2 skilling		30 skilling
Lythke			6 skilling
Rodrik	1 skilling
Wennikke	2 skilling	1 skilling	112 skilling
Nille Kock	2 skilling
biskopen av sin kålgård			16 skilling
Lasse tømmermann	2 skilling	1 skilling	9 skilling
Store Knut	2 skilling
Tørgus Sauskinn	2 skilling

(tomteleie) i Stavanger. Skattelistene dekket byen og ikke landdistriktene rundt. Slik at bønder og andre som drev jordbruk er ikke med i lista. De som skattet er listet i tabellen. Opplysninger i parentes framgår ikke av lista, men er lagt til av meg. Navnene er i tillegg normalisert. I tillegg til de som står i lista vet vi at superintendenten, lagmannen og soknepresten bodde i Stavanger. De har vært fritatt for leding. I tabellen har jeg brukt en omregning med 1 ort = 12 skilling, 1 mark = 16 skilling og en daler = 60 skilling.

Vi kjenner ikke grunnlaget for utskrivingen av skattene – hvor mye en måtte betale. Det nærmeste en kommer i tid en byvedtektene fra 1594. Da (Erichsen, 1906, side 34) skulle det betales leding på en skilling for hvert par hus, for hver mannsperson og for hver enke. Ledingen var en militærskatt. Når Karl Andersson betalte fire skilling i leding i 1567, så betyr det trolig at han betalte for seg selv og for tre par hus.

Videre skulle det i 1594 betales stadsgjeld til byfogden for hans umake - som var en skilling for hver mann. Stadsgjeld og bypenger kan være det samme (Elgvin, 1956). Elgvin (1956, side 44) skrev at de som betalte bypenger var de rikeste i byen. Vi ser at utlikningen i 1567 ikke var en skilling, men fra null til tre skilling. Dersom det var betaling til byfogden skulle heller ikke pengene ha gått inn i statskassen. De som betalte mest leding betalte også mest bypenger. En alternativ forklaring er at ledingen ble mangelfullt betalt eller innsamlet i forbindelse med pesten året før.

Videre skulle det betales grunnleie til kongen og for byens tomter. Når kongen i 1537 tok over bispegodset, kan det være at dette godset opprinnelig var bispegods. Klostergodsene ble styrt selvstendig med egne regnskap.

Folketallsutvikling i byen

Vi har ikke noen kilder som forteller oss direkte hva folketallet i Stavanger i perioden 1400-1600. En kan gjøre anslag basert på produksjonsoppgaver eller skattelister for enkelte år. For Stavanger har Johannes Elgvin (1956) og Harald Maaland (1981) gjort slike anslag for 1533 og for 1567. Denne metoden gir ikke noe grunnlag for å beregne folketallsutviklingen mellom disse årene. Jeg vil her beregne folketallet for hele perioden 1400-1600, men hvor jeg er avhengig av en kalibrering mot resultatene som Elgvin og Maaland har funnet.

I perioden 1400-1600 var det store endringer i folketallet fra år til år - både i Stavanger og i resten av landet. Folketallet var svært påvirket av pester (Benedictow, 1996). Fra 1349 til ut på 1600-tallet kjenner vi til 26 pestepidemier. De mest kjente pestene er nok fra 1300-tallet, men vi kjenner også mange pester på 1400- og 1500-tallet. I 1452 og 1459 var det pest i Bergen, og i år 1500 på Vestlandet. I 1529 var det pest i Stavanger (DN XXII nr 163). I 1547 ble kongens besøk i Norge utsatt på grunn av pest. I 1566 var det pest igjen på Vestlandet. Etter denne hører vi igjen om pester i 1583 og 1599-1601. Høsten 1599 startet en pest i Bergen som rask spredde seg både nordover til Trondheim og sørover til Stavanger (Rasch, 1860, side 495). Dette er minimumstall på pester, og det virkelige tallet på pester har nok vært større. Vi kjenner til ti pestepidemier i Sverige fra 1413 til 1511. I Storbritannia hører vi om 14 pester i perioden 1413 til 1507. Det samme kan det ha vært i Norge, men kildegrunnlaget er dårlig. Det kan være at pestene ikke spredde seg over hele landet hver gang. En kan nok likevel regne med at en hadde en pest i Norge i gjennomsnitt hvert tiende år i hele perioden 1349-1600, men ikke alle kom nødvendigvis til Stavanger. Dersom det ikke var pester ville en normalt regne med 25-30 år før en fikk tilbake en befolkningsmessig tilstand slik den var før pesten. Når den opptrådte oftere fikk en en nedgang i folketallet. Folketallet gikk noe opp mellom hver pest for å falle igjen hver gang det var pest. Den andre viktige bidragsyteren til folketallsutviklingen var de økonomiske rammevilkårene til byen.

Jeg har gjennomgått skriftlige kilder og registrert alle kjente personer i Stavanger på navn og fått en oversikt over når de bodde i Stavanger. Dersom en person er kjent for eksempel i 1487 og 1504 - er vedkommende ført som en person i periodene 1480-89, 1490-99 og 1500-1509. Dersom en person bare er kjent i ett år er han ført for hele tiårsperioden. Elgvin og Maaland har tatt utgangspunkt i antall skatteytere og så multiplisert opp dette tallet. Det fordi det i tillegg til skatteyterne kommer det en lang rekke andre som hørte til i familien til skatteyteren. Noen personer har også vært fritatt for skatt. Maaland har antatt fem til seks personer for hver som betalte leding. Til sammenlikning ser det ut til at Sprauten (1992) har brukt tall mellom 3,3 og fem for Oslo på 1500-tallet. Så dette tallet er svært usikkert. Harald Maaland har så beregnet folketallet til 50-60 i 1517-18 (side 14), 100-150 personer for 1533 (side 15), 200-250 personer for 1567 (side 16) og om lag 900 personer i 1604 (side 21). Elgvin (1956, side 19, 65 og 66) har 50-100 personer for slutten av 1530-tallet, 200 personer for 1567 og nærmere 800 personer i 1604. Dersom en ganger opp tallene i figur 1 med tall på 3 til 7 får en et intervall som er i nærheten av det Maaland og Elgvin har angitt. Figur 2 viser hvordan det blir når en gjør dette for hele perioden. Det er mulig at usikkerheten kan bli mindre ved å bruke ulike faktorer på ulike yrkesgrupper. Før reformasjonen var ikke prestene gift, og hadde ofte ikke barn. Det er ikke tatt hensyn til at nyere dokumenter oftere er bevart enn eldre. Dersom en skulle ta hensyn til det - skulle den eldste delen av kurven ha vært øket noe.

Figur 1: Antall voksne personer som jeg kan navngi for hver tiårsperioder i tiden 1400-1599. Verdien er plottet i midten av hver tiårsperiode. På grunn av skattelista fra 1567 er ikke tallet for 1560-tallet sammenliknbart med de øvrige periodene.

Dersom det er en sammenheng mellom antall kjente personer og folketallsutviklingen, så kan en lese av figurene en vekstperiode - fra Stavanger fikk byprivilegiene i 1425 og fram til 1450. Det skulle gå nesten 150 år før en igjen nådde opp på samme folketall. En fikk så to pester på 1450-tallet som kan ha brakt folketallet ned igjen. Folketallet synes å være stabilt fram mot 1490-tallet. I 1500 har en igjen pest og folketallet blir svært lavt. Folketallet er lavt fram til 1550-tallet. Våren 1551 (Maaland, 1981, side 83) bosatte det seg 6-8 kjøpmenn fra Bremen i Stavanger. De leide eller kjøpte hus for seg selv og sine familier i byen. Vi kan nok også se for seg at det førte til nybygging. På 1550-tallet fikk en innsig av sild (Maaland, 1981, side 85). En får også satt i gang byggearbeider i forbindelse med domkjerka i 1554, som har trukket til seg håndverkere og handelsfolk. På 1590-tallet får vi så en kraftig ekspansjon. En må ha hatt en omfattende bygging av hus, som har trukket til seg folk. Variasjonene er heller ikke større enn at en kan si at folketallet var rimelig stabilt fra 1400 til 1550, men med en topp på 1440-tallet og en bunn i perioden 1500-1509.

Figur 2: Anslag på folketallsutviklingen i Stavanger i perioden 1400-1600 basert på antall kjente personer. Verdiene i figur 1 er kalibrert med faktorer på 7 (dersom folketallet på 1590-tallet var i samme størrelsesorden som Maaland og Elgvin har beregnet for 1604) og 3 (dersom Maalands anslag for 1517-18 er i rett størrelsesorden). For 1560-tallet er det brukt middelverdien for 1550-tallet og 1570-tallet. Som en ser er det en betydelig usikkerhet i anslagene.

Folketallsutviklingen blant bøndene

Avfolkingen gjorde at det ble store arealer tilgjengelige for hver enkelt. Produksjonen var likevel avhengig av hvor mange folk det var tilgjengelig til å spa opp åkrene og til å samle vinterfor til dyrene. Produksjonsmetodene var nok i stor grad de samme som de var før år 1349.

Nyryddingen i andre halvdel av 1500-tallet var delvis motivert ut fra en folkeøkning. Samtidig var det en stimulering fra myndighetene for å få ryddet gårder som lå øde. En lov som kom i 1557 gav ryddingsfolk skattelette i 3 år ved nyrydding av ødegårder og bygselsrett på livstid. I tillegg var leien for nyryddete gårder mye lavere enn det en måtte ut med for de etablerte gårdene.

Det er usikkert hvor mange personer en kan regne for hver bonde i en bondebefolkning. Andreas Holmsen (1937, side 67) har beregnet folketallet på 1500-tallet med henholdsvis 5, 6 og 7 personer for hver skatteyter i årene 1522, 1567 og 1603. Til sammenlikning regnet Sandal (1986, side 437) med at det i Sogndal var åtte personer på hvert bruk i 1522. Lindanger (1987, side 148) regnet med 5,7 personer for hvert bruk i Rogaland. Ett folketall i størrelsesorden 150 personer er nok rimelig for landsbygda i Stavanger for perioden 1520-1560 – men svakt økende over tid.

Figur 3: Antall bønder i Stavanger i perioden 1520-1600 (etter Olsen, 1976). Det var like mange bønder omkring 1520 som i 1563. Fram til 1600 får en så en vekst - på samme måte som i byen, men uten at en her kan si om veksten var jevn eller når veksten var sterkest. Det var flere bønder på hver navnegård.

Et annet mål for utviklingen på 1500-tallet får en om en teller antall navnegårder. Ser en på garder der en betalte mer enn ti spann korn i leding i 1567, var alle ni gardene bosatt i hele perioden. For garder under ti spann har en derimot denne utviklingen:

Figur 4: Utviklingen av antall navnegarder som var i bruk i perioden 1519 til 1602. Figuren har bare med de gardene som hadde leding under ti spann i 1567.

Utviklingen er ikke konstant. Endringen fra 1519 til 1521, - som kom av at Skeie ikke var i bruk er ukjent. Reduksjonen fra 1563 til 1567 skyldes nok pesten i 1566. Stadig flere av navnegårdene kom i bruk i andre halvdel av 1500-tallet.

Adel

I tillegg til de som er omtalt her – se også under biskoper, Gard-familien, Grønn-familien, lagmenn, Orm-familien, Sirit Dalesdatters familie og sysselmenn.

Aslak Olavson

4.3.1461 i Stavanger (DN IV nr 949) vitnet Aslak Olavson av våpen, samt Anund Tordson, Helge Torleifson og Laurens Nikolosson - bymenn og svorne lagrettemenn.

Aslak var altså en adelsmann – en væpner. Han er så vidt jeg kan se bare omtalt i dette dokumentet. Vi finner personer som het Aslak Olavson rundt om i landet omtrent på denne tida, men ingen av dem er omtalt som væpner.

Hos Klevenfeldt (pakke 67 nr 121) og i Sollieds våpenbok er det tegnet et udatert seglmerke som tilhørte Olaf Aslakson og hans sønn Aslak Olson. Det er det i tillegg en opplysning om at Olav Aslaksons seglemerket var på ”Fit”. Seglmerket viser et skjold med et kors oppdelt i ruter. Det er uvisst om dette tilhørte Aslak Olavson som vi møter i Stavanger.

Henrik Brokkenhus til Elin og Elisabet Pedersdatter

Fra Jørgen Eriksons gravtale over Elisabeth Pedersdatter og en minnetavle (epitafium) som hang i Stavanger Domkjerke (foto hos Brøgger, 1911, side 98-99 og Kielland, 1933, figur 41) - vet vi en del om henne (Sinding, 1923). Sinding skriver at hun ble født i 1547 på Akershus. Hun var datter av Peder Hansson Litle og Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve. Tre år gammel kom hun i Roskilde jomfrukloster og senere til Dalum kloster på Fyn. Hun bodde flere år hos en slektning av sin tilkommende mann. Hun ble så brystsyk, og flyttet til Oslo. Her ble hun frisk igjen. Hun var så husjomfru hos stattholderfruen Elsa Ulfstand, som døde i 1565. 10.8.1566 ble hun forlovet i Oslo med Henrik Brokkenhus. To år senere giftet de seg på Sem. 21-29.10.1571 (Iversen, 1963, side 227) var hun i Bergen i bryllup.

Henrik Brokkenhus ble født i 1542 på Vernø kloster i Danmark. Han var sønn til Eiler Brokkenhus til Søndergårde i Danmark (DAA, 1897, side 89-90) og Kirstine Eriksdatter (Gyldenhorn) til Elin (i Østfold). Han hadde søsknene Erik og Margrete Brokkenhus.

10.8.1571 (DRA, Langebæk, XIV, B15 og NRR 1 side 691) skrev kongen til Henrik Brokkenhus på ”vår” – det vil si på kongens gård i Stavanger. I april 1577 (Kielland, samlinger pakke 2) kjøpte Henrik Brokkenhus en grunn ved Torvet av Helge Olson.

Vi møter ham så som lensherre i noen dokumenter fra eller om Stavanger: 1568 (NRR 3 side 43), 10.11.1569 (Iversen, 1963, side 154), 6.4.1571 (Iversen, 1963, side 191), 29.7.1571-10.8.1571 (NRR 1, side 686-691) og 24.8.1571 (Iversen, 1963, side 218). Fra 1.5.1572 til 1574 (Elgvin, 1956, side 400) var Vincent Juel lensherre i Stavanger. Henrik Brokkenhus bodde nok da i Oslo, hvor vi møter ham i par dokumenter 27.6.1573 og 12.10.1573 (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 47 og 52). Vi møter så igjen Henrik Brokkenhus som lensherre i Stavanger 27.1.1574 (Elgvin, 1956, side 400), 17.6.1574 (NHD for 1578, side 75), 13.10.1574 (KA, regeste), 2.4.1576 (Brandrud, 1901, side 9 med flere) – omtalt som befalingsmann over Stavanger, Ryfylke og Dalane, 16.10.1576 (Langebæk XIV B. Nr 16 Norge), 29.9.1577 (Elgvin, 1956, side 400), 15.1.1578 i Stavanger (NHD for 1578, side 107) og 8.7.1578 i Stavanger (Kiellands samlinger pakke 2 og Elgvin, 1956, side 54).

Sinding (1923) skrev at Elisabet Pedersdatter ble syk under et besøk på Hesby, og døde 29.1.1578. I gravtalen ble det opplyst at hun hadde bodd i ”denne menighet” (Stavanger) i 9,5 år. Slik Sinding (1923) tolker gravtalen sto hun på partiet med superintendent Jørgen Erikson. Hun og mannen ga også en prekestol til Stavanger Domkjerke (foto hos Elgvin, 1956, side 80). Da hun døde ga Henrik Brokkenhus alterklær til Domkjerka. Trolig ikke lenge etter konas død, har han reist fra Stavanger.

Senere hadde Henrik Brokkenhus forleninger på Østlandet. Han ble gift igjen 19.9.1585 (DAA, 1897, side 97) med Dorte Nilsdatter Juel. Han døde 6.5.1588. Det finnes trykte gravtaler etter både Elisabet Pedersdatter (Ericksønn, 1578) og etter Henrik Brokkenhus. I Stavanger Domkjerke var det en tavle med opplysninger om Elisabet Pedersdatter. Der er det også avtegnet deres og foreldres skjoldmerker.

Henrik Brokkenhus hadde barna a)-g) med Elisabet Pedersdatter og h)-i) med Dorte Nilsdatter Juel (DAA, 1897, side 90):

a) Nils Brokkenhus som døde 18.1.1578 på Hesby på Finnøy (Sinding, 1923, side 29),

b) Eiler Brokkenhus til Strøm død 29.4.1593,

c) Inger eller Ingeborg Brokkenhus som døde i 1656 - gift med Morten Mormand,

d) Peder Brokkenhus, som døde ung,

e) Margrete Brokkenhus som døde i juli 1637,

f) Kirsten Brokkenhus,

g) Eline Brokkenhus som døde ung,

h) Erik Brokkenhus som døde 13.11.1586,

i) Sophie Brokkenhus til Elin som ble født 31.10.1587 og døde 6.3.1656.

Figur 5: Seglene til Henrik Brokkenhus til Elin og Elisabet Pedersdatter (Ericksøn, 1578).

Henrik Munn til Iden og Karen Jonsdatter Teiste

Han er første gang kjent som skipssjef i 1585 (DAA, 1904, side 337). 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40) møtte Henrik Munn i domkapitlet i Stavanger. 4.5.1589 (NRR III, side 39-40) var Henrik Munn gift med avdøde borgermester Anders (= Anders Kristensen etter Stene, 1932, side 159) skrivers hustru i Bergen. Han skulle ha residens og våning skattefritt.

I 1591 (Johnsen, 1929, side 107) og 4.-10.7.1599 (NHD for 1599, side 33-98) var Henrik Munn adelsmann og skrev seg til Iden i Hordaland. 12.8.1592 på Bergen rådhus (Bastiansen, 2000) ble Henrik Munn bedt om å møte i en sak om Jordanger i Sogn. 14.8.1593 i Bergen (Bastiansen, 2000) og 18.-21.11.1597 på Talgje (Brandt, 1852, side 337) var Henrik Munn til Iden dommer.

Figur 6: Seglmerket til Henrik Munn i 1591 (etter Haukanes og Haukanes, 1944, side 284)

9.3.1594 i Bergen (Bastiansen, 2000) møtte Henrik Munn på vegne av datteren til den avdøde lagmannen i Stavanger - Hans Teiste, i en sak mot Anders Nilsson på Kroken. 10.7.1591 i Stavanger (Gundersen, 1953, side 171) var Henrik Munn vitne ved en eiendomshandel. Vi har altså noen dokumenter som knytter Henrik Iden mot Stavanger, men det er svært usikkert om han noen gang bodde i Stavanger.

Thomle (1903, side 117) skriver at Henrik Munn var gift med Karen Teiste. 16.7.1597 (NHD for 1599 side 100) forteller han at Indre Kroken i Luster var hans hustrus mors rette odel. Om det her (”hans”) viser tilbake til Henrik Munn eller Anders Nilsson (gift med Anne Kruckow) er uvisst.

Henrik Munn var sønn til Søren Pederson Munn til Serridslevgaard i Danmark (DAA, 1904, side 335 og 337) og Kirsten Klausdatter Glambek. Han hadde søsknene Peder, Klaus, Birgitte, Niels, Karen, Bodil, Sissel, Anne og Iver. Han døde i 1600 uten barn. Broren Peder Munn i Danmark (NRR 3, side 616 og 666) var hans nærmeste arving.

Berete

8.3.1576 (Brandrud, 1901, side 466) hadde hustru Berete et stekerhus nord for og som grenset mot Bernt Skaddes eiendom. Det vil si på Skagen.

7.5.1617 (Dahl, 1960, side 95 med referanse til Pantebok 4 for Stavanger, side 118ff) utstedte Tore Toreson et adkomstbrev til en tomt på Skagen til borgermester Søren Jensson. I 1620 (Hodne, 1986, side 74) betalte Søren Jensson leie til domkapitlet i Stavanger av hustru Berrites grunn på Skagen. Det kan være den samme eiendommen.

Tittelen ”hustru” viser til at hun hadde vært gift med en lavadelmann. Hun var nok enke, men hvem hun var, og hvem hun kan ha vært gift med - vet vi ikke. En mulig kandidat er Berette Eskildsdatter som først var gift med Peder Mogenson og så med Hans Nilsson Friis – se Steinnes (1950, side 130-132). Berete kan også ha vært en presteenke, futeenke eller enke etter en av lagmennene.

Biskopene og superintendentene i Stavanger

Biskopen hadde fram til reformasjonen status som en adelsmann, og var medlem av det norske riksrådet – som nærmest tilsvarer dagens statsråd. Kannikene i Stavanger anbefalte hvem de ønsket som biskop. Det var likevel ikke mer enn et råd. Valget av biskop krevde godkjenning fra erkebiskopen, paven i Roma og fra kongen før det var endelig. Etter reformasjonen sto kongen for utnevnelsene av superintendentene.

Stavanger bispedømme dekket Rogaland, Agder og Valdres. Biskopen hadde bosted i Stavanger. Etter reformasjonen ble Stavanger lagt inn under superintendenten i Bergen, men bare for noen få år, - før byen igjen fikk sin egen superintendent.

De biskopene og superintendentene vi kjenner fra Stavanger er listet i tabellen nedenfor.

Navn	Perioden
Håkon Ivarson Audun Eivindson Gunnar Erikson Sigurd Bjørnson Alf Torgardson Eilif Jonson Hoskild Hoskildson Geble Pederson Jon Guttormson – se under Ormslekten Jens Skjelderup Jens Riber Jørgen Erikson	1400-1426 1426-1445 1446-1451 1454-1461 1463-1478 1483-1512 1513-1537 1537-1541 1541-1557 1557 1557-1571 1571-1604

Jeg skal nedenfor ta for meg de kildene vi har om hver enkelt av dem. Jeg har ikke tatt med Geble Pederson og Jens Schjelderup. De var biskoper i Bergen og hadde bare Stavanger i tillegg til Bergen - i korte perioder.

Håkon Ivarson

Håkon Ivarson var korsbror i Trondheim og sokneprest i Hassel (Kolsrud, 1925, side 56), - før han ble biskop i Stavanger. I 1381 ble han anbefalt som erkebiskop av kannikene i Nidaros (Storm, 1888, side 282). Han dro så mot Rom for å få pavens godkjenning. Da han kom til Tyskland fikk han vite at paven hadde utnevnt dansken Nikolas til erkebiskop. Håkon ble ikke senere anbefalt som erkebiskop, men ble altså valgt til biskop i Stavanger.

22.3.1400 i Vatikanet (DN XVII nr 200) utnevner paven kanniken i Nidaros, Håkon Ivarson til biskop i Stavanger etter biskop Olavs død. 23.3.1400 i Vatikanet (DN XVII nr 201) utnevnte paven den 12 år gamle skoleeleven i Oslo Guttorm Eivindson, til kannik i Nidaros og prest i Hassel. Det var stillinger som biskop Håkon (Ivarson) hadde hatt før. Det ser ut til at nye biskoper kunne velge sin etterfølger til den stillingen en hadde før en ble biskop. Vi kan se for oss Guttorm Eivindson som en slektning av biskop Håkon. Det har vært foreslått at Guttorm Eivindson er den senere omtalte adelsmannen Guttorm Eivindson eller feilskriving for den senere biskopen Audun Eivindson. Denne Guttorm Eivindson må en nok likevel gå ut fra har dødd like etter eller funnet uskikket. For 1.3.1401 i Vatikanet (DN XVII nr 212) overlater paven kjerka i Hassel til Werner Hermanson. Denne Werner kan også ha vært en slektning av Håkon.

2.4.1400 i Rom (DN IV nr 709 og hos Jørgensen og Saletnich, 1999, side 41-42 og 155) bemyndiger kardinal Franciscus biskopen av Stavanger å frita presten Torgils Andreson for alt ansvar for et drap, dersom drapet var skjedd i nødverge. Ut fra datoen må vi tro at det var biskop Håkon eller noen i hans følge som hadde levert søknaden.

2.4.1400 i Rom (DN XVII nr 202) lovte den utvalgte biskopen i Stavanger Håkon (”Aquinus”) å betale hovedavgiften og de fem mindre avgifter til det pavelige kammer og kardinalkollegiet og å betale sine to forgjengeres resterende gjeld. Det var kostbart å bli biskop, så Håkon har nok vært rik – og derfor av en rik familie. 3.4.1400 i Rom (DN XVII nr 203) kvitterer det pavelige kammeret Håkon for hele hovedavgiften. Håkon klarte ved godkjennelsen som biskop, å få betalt en del av de avgiftene han måtte betale, men han var fortsatt i restanse på en del. To år senere ser det ut til at Håkon eller et sendebud fra Håkon var i Rom igjen og betalte de resterende avgiftene. 20.7.1402 i Rom (DN XVII nr 220) kvitterer kardinalkollegiet biskop Håkon i Stavanger for en del av hovedavgiften til kollegiet. 21.7.1402 i Rom (DN XVII nr 221) kvitterer det pavelige kammeret biskop Håkon for betalingen av de fire mindre avgifter til kammeret. 21.7.1402 i Rom (DN IV nr 725) kvitterer erkebiskop Conrad biskop Håkon for 50 gullgylden, betalte på Stavanger kjerkes vegne og fritar ham for den straff, som han ved manglende betaling var ilagt. Håkon hadde nok vært for seint ut med å betale, men hva straffen besto i vet vi ikke.

18.8.1402 i Ål (DN V nr 422) møter vi at biskop Håkon for første gang på visitas. I 1405 (Faye, 1867, side 82 med henvisning til de islandske annaler, men jeg har ikke funnet det igjen i de trykte annalene hos Storm, 1888) var biskop Håkon i Bergen i en gravferd. Så mangler vi kilder om Håkon i flere år. I 1413 (Eikeland, 1955, side 19 – med referanse til en sak fra 7.7.1651) solgte biskop Håkon og domkapitlet en del av Barstad i Sokndal. 23.10.1415 i Bergen (DN I nr 646) kunngjør blant annet biskop Håkon en avtale med kjøpmenn fra Lübeck. 4.6.1417 i Stavanger (DN IV nr 803) utnevner biskop Håkon en årmann i Eidfjord.

Figur 7: Seglene til biskop Håkon Ivarson 23.10.1415 (etter Klevenfeldt pakke 68 nr 135 og Brøgger, 1915, side 149), og slik det er gjengitt hos Klevenfeldt (etter pakke 68 nr 73) og etter Sollieds våpenbok I nr 54. Faye (1867, side 82) viser til Adelslexikonnet som sier at Håkon tilhørte familien Kruus – og brukte deres seglmerke, som var en halv lilje i første felt og et sjakkbrett i det andre (se figuren over). Håkon Ivarson brukte selv ikke noe familienavn. Dersom grunnlaget for denne opplysningen er likheter i seglmerket mellom Kruus-familien og det Håkon brukte, er denne opplysningen tvilsom. Jeg har ikke funnet noen samtidige opplysninger som støtter dette.

20.1.1413 Bergen (DN III nr 612), 29.10.1417 i Bergen (DN II nr 645) og 14.9.1421 i Bergen (DN II nr 665) fikk biskop Håkon, domkapitlet og stift kviteringer for å ha betalt romaskatten. Det ser ut til at denne skatten ble samlet inn hvert fjerde år.

12.2.1424 i Stavanger (DN XVI nr 81) underretter domkapitlet i Stavanger paven om at Håkon (Ivarson) har vært syk og svekket av alder de siste tre årene. Siden biskopen selv ikke ville gå med på det; ber de paven gi ham en dyktig medhjelper med en passende betaling. Som godt skikket anbefaler der den kongelige kapellanen Audun Eyvindson. Sykdommen var nok også grunnen til at vi i så mange år ikke kjenner noen dokumenter fra eller om biskop Håkon.

8.4.1424 i Stavanger (DN IV nr 823) utsteder biskop Håkon en kvittering. 21.9.1424 i Stavanger (DN IV nr 825) kvitterer Brynjulf Olavson på biskop Håkons vegne.

Et år etter brevet fra Stavanger, så svarte paven i Rom 21.2.1425 (DN XVII nr 430). Han hadde mottatt en søknad om å utnevne presten Audun Eivindson - kannik i samme kjerke, til biskopens stedfortreder. Paven ber biskopen i Bergen og abbedene i Munkeliv og Utstein klostre å undersøke om Audun er skikket, og å innsette ham som koadjutor og administrator. Den gamle biskopen skal forsørges. 19.6.1426 i Rom (DN XVII nr 450 og 451) skrev paven at biskop Håkon i Stavanger har sagt opp sin stilling som biskop. Paven utnevnte så kanniken Audun til biskop i Stavanger.

Faye (1867, side 83) skrev at biskop Håkon døde i 1425 eller 1426 på visitasreise i Hallingdal, og at han etter tradisjonen ble gravlagt i Torp kjerke. Ut fra at Håkon var syk og ble fratatt embetet er det nok grunn til å stille spørsmål ved riktigheten av denne opplysningen. Daae (1899, side 243) avviser også helt denne opplysningen.

8.4.1483 i Lødebakk / Valeberg (DN III nr 941) ble det vitnet at biskop Håkon hadde gitt den søndre gård i Jåtten til bispesetet. Håkon hadde også gitt Osmund Trøgson - sin arving, Valeberg for sin livstid. Når dette var vet vi ikke. Osmund Trøgson var altså arving. Det er mange som heter Trøgge, Trøg, Trygge, Trygil og liknende i dokumenter fra denne tida, men jeg har ikke funnet andre kilder om Osmund Trøgson. Hvilken slektskap det var mellom dem kan en i dag bare gjette på. Vi kjenner ikke foreldrene til Håkon. Stillingene som han hadde i Trøndelag, kan tyde på at han kom derfra. At han kanskje hadde en arving i Rogaland og selv fikk en stilling i Rogaland kan en bruke som argument for at han hadde slekt i Rogaland.

Audun Eivindson

Peder Klausson Friis (1881, side 323) skrev at Audun Eivindson hadde vært predikant for kong Erik av Pommern. I 1424 (DN XVI nr 81) ble han omtalt som kongelig kapellan. I 1424 (Kolsrud 1925, side 57) ble han erkedegn i Oslo. Han hadde da flere stillinger samtidig. 14.2.1424 (DN IV nr 822) er Audun Eyvindson korsbror i Oslo og prost i Eidsberg. Audun Eivindson var også prest i Spydeberg (Faye, 1867, side 85). Det framgår av en tavle som sto i Spydeberg kjerke. 22.6.1426 (DN XVII nr 453) får vi vite at Audun hadde hatt inntekter fra et prebende i Oslo domkjerke og soknekjerka Tune med tre sokn.

Som det framgår over ble det 12.2.1424 (DN XVI nr 81) framsatt ønsker fra kannikene i Stavanger om at Audun Eivindson skulle bli medhjelper til biskop Håkon. Det ble også opplyst at Audun var korsbror og baccalaureus i kirkerett. 21.2.1425 i Rom (DN XVII nr 430) ba paven biskop (Aslak) i Bergen og abbedene i Munkeliv og Utstein å undersøke, om Audun er skikket, og å innsette ham som koadjunktor og administrator. Den gamle biskopen skal forsørges. I 1425 får vi gå ut fra at Audun flyttet til Stavanger. 19.6.1426 i Rom (DN XVII nr 450 og 451) skrev paven at biskop Håkon i Stavanger har sagt opp sin stilling som biskop. Paven utnevner kanniken Audun til biskop i Stavanger. I et annet brev samme dag (DN XVII nr 452) tillater paven Audun å la seg vie av en hvilken som helst katolsk biskop, og pålegger denne å motta hans lydighetsed.

22.6.1426 i Rom (DN XVII nr 453) godkjenner paven en søknad fra studenten Sigurd Bjørnson om et prebende i Oslo domkjerke og soknekjerka Tune. De var blitt ledige da Audun Eivindson ble biskop i Stavanger. Det er mulig at Sigurd Bjørnson (som senere ble biskop Stavanger) var en slektning til Audun Eivindson, og vi må tro at utnevningen ble gjort etter ønske fra Audun. 1.7.1426 i Rom (DN XVII nr 454) utsteder prosten Olof Laurentson på Auduns vegne, en obligasjon på hovedavgiften og de fem mindre avgifter til det pavelige kammer og kardinalkollegiet. 6.7.1426 Rom (DN XVII nr 456) kvitterer den pavelige kammeret Audun for en del av hovedavgiften og for en av de mindre avgiftene. Auduns første kjente oppgave som biskop fikk han 30.9.1426 (DN XVII nr 457).

18.5.1427 (Faye, 1867, side 85 og Kolsrud, 1925, side 57) ble Audun Eivindson formelt viet til biskop i Vadstena kloster i Sverige. På vei hjem fra Vadstena ser det ut til at Audun var på visitas og at han har startet i Valdres, fortsatt ned til Suldal og så reiste til Stavanger. 24.7.1427 i Remmen (DN II nr 693) kvitterer biskop Audun for rett regnskap over Vangs kjerkegods i Valdres. 5.8.1428 i Stropar i Suldal (DN XIII nr 94) kunngjør Roald Ingjaldson at han har solgt ti månedsmatabol i nordre Fatnes og tre månedsmatabol i Haugeland i Suldal til biskop Audun. 12.9.1428 i Syderå (DN XIII nr 95) kjøpte biskop Audun fem månedsmatabol i nordre Fatnes i Suldal. 22.10.1428 i Stavanger (DN XIII nr 96) ga biskop Audun domkapitlet ved Stavanger domkjerke de ti månedsmatabolene i nordre Fatnes og tre månedsmatabol i Haugeland i Suldal til sjelehjelp og årtidehold for seg i domkjerka hver 16de mai. Det skulle være så lenge han levde og siden på hans dødsdag. Det kan ha vært en gave fra den nye biskopen til kannikene; for å bidra til et godt samarbeide.

Audun fortsetter også året etter med å gi kannikene større inntekter. 12.6.1429 i Stavanger (DN II nr 699) fordelte biskop Audun, på grunn av knappe inntekter til alterne i domkjerka (det vil i praksis si til hver av kannikene), med kannikene råd og samtykke (!), prestetiendene i stiftet der det ikke var prest, mellom de forskjellige alter. Audun ga alterne også kalker, bøker og messeklær. Dette ble vedtatt og forkynt på et prestemøte. Audun hadde da trolig kalt til seg alle kannikene i stiftet for et møte i Stavanger. Det kan ha vært for å bli kjent med dem, men også for å planlegge en visitasreise, som han gjennomførte i september og oktober. Ut fra de dokumenter som vi har fra denne bispevisitasen, ser det ut til at økte inntekter til presteskapet og til seg selv - kan ha vært et hovedformål med reisen.

I 1429 i Hyllestad i Setesdal (DN XI nr 148) kvitterte biskop Audun for å ha mottatt skyldige bøter. 3.9.1429 Tveit (DN IV nr 837) avsto Åsulf Torleifson tre månedsmatabol i gården Greppestodul i Ottenes til biskop Audun, for sakefall til den hellige kjerke. 5.9.1429 i Ottenes (DN IV nr 838) avstår Åsulf Halkjellson med sin hustrus samtykke, til biskop Audun og Stavanger domkjerke fem månedsmatabol i Greppestodul i Ottenes sokn for sjelehjelp. 15.9.1429 i Møl (DN IV nr 836 og DN VI nr 432) ga Tore Sveinson i sitt testamente åtte månedsmatabol i gården Hjorteland i Mandal til kannikene i Stavanger til årtidehold for seg, sin far Svein Toreson og øvrige slekt. Biskop Audun var tilstede. 22.9.1429 i Å i Lyngdal (DN IV nr 839) avsto Torald Utyrmson, Torgils Styrmerson og Stigand Olavson 15 månedsmatabol i gården Å til Prestegården i Lyngdal for deres egne og flere slektningers sjeler. Tilstede var blant annet biskop Audun. 4.10.1429 i Mjølhus i Egersund (DN IV nr 840) avsto Jon Toreson seks månedsmatabol i gården Gjedreim til biskop Audun. Han ga også fire månedsmatabol i Bruarlid (Brådli) i Tengesdal til Audun og hans arvinger. Gjedreim ble da gitt til bispesetet, mens Bruarlid ble gitt til biskop Audun personlig. At såpass mange ga bort jordegods på en visitasreise var helt uvanlig. Påminning om dårlig økonomi i kjerka, kombinert med en svært pågående Audun må nesten ha vært en forutsetning for å kunne få dette til.

Også senere ser vi at Audun fikk samlet inn jordegods. 3.11.1430 på Finnøy (DN IV nr 843) testamenterte Sigurd Ivarson til sankt Svithuns domkjerke i Stavanger fire månedsmatabol i gården Nordland i Høle, som han samme dag overga til biskop Audun. 6.2.1432 i Bjerkreim (DN IV nr 851) kunngjør tre lagrettemenn at Bjørn Jonson ga til biskop Audun og sankt Svithuns domkjerke i Stavanger seks månedsmatabol i østre Gjedreim i Bjerkreim til sjelehjelp for sine foreldre – og seg selv. Denne gaven har nok samme årsak som gaven av 4.10.1429. 20.3.1444 i Helvik i Vanse (DN IV nr 891) ga Olav Gunleifson på sin hustrus Sigrid Olavsdatters vegne, seks månedsmatabol av gården Kote i Hitra for sakefall til prosten på Lista og korsbroren i Stavanger Andor Halsteinson - på biskop Auduns vegne. Omkring 24.2.1445 i Stavanger (DN IV nr 894) bygslet biskop Audun og hans kanniker gården Håland i Teitsfjorden til Guttorm Torbjørnson. 29.4.1457 i Stavanger (DN XXI nr 483) kunngjør biskop Sigurd i Stavanger at biskop Audun hadde solgt Osmund Areson gården Apeland i Gjerstad sokn. 12.3.1440 i Hesby (DN XXI nr 384) ga biskop Audun tilbake 0,5 mannsverk i Skjøllingstad på Karmøy til Peter Lang. Han hadde fått det av Margit, og lovet å gi Peter et brev på dette. 28.4.1477 på Bø (DN I nr 918) kunngjør tre lagrettemenn at Sigrid Gunnarsdatter, da hun var i Stavanger, hadde gitt biskop Audun gården Bø i Fogn. Hun ombestemt seg og ga bort Bokanes i Sandnes i stedet. Bø skulle slettes av biskopens register. Når avtalen ble inngått er ikke oppgitt.

Vi vet lite om hva Audun Eivindson selv eide, bortsett fra det han kjøpte og fikk i gaver. Det han kjøpte eller fikk var altså Nordre Fatnes i Suldal (1428), Haugeland i Suldal (1428), Greppestodul i Agder (1429), Hjorteland i Mandal (1429), Å i Lyngdal (1429), Gjedreim i Bjerkreim (1429 og 1432), Bruarlid i Eigersund (1429), Nordland i Høle (1430), Skjøllingstad på Karmøy (før 1440), Haugland i Suldal (1428) og Bokanes i Sandnes (ukjent). Han ga bort Nordre Fatnes i Suldal (1428), Skjøllingstad på Karmøy (1440), Ytre Nødig i Holum (1439) og Apeland i Gjerstad. Det eneste som kan ha vært hans eget før han ble biskop var Apeland og Ytre Nødig. Det kan tyde på et opphav i Agder, men det kan også være eiendommer han kjøpte eller fikk. Vi ser også i hovedsak at det godset han mottar og beholder var i Agder, Dalane og sør på Jæren. Det han fikk i Ryfylke og Karmøy ga han videre. Det kan være at det passet best geografisk sammen med det jordegodset han hadde i arv fra sine foreldre. I så fall bør en lete etter hans forfedre der. Det kan være at en kan komme på sporet av eventuelle arvinger etter biskop Audun ved å lete i nyere kilder på de gardene han eide i. Jeg kjenner likevel ikke til at det er noen kilde som viser direkte tilbake til biskop Audun.

12.3.1427 i Bore (DN V nr 580 og Kolsrud, 1925, side 58) kunngjør Eindrid Erlandson - sysselmann i Ryfylke, at han som heder til gud, til sankt Svithuns ære og av vennskap mot den utvalgte biskop Audun Eivindson anerkjent domkjerkas gamle skattefrihet for eiendommer i Stavanger.

30.9.1438 i Stavanger (DN VII nr 409) skrev biskop Audun og Eindrid Erlendson en klage til byene Stettin, Anklarn, Wolgast, Greifswald og Stralsund over hertug Wratislav av Wolgast. Wratislav hadde uten grunn tatt et skip med varer fra Stettin som tilhørte dem. De oppfordret byene til å medvirke til å frigi skipet og lasten. Biskop Audun var da altså handelsmann. Det kan også være at byprivilegiene til Stavanger i 1425 var Auduns første store prosjekt da han kom til Stavanger. Han ønsket å drive handel og med mangel på privileger kunne han ikke drive handel.

Vi ser også at Audun fikk et par oppgaver direkte fra paven. 1.2.1430 i Rom (DN XVII nr 471) overlater paven til biskopene i Hamar og Stavanger å motta troskapseden av Aslak (Bolt) som erkebiskop i Nidaros. 9.3.1430 i Rom (DN I nr 729) overlater paven det til biskop (Audun) å løse kanniken i Nidaros Bergsvein Nikulasson av bann. 27.11.1430 i Stavanger (DN IV nr 844) innkalte biskop Audun til domsmøte i saken mellom Johannes Borsows arvinger og kanniken Bergsvein Nikulasson. 25.6.1431 i Stavanger (DN I nr 733) melder biskop Audun at han etter pavens befaling har undersøkt Nidaros-kanniken Bergsvein Nikulassons sak med pavens tjener Johannes Borsow. 16.7.1438 i Ferrara (DN XVII nr 541) pålegger paven erkebiskopen av Nidaros, biskopen av Stavanger og prosten ved Martinskjerka i Minde å innsette Halvard Aslakson som prest.

4.9.1431 i Kolding (DN III nr 711) ble biskop Audun tatt opp i minoritterordenens brorskap. Minoritterordenen var en orden stiftet av Franz av Assisi. Minoritterne ble kalt gråbrødrene. Navnet fikk de etter fargen på deres klesplagg (kutter). De levde i hovedsak av gaver og tigging, gikk i harde sandaler og kunne ikke eie noe. Selv om Audun ble tatt opp i brorskapet gikk han altså ikke i noe kloster, men har nok forpliktet seg til å følge gråbrødrenes prinsipper om å leve i fattigdom. Hvor dypt dette stakk for Audun personlig vet vi ikke – samlet sett var nok Audun en de mest ærgjerrige biskopene en har hatt i Stavanger, både på egne og på vegne av de andre geistlige i bispedømmet. Han drev handel og kjøpte opp jordegods. 5.8.1445 i Stavanger (DN IV nr 896) frasa biskop Audun seg likevel alle krav til domkapitlet ved biskopens visitas, med unntak av katedratikum, samt sin rett til gjestebud hos domkapitlet på domkjerkas vielsesfest. Domkapitlet frafalt sin rett til gjestebud hos biskopen jul, påske og andre dager. Avtalen reduserer festlighet blant de geistlige i Stavanger. Hovedformålet kan ha vært å spare penger, men det kan også ha sammenheng med hans tilslutning til minoritterordenen, som krevde en enkel livsstil. Det er likevel lang tid mellom 1431 og 1445. Audun var stadig på reisefot med følgesvenner. Det var kostbart i lengden. Samtidig ga pestene stadige prisfall på eiendommer og lavere inntekter på utleie av gårder, - både for biskop og domkapitlet.

Vi møter Audun i en del dokumenter som biskop - om forhold utenfor eget bispedømme. 2. eller 3.7.1434 i Vordingborg på Skjælland (DN VI nr 453), 3.7.1434 i Vordingborg (DN VI nr 455), 4.7.1434 i Vordingborg (DN I nr 745), 13.7.1434 i Vordingborg (DN I nr 746), 20.12.1436 Oslo (DN V nr 660) og 26.3.1441 i Stavanger (DN XVI nr 135 – jamfør også DN XVI nr 137).

6.7.1434 i Vordingborg (DN IV nr 855) tilsto erkebiskopene av Lund og Nidaros samt ni norske og danske biskoper 40 dagers avlat til de som besøkte eller hjalp Mariakjerka i Stavanger. Audun er omtalt i en nyere tekst på dokumentet. Mariakjerka var da sikkert i dårlig forfatning og hadde da sikkert behov for opprustning. Avlatsløftet var et hjelpemiddel biskopene kunne bruke for å få nye inntekter. Virkningen av dette tiltaket for Mariakjerka var likevel ikke tilstrekkelig. Hundre år etter var ikke kjerka i bruk lengre. 10.8.1439 i Oslo (DN V nr 682) gir biskop Audun 40 dagers avlat til de som på visse helligdager besøker sankt Marias og sankt Annas kapell i Oslo stift, og rekker det en hjelpsom hånd – det vil si gir en gave. Biskop Audun ga også selv i 1439 bort Ytre-Nødig i Holum til Mariakjerka i Oslo (NHD for 1585 side 97).

I 1425 (Kolsrud, 1925, side 57) ble han utnevnt til apostolisk nuntius og generalkollektor av pavelige inntekter i Norge. Vi møter ham i den funksjonen i noen dokumenter: 14.9.1437 i Stavanger (DN IV nr 866), 17.9.1437 (DN IV nr 868), 28.4.1438 Stavanger (DN VI nr 470), 30.4.1438 i Stavanger (DN IV nr 870, DN VI nr 471 og Kolsrud, 1925, side 58) og 3.10.1438 i Bergen (DN VI nr 473). I 1438 fikk biskop Audun ros for sin hjelp mot de røvere, som hadde plyndret pavens utsending på reisen. Audun fikk sendt folk etter røverne med våpen og skip. De ble fakket og ført til Stavanger. Der lot biskop Audun dem halshugge. Dokumentet forteller at Audun må ha hatt et eller flere godt utstyrte skip med mannskap eller sin egen lille hær. Vi ser også senere at Audun hadde et skip som gikk til Østersjøen. 17.4.1436 i Stavanger (DN IV nr 861) fikk biskop Audun, domkapitlet og geistlighet kvittering for 50 rhinske gullgylden i bidrag til kjerkemøtet i Basel. 18.4.1437 i Oslo (DN IV nr 863) ba erkebiskop Aslak abbeden i Utstein og Stavangers stifts geistlige å betale biskop Auduns utlegg til reiseutgifter til kjerkemøtet i Basel. Utsendingene skulle motarbeide de alt for store bidragene fra Norge.

Vi møter Audun også i en del dokumenter i funksjon av riksråd: 30.10.1431 i Seritslef (DN IV nr 850), 24.12.1432 i København (DN nr VI nr 446 og Huitfeldt, 1603, side 490-502) -gjorde kong Erik og den engelske konge Henrik VI's fullmektiger en avtale om forskjellige tvister. I avtalen ble det skrevet at ”forleden år” (sommeren 1431?) ble Audun Eivindson og ridderen Eindrid Erlandson tatt til fange av engelske sjørøvere på en reise til Danmark. De skulle nå få erstatning for spott og spe, i 1434 i København (Huitfeldt, 1603, side 519), 7.8.1434 i København (DN V nr 646), 22.8.1436 i Bergen (DN I nr 757), før 13.12.1436 i Oslo (DN VI nr 465),18.2.1437 i Oslo (DN II nr 727), 18.2.1437 i Oslo (DN II nr 728), 25.11.1440 i Akershus (DN V nr 700), 9.6.1442 i Lødøse (DN IV nr 647) - fikk Korsalteret og Vincent-alterne i domkjerka i Stavanger betydelige avlatsprivilegier, 8.7.1442 i Oslo (DN IV nr 887), 4.12.1444 i København (DN VIII nr 324) og 10.12.1444 i København (DN I nr 790).

Noen få lokale saker ser vi også at Audun deltok i. 15.7.1440 (DN IV nr 877) fikk blant annet biskop Audun i Stavanger foretatt merkegang mellom Stavangers korsbrødres og bøndenes eiendommer i gårdene Sele og Tange. 23.9.1441 i Stavanger (DN IV nr 881) var biskop Audun med og kunngjorde et forlik.

14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) meldte Stavangers kanniker til erkebiskop Aslak, at biskop Audun Eyvindson døde 3.11.1445. Audun ble gravlagt i Stavanger Domkjerke (Faye, 1867, side 93 – med referanse til Pontopidans Annaler II, side 594).

Vi må gå ut fra at Audun var rik da han ble ansatt som biskop. Han måtte ut med store avgifter til paven ved ansettelsen. Med handelsvirksomhet og med inntektene fra embetet, var han nok også rik ved sin død.

Daae (1899, side 244) og Valand (1963a, side 13) mente at Audun Eivindson kunne være bror til adelsmannen Guttorm Eivindson. Valand grunngir det med at Guttorm Eivindson eide i Kvannes i Høvåg. I 1486 (DN XXI nr 618) og i 1507 eide Gunnar Jonson i gården Kvannes. I 1439 ga Audun Eivindson bort Ytre Nødig i Holum. I 1486 eide Gunnar Jonson en del av Ytre Nødig. Valand mente at Kvannes og Ytre Nødig kunne stamme fra brødrene og endt opp hos Gunnar Jonson som en felles arving. Det er mulig, men en kan nok også se for seg andre årsaker til at Gunnar Jonson eide i disse gårdene. Brorskapet er nok fortsatt etter over hundre år en levende hypotese, men langt fra bevist. Audun Eivindson og Guttorm Eivindson hadde forskjellige seglmerker. Det er et indisium mot hypotesen. Kolsrud (1925, side 57) skriver at Audun trolig tilhørte en Østlandsk hirdmannsætt, men uten å gi flere opplysninger.

Valand (1963, side 14) mente videre at Eivind Ommundson var far til Audun Eivindson. Han er kjent fra 1375 eller 1376 (DN IV nr 504) da han kjøpte en månedsmatabol i det nederste huset i Vormstabø. Han grunngir det med at flere kvinner (Eivindsdøtre) var eiere av deler av Vormster i Strand senere. Valand mente at disse var døtre til Eivind Ommundson og søstre til Guttorm og Audun Eivindsønner. Det er nok ikke urimelig at Eivindsdøtrene var datter av Eivind Ommundson. Når det derimot gjelder Guttorm og Audun Eivindsønner er det ingen bevisføring eller sannsynliggjøring. Jeg kan heller ikke se noen knytning mellom Guttorm og Audun Eivindsønner på den ene side og Eivindsdøtrene på den andre. Verken Guttorm eller Audun Eivindsønner hadde så langt vi vet noen eiendeler i Vormster.

Audun bidro til å gi kjerkene, kannikene, prester, biskopen og seg selv - økte inntekter og mindre skatter. Han tok på seg en rekke oppgaver utenom sitt eget bispedømme, og har slik sett vært en av de mest aktive biskopene i Stavanger noen gang. Han var med på kongevalg, fredsforhandlinger med Agmund Bolt og traktatforhandlinger med England. I kjerka hadde han rang etter erkebiskopen. Han hadde oppgaven med å samle inn peterspenger fra Norge – en skatt til paven, deltok på kjerkemøter – hvor vi må tro at han var aktiv, samt medlem av minoritterordenen. Han drev handel mot Østersjøen.

Figur 8: Seglet til biskop Audun (Brøgger, 1915, side 209) med et værhode. Videre seglet til Guttorm Eivindson i 1444 (etter Klevenfeldt 68 II nr 48). Faye (1867, side 94) skrev at Adelsleksikonet sier at Audun tilhørte slekten Blix, og hadde et hvitt (sølv?) værhode på rød bunn i sitt segl. Det er tvilsomt om det er rett.

Faye (1867, side 94) skrev at Audun hadde en datter Margrete som var gift med Engebret Erikson til Helle i Ryfylke. De ble foreldre til erkebiskop Olav Engebretson. Daae (1899, side 252) skrev at denne opplysningen er ”ganske utrolig” – og avviser den. Det er nok ikke noe som tyder på at det er rett.

I henhold til en våpenbok i Universitetet i Oslo (Steinnes, 1942, side 324 med referanse til UiO 597 kv., våpen nr 15) brukte Brynjulf Brynjulfson (nevnt 1333-1347) og Gotskalk Samsonsons fedre det samme seglmerket som Audun Eivindson. Steinnes legger til at også tre andre vossinger: Halle på Rogn, Odd Halleson og Hallstein Disk brukte dette seglmerket. Om noen av disse var blant Auduns forfedre er ukjent.

Gunnar Eirikson

I 1420 (Lange, 1852, side 75) ble ”Gunnarus Erici” immatrikulert ved universitetet i Rostock. Det er rimelig å tro at det er Gunnar Erikson. Vi kan gjette på at han da var omkring 25 år gammel.

7.4.1428 i Stavanger (DN II nr 695), 25.6.1431 i Stavanger (DN I nr 733), 12.6.1440 i Bratten i Stavanger (DN IV nr 876), 23.9.1441 i Stavanger (DN IV nr 881) og 1.7.1443 i Stavanger (DN IX nr 289) var Gunnar Eirikson korsbror. Det er da rimelig å tro at Gunnar etter fullførte studier har blitt prest en eller annen plass i Stavanger bispedømme og kannik i Stavanger. Kolsrud (1925, side 59) mente det kunne være Hausken på Rennesøy. Han kan også ha vært prest før han dro til Rostock. Ut fra håndskriften har Vågslid (1989, side 698 og 699) funnet at Gunnar Erikson også skrev en del brev, men uten selv å være omtalt i teksten: 4.4.1435, 18.7.1436, 27.8.1436, 28.4.1438, 30.4.1438 og 9.6.1442 – det siste i Lødøse.

28.10.1440 i Krigen i Stavanger (DN IV nr 880) solgte Aslak Trondson 0,5 mannsverk i Nørsthus i Hopaldstad på Rennesøy til presten Gunnar Eirikson. 31.3.1445 i Stavanger (DN I nr 792) selger Olav Eriksen - abbed i Halsnøy kloster og Gunnar Erikson - kannik i Stavanger, tomta Mid-Kriken i Stavanger, til Henning Albrektson for en mark gull. Gunhild prestesøster hadde gitt dem tomta. Helle (1975, side 152) mente at Gunhild var den Gunhild som på Krigen i 1431 testamenterte en gård til domkapitlet.

14.11.1445 i Stavanger (DN IV nr 897) melder Stavangers korsbrødre til erkebiskop Aslak at deres biskop Audun Eyvindson var død. 3.11.1445 hadde de enstemmig valgt Gunnar Eirikson til biskop i jomfru Marie og sankt Svithuns bispedømme i Stavanger. De ba erkebiskopen stadfeste valget.

Vi møter så Gunnar som embetsmann i en del dokumenter. 25.2.1447 i bispegården i Stavanger (DN XXI nr 438) ga officialen i Stavanger tillatelse til et giftermål. Det var i nærvær av biskop Gunnar. 14.7.1447 (DN IV nr 901) stadfester kong Kristoffer for biskop Gunnar de privilegier og friheter som biskop Audun hadde. 3.8.1450 (Faye, 1867, side 98) var biskop Gunnar tilstede ved kroningen av kong Kristian i Trondheim. 7.8.1450 i Nidaros (DN VIII nr 343) avsa fem biskoper med blant annet Gunnar i Stavanger og proster ved de kongelige kapeller en voldgiftskjennelse mellom kong Kristian (I) og domkapitlet i Nidaros. Etter kroningen i Nidaros har Gunnar reist til Bergen. 29.8.1450 i Bergen (Munthe, 1836, side 344-346 og Wegener, 1856, side 30-32) gjorde riksrådet med blant annet biskop Gunnar i Stavanger en unionsavtale med kong Kristian. 29.8.1450 i Bergen (DN IV nr 921) og 23.9.1450 i Skersund (DN IV nr 924) tok kong Kristian biskop Gunnar, domkapitlet, prester, tjenere og gods i kongelig vern, og stadfestet alle deres eldre friheter og privilegier. Kongen stadfestet de retter og friheter, som kong Håkon har gitt biskop Askell, erkedegnen og korsbrødrene om byen Stavanger. Han får også rett på all utskyld av alt hans bispegods.

Vi ser også at Gunner fikk eller kjøpte en god del eiendommer. 11.7.1446 i Elgestraum i Kvinesdal (DN X nr 187) fikk biskop Gunnar og hans arvinger en månedsmatabol i Skartveit i Fister og avgiften for gården for 11 år. 21.10.1446 i Hinderå i Nedstrand (DN IV nr 898) kjøpte biskop Gunnar Eirikson 0,5 mannsverk i gården Hopaldstad på Rennesøy. 20.4.1447 i Stavanger (DN IV nr 899) kjøpte biskop Gunnar 4,5 månedsmatabol i nederste Hopaldstad på Rennesøy. 15.1.1448 (DN IV nr 902) kjøpte biskop Gunnar et halvt mannsverk i Hopaldstad på Rennesøy. 8.5.1447 (DN IV nr 900) fikk biskop Gunnar halvparten av gården Kvelland på Sjernarøy. 24.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 913) fikk biskop Gunnar gården Noteland i Avaldsnes til bønnehold.

En lang rekke dokumenter knyttet Gunnar Erikson oppkjøp av Vormster i Strand. 20.1.1448 i Stavanger (DN IV nr 903) kunngjør lagrettemannen i Ryfylke Gunnbjørn Arnsteinson at han avstår til sin frende biskop Gunnar 2,5 månedsmatabol i Lillestova i Vorster (i Strand). Vi får første gang et dokument som sier noe sikkert om Gunnars ætt. Han hadde da slekt i Ryfylke. 15.5.1449 i Hjelmeland (DN IV nr 907) ga Arnfinn Ormson til Gunnulf Torbjørnson og Torolf Gunnarson en månedsmatabol i de nedre husene på Vorster. 14.11.1449 på Hallingstad i Vikedal (DN IV nr 912) ga lagrettemannen Peder Arnvidson med samtykke av sin kone Gyri Eyvindsdatter en gave til biskop Gunnar. Det var så mye han eide i Vorster for sjelen til Gyris far og mor. 26.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 914) selger Kolbjørn Halvardson til biskop Gunnar og hans arvinger sine gårder Vormster, - i Duvehus og Nestehus. 26.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 915) ga lagrettemannen i Ryiæfylke Tore Eindridson med samtykke fra sin kone Sigrid Eivindsdatter, - gården Vormster til biskop Gunnar for sjelen til Sigris far og mor. 10.2.1450 på Madla (DN IV nr 916) kunngjør Geirmund Ånundson lagrettemann i Ryiafylke at hans hustru Margareta Eivindsdatter avstod hva hun eide i Vormster til biskop Gunnar. Det var til bønnehold for hennes foreldre og henne selv. 25.2.1450 i Stavanger (DN IV nr 917) kunngjør domkapitlet i Stavanger at det har avstått til biskop Gunnar, hva det eier i Vormster. Videre at kanniken Nikolas Hermundson, sokneprest på Strand avsto det presten eide i samme gård. 20.3.1450 i Runestad (DN IV nr 918) verdsatte seks lagrettemenn i Ryafilke: Gunnars, kjerkas og prestens del i Vormster til ikke mer enn to mannsverk. Det ble gjort på oppfordring av biskop Gunnar. 13.4.1450 i Stavanger (DN IV nr 919) gir Tore Gardson og hans hustru Ragnhild Eyvindsdatter hva de eide i Vormster til biskop Gunnar for sine slektningers sjeler. Om Tore Gardson, - se Gard Toresons familie. Vi ser altså at han samlet opp eiendeler i Vorster. Hvorfor han viste så stor interesse for denne gården vet vi ikke. 4.9.1450 (DN IV nr 923) utstedte erkebiskopen og biskopene med biskop Gunnar et avlatsbrev til de som hjalp sankt Olavskjerka i Vorster i Strand.

Figur 9: Seglet til Gunnar Erikson i 1450 og 1451 (etter Sollieds våpenbok VI nr 43)

21.7.1451 i Sedberg (DN IV nr 927) kjøpte biskop Gunnar 8 månedsmatabol i Vedeland i Årdal til for to sølvbeslåtte kniver. Det er siste gang vi hører om biskop Gunnar i live.

15.10.1453 i Bergen (DN III nr 824) er Syvardi utvalgt biskop i Stavanger, blant riksrådene. Gunnar Erikson var nok da død. 13.5.1454 i Vatikanet (DN XVII nr 609) skrev paven at biskop Gunnar var død.

Gunnar Erikson kjøpte og fikk en del jordegods som gaver:

a) Hopalstad på Rennesøy (1440, 1446, 1447 og 1448),

b) Skartveit i Fister (1446),

c) Kvelland på Stjernerøy (1447),

d) Vorster i Strand (1448, 1449 og 1450),

e) Vedeland i Årdal (1451),

f) Noteland på Avaldsnes (1449)

Jeg har ikke klart å finne gårdene omtalt i rimelig kort tid etterpå, - for å se hvem som kan ha vært arvinger til Gunnar Erikson. Omkring 1618 (Hodne, 1986, side 75 og Austrumdal, 1939, side 8) tilhørte 4 løper i Vorster til Krigens prebende ved domkjerka i Stavanger. Gunnar Erikson har da mest trolig gitt Vorster til kannikene.

Vi ser at Gunnbjørn Arnsteinson i Ryfylke omtaler Gunnar Erikson som sin frende - slektning. Helle (1975, side 152) skrev at Gunnar Erikson trolig var sønn til lagmannen Erik Gunnarson. Han begrunner det med at Gunnar Erikson eide i Krigen i Stavanger som Erik Gunnarson også hadde eid i. Det er også trolig at kanniken Olav Erikson i Stavanger, som senere ble abbed på Halsnøy kloster var broren. De solgte Krigen sammen i 1445 og er omtalt sammen i flere dokumenter. De hadde også begge duer i sine seglmerker. Seglmerket til Erik Gunnarson er ukjent.

Sigurd Bjørnson

22.6.1426 i Rom (DN XVII nr 453) godkjenner paven en søknad fra studenten Sigurd Bjørnson om et prebende i Oslo domkjerke og soknekjerka Tune med Borg, Glymheim og Hollaby, som ble ledig da Audun Eivindson ble biskop i Stavanger. Det er mulig at Sigurd Bjørnson var en slektning til Audun Eivindson. Vi får tro at Sigurd Bjørnson er født omkring 1405.

13.7.1434 i Vordingborg (DN I nr 746) er Sigurd Bjørnson kapellan hos kong Erik. Før 13.12.1436 i Oslo (DN VI nr 465) var Sigurd Bjørnson korsbror i Oslo. 22.8.1440 i Oslo (Taranger, 1912, side 188) og 25.11.1440 i Akershus (DN V nr 700) var Sigurd Bjørnson prost i Bergen og medlem av riksrådet. I 1447 (Klevenfeldt 54 I.5.B. VI nr 220) var Sigurd Bjørnson kannik i Oslo. Han var nok da trolig kannik både i Oslo og Bergen.

15.10.1453 i Bergen (DN III nr 824) underretter Norges riksråd paven om følgene av at han hadde valgt utlendingen Henrik Kalteison til erkebiskop i Nidaros. De ville at Henrik Kalteison frivillig skulle nedlegge sin verdighet, siden folket var fast bestemt på ikke å anerkjenne ham. De ville heller falle fra (til den gresk ortodokse kjerka?). De forsikret at beskyldningene mot Marcellus var oppdiktet. Blant riksrådene var Syvardi (Sigurd Bjørnson) – utvalgt biskop til Stavanger.

13.5.1454 i Vatikanet (DN XVII nr 609) utnevner paven erkepresten i Oslo Sigvard, - til biskop i Stavanger. Paven skrev at han gjorde det selv om at han ikke ønsket Sigurd. Sigurd var valgt av domkapitlet, etter den avdøde biskop Gunnar. 13.5.1454 i Rom (DN XVII nr 608 og DN IV nr 933) anbefalte paven til kongens bekreftelse at erkeprest i Oslo Sigvard Bjørnson skulle bli biskop i Stavanger. Grunnen til at paven ikke ønsket Sigurd vet vi ikke, men kan det være brevet av 15.10.1453 - der Sigurd var med og klager på pavens valg av erkebiskop. 18.5.1454 i Vatikanet (DN XVII nr 610) bevilger paven en søknad fra Trond Kjetilson - kannik i Stavanger, om å få Tune prestegjeld i Oslo bispedømme og sankt Nicolai alteret i Oslo domkjerke som ble ledige da Sigvard ble biskop i Stavanger, - mot å oppgi soknekjerka i Vinje (Suldal). Dette dokumentet beskriver de stillingene som Sigurd hadde. En kan da spør seg selv hvorfor en prest på Østlandet blir valgt til biskop i Stavanger. Det kan ha vært hans personlige kvaliteter, men kanskje mer trolig slektskap.

Vi møter Sigurd så som biskop i en del brev: 19.8.1455 i Oslo (DN XXI nr 478), 31.8.1456 i Bergen (DN VI nr 552), 30.7.1457 i Aurdal i Valdres (DN I nr 842), 19.1.1458 i Skara (DN III nr 842), 21.1.1458 i Skara (DN IV nr 941 og DN XIII nr 126), 19.8.1458 i København (DN XVI nr 200), i 1459 (Hodne, 1986, side 250), og 21.8.1460 eller 1461 i Oslo? (DN II nr 833).

Biskop Sigurd kan også knyttes til eiendomshandel, men på langt nær så mange som sine to forgjengere. 29.4.1457 i Stavanger (DN XXI nr 483) kunngjør biskop Sigurd i Stavanger at biskop Audun hadde solgt Osmund Areson gården Apeland i Gjerstad sokn. 4.3.1461 i Stavanger (DN IV nr 949) pantsatte Øystein Askelson til biskop Sigurd i Stavanger sin gård Åmsland i Tonstad for fire mark gull i bøter for udåd mot sin sokneprest og for hor. 4.7.1467 i Stavanger (DN XV nr 91) ble det makeskiftet som biskop Sigurd (Bjørnson) gjorde med Tore på Berge i Høle stadfestet. Tore fikk en del av Haukelid i Høle og Stavangers bispestol en del i Holte i Strand. Når makeskiftet ble gjort ble ikke oppgitt.

Sigurd Bjørnsen hadde et seglmerke som har vært tolket som en hummerklo eller som et fuglenebb. Faye (1867, side 101) og Brøgger (1915, side 222) skrev at biskop Sigurd hadde en hummerklo i sitt segl. Valand (1963a, side 16) mente at det var et fuglenebb. Munthe (1835, side 343) mente at væpneren Asgaut Bjørnson – ut fra sitt seglmerke kunne være bror til Sigurd Bjørnson. Asgaut Bjørnson er kjent i et dokument fra 1452 (DN XI nr 174).

Figur 10: Seglet til Asgaut Bjørnson i 1452 (Munthe, 1835, figur 61) og Sigurd Bjørnsons segl fra 1447 (etter Klevenfeldt 54. I.5. B nr 520). Videre Erichsens (PA 110, pakke 20, side 233) avtegning av Sigurd Bjørnsons segl, som han oppgir er fra 1447 og 1458.

Høsten 1463 (DN XVII nr 1081) skrev kong Kristian til paven at biskop Sigurd var død. Sigurd døde nok da i 1462 eller 1463. Sigurd må en kunne si var en rimelig anonym biskop. Han fikk heller ikke noen lang periode som biskop.

Alf Torgardson

Brøgger (1915, side 225) og Kolsrud (1925, side 59) skrev at faren var Torgar Alfson til Fole - rådmann i Tønsberg. Hva som er kildegrunnlaget er ukjent for meg.

I 1422 (Lange, 1852, side 75) ble Alverus Torgardi innmatrikulert ved universitet i Rostock. 4.8.1433 på Elin (DN I nr 743) var Alf Torgardson vitne. I 1437 (Kolsrud, 1925 side 59) besøkte han kjerkemøtet i Basel, som en av to utsendinger fra Norge. Trolig var det biskop Audun Eivindson i Stavanger som betalte reisen (jamfør DN IV nr 863). I 1442 (Kolsrud, 1925, side 59) ble broren Gunnar Torgardson biskop i Hamar.

Alf Torgautson var prost i Apostelkjerka i Bergen og riksråd i 1441 (Faye, 1867, side 102), i 1442 (NM I, side 569), i et dokument som er fra perioden 1442-1450 (NM I, side 572), 4.12.1444 i København (DN VIII nr 324) og i 1450 i Bergen (Munthe, 1836, side 344-346).

1.2.1454 i Bergen (DN IV nr 931 jamfør DN IV nr 986) pantsette Eilif (Jonson) Hjerne gården Lund på Stjernerøy til prosten ved Apostelkjerka Alf Torgardson.

Høsten 1463 (DN XVII nr 1081) anbefaler kong Kristian I til paven den norske magister kappelanen Alv (”Adolphum”) fra Bergen som biskop i Stavanger etter Sigurd som var død. 29.9.1463 i Bergen (DN I nr 864) var Alf Torgardson - prost i Bergen og electus i Stavanger blant vitnene ved en eiendomshandel. 10.11.1463 i Rom (DN XVII nr 1082) utnevner paven Alv til biskop i Stavanger.

6.3.1464 (Johnsen med flere, 1918, side 467) omtaler biskop Jon i Skålholt seg som ”prelatus ecclesie Stavangrensis” – utvalgt til biskop i Stavanger. Det har da vært to mann som anså seg selv som utvalgt til biskop i Stavanger. Det kan være at kannikene i Stavanger har valgt Jon, men at paven bestemte noe annet. Vi ser også at det går lang tid før biskop Audun får betalt sine gebyrer til paven. Det kan også ha sin årsak i usikkerheter i hvem som egentlig skulle bli ny biskop i Stavanger, eller at Alv har mistet stillingen som følge av manglende betaling av avgiftene. 19.4.1464 i Rom (DN XVII nr 1084) forplikter Alv - utvalgt biskop av Stavanger, seg til at betale hovedavgiften og de fem mindre avgifter til kammeret og kardinalkollegiet. 13.8.1464 i Rom (DN XVII nr 666) mottar den pavelige skattmester hovedavgiften til kammeret av den utvalgte biskop Alv av Stavanger. 2.5.1466 i Rom (DN XVII nr 1086) betaler biskop Alv av ”Stavanger i Irland" (!) hovedavgiften og de fem mindre avgifter til det pavelige kammer og kardinalkollegiet. Geografikunnskapene i Roma var nok mangelfulle.

6.10.1466 (Faye, 1867, side 103 – med referanse til Lange, side 575) beseglet han et makeskiftedokument. 4.7.1467 i Stavanger (DN XV nr 91) stadfester biskop Alf (Torgardson) det makeskiftet, som hans formann biskop Sigurd (Bjørnson) gjorde med Tore på Berge i Høle sokn. 9.9.1467 i Eik i Sokndal (DN IV nr 963) kvitterer biskop Alf Asbjørn Leifson for regnskapet som kjerkeombudsmann. 11.9.1468 i Sokndal (DN XII nr 237) kunngjør biskop Alf i Stavanger at han tillot soknepresten i Sokndal Torleif Gunnarson å gjøre et makeskifte. 8.9.1476 i Valle (DN XV nr 101) kvitterer biskop Alf (Torgardson) Tore Aslakson for tre års kjerkeombud over Spangereids kjerke.

I 1477 (Faye, 1867, side 103 med referanse til ”Nor III, 3.63” og Brøgger, 1915, side 226) hadde hanseatene tatt livet av ni av biskop (Alfs) menn. 13.7.1478 (DRA, Langebæk, XIV, B12) var Alf Torgardson i Oslo.

27.10.1478 i Stavanger (DN IV nr 987) skrev biskop Alf sitt testamente. Han ga gaver for sin grav og sjelemesser i domkjerka, samt fordelte sitt bo. Mellom mottakerne av gavene finner vi alteret for døperen Johannes som fikk Ormstad i Eigersund og Lund i Stjernerøy - med forutsetning av at presten ved alteret hadde to messer hver uke for hans sjel. Alfs søster hustru Margareta Torgardatter fikk tre spenner og en sølvskål hvor sankt Olavs bilde var inngravert. Amund Jonson Alfs søstersønn fikk et sølvbeslått horn som kalles Tjellen og en sølvskål som han fikk av sin bror biskopen i Hamar (Gunnar Torgardson). Presten Guttorm (Guttorm Monsson) - Alfs frende fikk en sølvskål.

Med bakgrunn i testamentet kan en også sette opp følgende slektstavle. Hvordan slektskapet var med Guttorm Monsson er ukjent. Det som er i parentes er fra andre kilder:

Figur 11: Slektstavle for biskop Alf Torgardson i Stavanger.

25.8.1481 fikk Stavanger en ny biskop. Alf Torgardson var nok da død.

Alf Torgardson eide altså Lund i Stjernerøy (1454 og 1478) og Årstad i Egersund (1478).

Han ga det bort ved sitt testament. Det er ikke noe som tyder på at han hadde livsarvinger. Årstad ser vi var i privat eie hundre år senere. Det kan da være at Alf bare eide en del av Årstad.

Figur 12: Seglet til Alf Torgardson som prost i Bergen i 1450 (etter DRA, Klevenfeldt, privatarkiv). Brøgger (1915, side 225) skrev at seglet til Alf Torgardson var et kronet mannshode omgitt av en krans med vekselvis roser og oksehoder. Mens Klevenfeldt har tegnet det uten oksehoder.

Eilif Jonson

Kolsrud (1925, side 59) skrev at Eilif Jonson var søstersønn til Alf Torgardson. Han er trolig bror til Amund Jonson, som vi kjenner fra testamentet til Alf Torgardson (Munthe, 1836, side 608) – se figur 11.

25.5.1458 (Lange, 1852, side 77) ble ”Elavus Johannis” innrullert ved universitetet i Rostock. Det var trolig Eilif Jonson. Vi kan gjette på at han da var omkring 25 år gammel. I 1475 (DRA, Langebæk, XIV, B12) er Eilif Jonson omtalt som mester Eilif. Han tok da trolig magistergraden i Rostock. 1.12.1471 i Balke (DN I nr 895) kunngjør to lagrettemenn på Toten, at mester Eilif (Jonson) stevnet Lasse Mus til Hamar for gården Teksnes i Våler, samt for hovedtiende og kosthold. I perioden 1471 til 1480 eller 1481 (Munthe, 1836, side 608) var Eilif Jonson kannik på Hamar. Han var også (Kolsrud, 1925, side 60) sokneprest på Hov på Toten i 1470-årene.

Vi møter Eilif Jonson som riksråd: 25.8.1481 i Bergen (DN V nr 9l5), i juli og august 1482 (Faye, 1867, side 104) og 25.7.1489 i København (DN II nr 955) og i 1498 i København (Faye, 1867, side 106).

Eilif kom fort i konflikt med sine kanniker, og snart også med folk i Agder. 8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) falt det dom mellom biskop Eilif og domkapitlet om Lødebek med kvernhus i Vår Frues sokn. Det ble tildømt biskopen. 31.7.1486 i Bergen (DN I nr 951) forlikte erkebiskop Gaute seg med folkene på Agder, som ved to ombudsmenn hadde klaget over geistligheten. Biskop Eilif signerer brevet.

3.8.1487 i Bjelland (DN XV nr 110) kvitterer biskop Eilif for et regnskap. 20.8.1492 uten at sted er oppgitt (DN I nr 975) kunngjør biskop Eilif at Gunnulf Olavson på egne, konas og barns vegne har søkt og fått hans tilgivelse, fordi de ikke hadde gravet opp den fredløse Sveinung Aslakson av kjerkegården, slik at liket nå må bli liggende. Likeledes gjorde de opp biskopens krav på landskyld.

23.2.1494 i Oslo (DN II nr 978) gir væpneren Mons Peterson på sin hustrus Greta Heynesdatter vegne Henrik Kummedike sin fullmakt å innkreve 1400 stykker gull og 112 nobler hos biskop Eilif i Stavanger og to kister med klær hos rådmann Erik Erikson. Hermann Kremer - borger i Oslo, hadde gitt dem i forvaring, før reisen til Skottland hvor han omkom.

I 1502 (Hodne, 1986, side 250) skrev biskop Eilif et brev om et makeskifte i Vanse. 14.6.1503 (KA, regeste) stadfestet biskop Eilif et jordskifte. 13.9.1507 i Bergen (DN XXI nr 700) skrev blant annet biskop Eiliv et brev om Nonneseter kloster. Fra 1508 i Bygland (DN V nr 1003) kjenner vi et dokument, som er en del skadet, slik at en ikke kan lese all teksten. En kan likevel lese at gården Fjelestad ble pantsatt til biskop Eilif.

I 1508? i Oslo (DN VI nr 649) ble det satt opp et testament. Det er sterkt ødelagt. Utgiverne av Diplomatarium Norvegicum mente likevel at det kunne være testamentet til Eilif Jonson. Daae (1899, side 260) og Brøgger (1925, side 229) avviser imidlertid at det kan være rett. Ingen av de personene en skulle forvente å finne i testamentet stemmer med det vi ellers vet om slekten til Eilif Jonson.

Figur 13: Slektstavle for biskop Eilif Jonson i Stavanger – jamfør også figur 11. Faye (1867, side 104) skrev at biskop Eilif Jonson var sønn til Jon Amundson på Evje og Margrete Torgautsdatter. Vigerust (1999a, side 26) skrev at biskop Eilif Jonson var sønn til Jon Eilifson på Evje (nevnt 1436-1471) og Margrete Torgautsdatter av ”Fåle”-slekten (nevnt i 1478). Farfaren var Eiliv Torgautson på Evje (nevnt 1388-1422) og Gunhild Sigurdsdatter (Bolt). Oldefaren var Torgaut Jonson (nevnt 1350-1373) og tippoldefaren Jon Smør (nevnt 1320-1350).

13.4.1511 i Kvislen (DN III nr 1051) kvitterte biskop Eilif i Stavanger Asle Haldorson for hans ombud som verge for Hol kjerke (i Hallingdal).

9.5.1513 i Vatikanet (DN XVII nr 808) utnevner paven Hoskuld til biskop av Stavanger. Eilif Jonson må en da tro er død mellom 15.7.1512 og 9.5.1513.

I 1543 i Stavanger (DN XVI nr 611) bevitnet seks menn at avdøde biskop Eilif (Jonson) gjorde makeskifte med Gunnar Gunnarson slik at Eilif fikk halvdelen av gården Idsø i Strand, mens Gunnar fikk Gjøse med Tou ødegårder i Høle sokn. Når dette skjedde får vi ikke vite.

15.7.1512 Stavanger (DN I nr 1035) ga biskop Eilif (Jonson) Jon Eilifson og hans hustru Sigrid Endridsdatter og deres ekte barn sitt arvegods. Det var hele Evje og Evje gods i Rygge, med unntak av Rodestad i Råde. Det skal Stavanger domkjerke ha inntil de 300 danske mark som Jon lånte, er betalte av landskylden. Videre erkjenner biskopen at Jon Eilifsons ekte barn var hans nærmeste arvinger. 15.12.1494 (Jørgensen og Saletnich, 1999, side 61) gir pavestolen sin tilgivelse til presten Jon Eilifson i Stavanger bispedømme. Han hadde drept presten Peter Olavson. Det kan ha vært sønnen til biskop Eiliv, men som Jørgensen og Saletnich skrev er det nok lite trolig. 1.8.1514 i Oslo (DN I nr 1043) ble Evje gård og gods delt mellom hustru Anna (Ottesdatter) - Amund Jonsons enke, og Jon Eilifson, uekte sønn av biskop Eilif Jonson i Stavanger. I august 1515 i København (DN VII nr 539) omtales adelsmannen Johannes Elaui (Jon Eilifson?) i et brev. I Bergen høsten 1519-vår 1520 (DN XXII nr 123) satt Jon Eilivson fanget i Bergen. Han skrev til kongen. Allmuen i Ryfylke ba ham om at reise til kongen for å få nedsatt skattene. På veien til kongen ble han arrestert. En gang i perioden oktober 1519 til sommeren 1520 (DN XXII nr 125) hadde Jon Eilifson kongens brev på at bare kongen eller den kongen selv befaler skal dømme ham. Jon Eilifson døde i Bergen (DN I nr 1075) og trolig ble halvdelen av hans eiendeler tildømt kongen. Vi ser at kongen også overtok halvdelen av Evjegodset (DN I nr 1075). Det er da rimelig å tro at han har blitt dømt til døden, men uten at det er noen samtidige kilder som bekrefter det. Hvem som var mor til Jon Eilifson er ukjent.

Figur 14: Seglet til Eilif Jonson (Munthe, 1835, side 346 nr 82). Det ble ikke oppgitt når han brukte seglet.

Hoskild Hoskildson

Det er skrevet en god del om Hoskild, som ble den siste katolske biskopen i Stavanger før reformasjonen. Den mest omfattende og beste sammenstillingen finner en hos Kurseth (1985).

Hoskild Hoskildson skrev navnet sitt på ulike måter. Vi ser også at andre bruker ulike skriveformer. Det han bruker mest er Hoskild og på latin Oskoldus. I den eldste kilden vi har ble navnet skrevet som Eschildus Eschildi. Det kan tolkes som Eskild Eskildson eller Aslak Aslakson. Vi ser blant annet at erkebiskop Aslak Bolt skrev navnet sitt som Eskildus når han skrev det på latin. Når en så skal prøve å finne faren, - har en i utgangspunktet et stort utvalg med navn en bør sjekke.

Vi ser også at Hoskuld brukte bokstavene ”qS” i sitt segl. Det kan bety Oskulds-Son, men S-en kan her hvor det bare er to bokstaver - også vise til et familienavn. 11.8.1491 (Lange, 1852, side 80) ble ”Eschildus Eschildi” fra Norge innmatrikulert ved universitetet i Rostock. Med bakgrunn i at Hoskuld Hoskuldson ble immatrikulert ved Universitetet i Rostock i 1491, mente Kurseth så at Hoskuld kunne være om lag 25 år – og dermed født omkring 1466. 15.7.1512 Stavanger (DN I nr 1035) var erkedegnen mester Hoskold Hoskuldson vitne. Når han er omtalt som ”mester” viser det til at han hadde tatt magistergrad – da trolig i Rostock.

Kurseth (1985) skriver at de fleste norske biskopene på 1400- og 1500-tallet ble rekruttert fra et knapeadels- eller bondeadelsskikt. Hun mente derfor at det var grunn til å tro at Hoskuld Hoskuldson også kom fra dette skiktet. Navnet Hoskuld forekommer i noen dokumenter på Østlandet i perioden 1420-1520. Kurseth viser til at Gustav Indrebø (Norsk målsoga, side 201) skrev at Hoskuld har mange ”norskheter” og merker fra talemålet i Stavanger. Kurseth viser til Egil Pettersen (Språkbryting i Vest-Norge, 1450-1550) som mente at en måtte være forsiktige med å slutte med grunnlag i skriftspråket til talemålet, men mente at Hoskuld hadde målmerker fra Ryfylke. I et brev fra Egil Pettersen (av 14.3.1983) til Unni Kurseth skrev han at antakelsen om at Hoskuld Hoskuldson var fra en lavadelig slekt fra Ryfylke var rimelig.

Eide så biskop Hoskuld Hoskuldson noe jord? Jeg har prøvd å lete i kildene jeg har, og funnet følgende steder der Hoskuld kan ha eid jord:

i) I 1521 (NRJ II side 630) hadde biskopen i Stavanger en gård på Strandsida i Bergen. 18.11.1529 i Stavanger (DN III nr 1121) skrev biskop Hoskuld til Eske Bilde om en konflikt om Stavanger domkirkes tomt i Bergen. 27.11.1536 (DN XII nr 568) omtales biskop Oskulds herberge i Bergen. Stavangerbiskopen hadde alt i 1472 en eiendom i Bergen (Lorentzen, 1952, side 260). Dersom det var den samme eiendommen så var det ikke Hoskild sin private eiendom.

ii) 24.11.1533 (Kurseth, 1985, side 52) skrev Hoskild til Eske Bille. Brevet er skrevet på hans gård Bru. Daae (1899, side 284) skrev at biskopene i Stavanger skrev flere dokumenter på Bru. Han skriver at det har vært gjettet på at Bru kunne være biskopenes feriested. Bru var senere i kongens eie, og ble forlent bort i andre halvdel av 1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet eide bispestolen i Bru (Kiellands samlinger pakke 11-2). Det kan være at Bru ble ekspropriert etter Hoskilds død, men også at det var bispeembetets eiendom. Jeg har likevel ikke klart å finne at noen av de andre biskopene skrev noe brev på Bru! Det er også en Bro i Kinn i Sunnfjord som biskopen i Bergen eide (jamfør DN IV nr 1086 og DN XVI nr 303). Det kan være at Daae har vist til feil gård.

iii) I 1537 i Stavanger (DN VI nr 733) ga biskop Hoskild tilbake til Geirlaug Sveinsdatter hennes odel i gårdene Ask og Vodle (Vaule) i Ryfylke, som han en tid har hatt i sin besittelse. Igjen er det uvisst om det var noe Hoskild hadde i funksjon av biskop eller privat. Både Ask og Vaule er kjent i flere dokumenter – se under Geirlaug Sveinsdatter.

iv) 13.7.1561 i Loga i Feda (KA, regeste) innløste Stig Bagge Brynjulf Ulfson odel i Loga fra Biskop Hoskuld i Stavanger. 8.2.1562 (KA, regeste) ble det vitnet at Bjørn Åsulfson ble truet til å gi Hoskuld gården Loga. Trolig hadde Hoskuld da fått Loga og vi kan ikke bruke det i letingen etter hans slekt.

v) 8.8.1607 (NHD for 1607, side 83-85) var det en sak om en tomt i Stavanger. Biskop Hoskuld hadde hatt en smie og et naust. Det ble da oppgitt at Tord Rod, hadde tatt alt som lå under biskopen og lagt det under kongen. Igjen er det uvisst om det er i funksjon av biskop eller som biskop at Hoskuld eide dette. Her er det nok mest trolig at det er i funksjon av biskop, men uten at vi kan være helt sikre.

Konklusjonen i forhold til spørsmålet om biskop Hoskuld Hoskuldson eide noe jord er usikkert.

9.5.1513 i Vatikanet (DN XVII nr 808) utnevner paven den tidligere erkedegn i Stavanger - Hoskuld, til biskop av Stavanger. Kannikene hadde valgt ham til sin biskop. 16.6.1513 i Rom (DN XVII nr 1175) forplikter den utvalgte biskop Oskoldus, seg til å betale hovedavgiften og de fem mindre avgifter til kammeret og kardinalkollegiet. 19.6.1513 i Rom (DN IV nr 1062) ble Hoskold viet til biskop av Stavanger av erkebiskop Jeremias av Krain.

Vi møter Hoskuld i en del dokumenter som administrator og biskop i sitt bispedømme: ca. 6.12. - en gang mellom 1513 og 1537 (DN XXI nr 832) og 26.3.1514 i Gjerstad (DN XXI nr 716) og 2.7.1517 i Stavanger (DN IV nr 1074).

Hoskuld møtte også opp på møter mellom biskopene. 12.7.1514 i Oslo (DN I nr 1040) og i begynnelsen av 1522 i Bergen (Faye, 1867, side 110).

Vi møter også Hoskuld som riksråd i perioden fram til 1523: i 1514 i Oslo (NM I side 141), 29.7.1515 i København (Kjellberg, 1995, side 79-80), 16.8.1515 i København (Reitzel-Nielsen, 1978, side 149) og 18.8.1515 i København (DN VI nr 659). Det norske riksrådet ble ikke innkalt til møter i 1514 og 1523. De møtene som var – ble altså avholdt i København.

Hoskuld kom tidlig ut i en alvorlig strid med abbeden på Utstein kloster. I august 1515 i København (DN VII nr 539, Lange, 1856, side 384-386 og Kurseth, 1985, side 44) kunngjør abbed Henrik Benediktson i Utstein, på latin alle de forfølgelser, som han og hans kloster hadde lidd på grunn av biskop Hoskuld i Stavanger, og som han nå påtaler. Brevet var trolig til paven (Lange, 1856, side 384). I august 1515 i København (DN VII nr 540) beklager abbed Henrik av Utstein seg for kong Kristian II over den behandling, han og hans kloster hadde lidd av biskop Hoskuld. Henrik var blitt ført til Stavanger og satt ”i tårn og jern” i blodig tilstand. Hoskuld hadde beskyldt Henrik for å være kjetter. Han sendte også sine folk til Utstein og arresterte en kvinne. Han torturerte henne og fikk henne til å lyve på Henrik og seg selv. Så sendte han kvinnen til Sverige. 24.8.1515 (DN I nr 1047) påla kongen seks geistlige å dømme i tvisten mellom biskop Hoskold og abbed Henrik av Utstein. Vi kjenner ikke hva dommen gikk ut på.

Omkring 1.10.1519 (Kjellberg, 1995, side 128) ble biskopen i Stavanger bedt om å betale for 40 krigsfolk. I skattelista for 1519-20 (NRJ II side 547-548) står det at Jørgen Hansson på Bergenhus fikk kjøtt og saltede oksehuder fra åtte naut fra biskopen i Stavanger. I et brev mellom oktober 1519 og sommeren 1520 (DN XXII nr 126) ba Jørgen (Hansson) i Bergen om at kongen ikke avgjorde striden med Hoskuld før han hadde fått anledning til å forklare seg. Hoskild hadde da klaget til kongen over Jørgen. Hva striden gikk ut på vet vi ikke, men Hoskuld klarte altså i sine første år å legge seg ut med både abbeden på Utstein og med lensherren på Bergenhus. Skal en gjette på årsakene til striden med Jørgen Hansson, kan det være henrettelsen av Jon Eilivson, som var sønn til den tidligere biskop Eilif Jonson. Det kan også være knyttet mot saken om Orm Erikson, som var i slekt med Hoskuld.

25.7.1521 i Stavanger (DN III nr 1085) ber biskop Hoskuld i Stavanger kong Kristian II om friheter og beskyttelsesbrev for sin kjerke, som var forfalt på grunn av pest og høy dødelighet.

29.5.1522 (NRJ III side 477) ble det sendt brev fra Bergenhus til biskopen i Stavanger. 5.8.1523 i Roskilde (DN XII nr 299) anmoder Kong Frederik I blant annet biskop Hoskold i Stavanger om å slutte seg til hans parti og påvirke innbyggerne i Norge til å velge ham til konge, slik det var gjort i Danmark. De skulle i så fall beholde sine bispedømmer og få nye forleninger. 29.12.1523 (DN V nr 1039) var biskop Hoskold i Bergen. Samme år ser vi at (Knudsen, 1836, side 328-329) biskopen i Stavanger hadde forlening med Midtsyssel og Råbyggelaget. Det vil si Setesdalen med omliggende områder. Han er ikke ført med noen avgift og hadde det nok da avgiftsfritt. Henrik Krummedike hadde hatt disse lenene tidligere (Brøgger, 1915, side 236).

15.6.1524 i København (DN VII nr 580) utnevner kong Frederik (I) riksrådene erkebiskop Olav av Trondheim, biskop Hoskuld, Olav - utvalgt biskop av Bergen, samt Vincents Lunge til å være stattholdere i Norge nord for Lindesnes. 5.8.1524 i Bergen (DN IX nr 532) sier det norske riksrådet med blant annet Hoskuld, opp troskapen til kong Kristian II. Riksrådet vil nå velge en ny konge.

Vi finner så Hoskuld i noen riksrådsmøter: 9.8.1524 i Bergen (DN VI nr 696), 20.8.1524 i Bergen (DN XXII nr 130), 22.8.1524 i Bergen (DN XVIII nr 294), 23.8.1524 Bergen (DN I nr 1067), 23.8.1524 i Bergen (DN IX nr 534), 3.9.1524 (DN VII nr 591) og 24.11.1524 i Riberhus (DN VII nr 594). 21.3.1528 i Gottorp (DN IV nr 1090) tar den utvalgte konge Frederik I biskop Hoskold, hans kjerke, folk og gods i kongelig vern.

Høsten 1526 (DN IX nr 572) klaget Vincents Lunge på Erik Ormson. Hadde det ikke blant annet vært for biskopen av Stavanger, så hadde Erik blitt stilt for retten. Hoskild har da holdt en vernende hånd over Erik Ormson. 23.6.1529 Stavanger (DN II nr 1093) anmoder biskop Hoskold Esge Bilde om å betro den nye lagmann i Ryfylke Nils (Klausson) jude også Agder lagstol, som allmuen der ønsket. Hoskild ber Esge også holde den fordømte vanntro og Lutheri ute av stiftet. Det virket ikke som om Hoskild støttet opp under Erik Ormsons ønske om å bli lagmann.

Fra 1529 kommer Stavanger og biskop Hoskuld i en krigsliknende situasjon. Den tidligere kongen Christian II setter i gang plyndringer i sitt gamle rike, siktemålet var å overta som konge igjen. På denne tiden begynner også tilhengerne av Luthers lære å gjøre seg gjeldene. Vi ser at Hoskuld klager på dem (DN II nr 1093, DN XXII nr 210, DN VIII nr 650 og DN XXII nr 153). Folkene til kong Christian II lå med skip sør på landet. 28.5.1529 i Bergenhus (DN XIII nr 524) melder Esge Bilde til biskop (Høskuld) sin ankomst til Bergenhus, hvor han skal være kongelig befalingsmann. Han ber biskopen om å stå ham bistå ham. 7.2.1530 i Stavanger (DN IX nr 653) forklarer biskop Hoskuld til Esge Bilde, at han ikke kan sende folk til Lista. Han omtaler sin uenighet med Mogens Gyldenstjerne. Videre forteller han om kong Kristian II’s forventede angrep. Han sender med Tord Rød en del sølv. 8.3.1530 (DN XXII nr 153) takker biskop Hoskild for advarselen om fiendtlige angrep. Han har pålagt fogden å stille med vakt på vetene. 8.6.1530 i Stavanger (DN VIII nr 633) bekrefter biskop Høskuld å ha mottatt Esge Bildes brev om sjørøverne som hadde angrepet fogden Stig Bagge. De hadde nå dratt sørpå. Omkring 1530 (DN VIII nr 639) ble det laget en opptegnelse på hva kong Kristian II’s tilhengere hadde tatt fra blant annet biskop (Hoskold). 11.11. i 1526, 1530 eller 1531? på Lista (DN XV nr 322) beklager presten Andreas Laurensson seg for biskop Hoskuld. Kong Kristians folk hadde fratatt ham all den mat og øl han hadde gjort klart til biskopens ankomst, samt hans egen vinterkost.

6.8.1530 i Kallundborg (DN IV nr 1093) tar kong Frederik I biskop Hoskold, hans kjerke, domkapitlet, folk og gods i kongelig vern, samt stadfester alle av tidligere privilegier, til landbol, all leie for småfiske, store fiskevann, jorder, laksefiske, skoger og alt annet gods som tilhørte Stavanger domkjerke.

15.7.1531 (DN VIII nr 649, jamfør DN VII nr 686 og DN VIII nr 650) var biskop Høskuld i København. 4.12.1531 (DN XXII nr 200) skrev Hoskild at han har vært på reise til Agder. Det kan ha vært på veien hjem fra København. 6. eller 7.2.1532 (DN XXII nr 203) skrev Hoskild at han har gitt penger og annet til kong Kristians høvedsmann Mikkel Jude. Det var ikke for å støtte kong Kristian, men av frykt for skipene under sin reise til Agder året før.

I første halvår 1532 har vi en lang rekke med brev til og fra biskop Hoskuld om striden og krigshandlingene da kong Kristian (II) prøvde å ta kontrollen over Norge. Partene prøvde å få med seg Hoskuld på sin side, men han ønsket ikke å være part i stridene. Det var: 14.2.1532 i Stavanger (DN XVI nr 551), 16.2.1532 i Lungegård (DN XVI nr 552), 17.2.1532 i Bergen (DN XVI nr 553), 20.2.1532 i Bergenhus (DN XIII nr 586), palmesøndag 1532 (Brøgger, 1915, side 246), 10.5.1532? i Stavanger (DN XVI nr 556), 12.6.1532 (DN XXII nr 207) og 6.7.1532 i Stavanger (DN IX nr 704). I juli 1532 ble kong Kristian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. De som hadde støttet kong Kristian - som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. Hoskuld som ikke ville ta stilling striden, fikk et forklaringsproblem de neste årene. Høsten 1532 og i 1533 ble det skrevet en rekke brev om Hoskuld, samt til og fra Hoskuld, der han måtte forklare seg: 17.10.1532 (DN XXII nr 220), 18.10.1532 (Kurseth, 1985, side 147), 4.3.1533 (DN XXII nr 233), 29.3.1533 (DN XXII nr 237), 30.3.1533 (DN XXII nr 238), 4.4.1533 i Stavanger (DN XVI nr 557), 1.8.1533 i Hamar (DN X nr 665) og 24.11.1533 på Bru (Kurseth, 1985, side 52).

Vi møter så Hoskuld i noen dokumenter til som biskop og riksråd: 29.9.1533 i Oslo (Kjellberg, 1995, side 361), 19.4.1534 (Kurseth, 1985, side 55-56) og 5.4.1535 i Stavanger (DN X nr 681, jamfør DN XI nr 613).

Vi får så et nytt kongevalg og igjen er Hoskuld utenfor. 8.5.1536 i Bergenhus (DN XII nr 565) skrev Eske Bilde at hele det norske riksrådet har valgt Kristian (III) til konge. Unntaket er biskop Hoskuld - som ikke hadde uttalt seg. 20.5.1536 i Stavanger (DN XXII nr 294) skrev Hoskild til Eske Bille. Han kan ikke komme til Bergen på grunn av dårlig helse. 28.5.1536 (DN XXII nr 298) forkynte Nils Klausson kong Kristians brev for Hoskuld. 1., 14. og 23.6.1536 i Bergen (Kjellberg, 1995, side 387) var Oskuld med og hyllet kong Kristian III som norsk konge. Deretter reiste han nok hjem igjen. 19.7.1536 i Stavanger (DN XXII nr 317) skrev Hoskild til Eske Bille. Han kan ikke komme til Bergen igjen på grunn av dårlig helse. 27.11.1536 i Stavanger (DN XXII nr 340) vitnet Tord Rodt og Nils Klausson at biskop Hoskild støttet kong Fredriks sønn Kristian (III). 27.11.1536 i biskop Oskulds herberge i Bergen (DN XII nr 568) kunngjør Hoskuld med flere at de i striden mellom kong Kristian og erkebiskop Olav hadde pålagt Esge Bilde å holde Bergenhus slott til kongen.

I 1537 møter vi så Hoskuld i noen få dokumenter. 12.4.1537 (DN XXII nr 376) skrev Jens Jensson skriver i Stavanger til Eske Bille. Han hadde hatt ting på Jæren sammen med lagmannen, men fikk ikke hjelp av Hoskild eller kannikene. 13.5.1537 (DN XXII nr 389) takker Hoskild Eske Bille for å slippe å reise til Bergen. 25.6.1537 (DN XXII nr 398) skrev Hoskild til Eske Bille og sendte ham en gave (en sølvbolle). Det er den siste sikre opplysningen vi har om Hoskuld. 25.6.1537 (DN XXII nr 399) skrev også medlemmene i kapitlet i Stavanger til Eske Bille og sendte ham en gave.

8.8.1607 (NHD for 1607, side 83-85) ble det oppgitt at Tord Rodt hadde fanget Hoskuld, og tatt alt som lå under biskopen og lagt det under kongen. Peder Klausson Friis (1881, side 323) skrev tidlig på 1600-tallet at Hoskuld ble tatt til fange sammen med de andre biskopene i 1536 og døde i Bergen. I november 1536 ser vi at Tord Rodt var hos Hoskuld i Stavanger. Noen dager etter var Hoskuld i Bergen. Det kan være at Hoskuld ble tvunget av Tord Rodt til å bli med til Bergen, men i så fall har han tydeligvis fritt kunne reise hjem igjen. Tord Rodt var på Hamar sommeren 1537, og så seint som 29.7.1537 (Kurseth, 1985, side 159). Dersom sagntradisjonen er rett så må en arrestasjon ha kommet senere. Om Hoskild faktisk ble tatt til fange og sendt til Bergen er ikke helt sikkert. Det kan også være en sammenblanding av sagntradisjonen mellom Hoskuld og saken med Jens Ryan. 16.6.1539 på Bergenhus (DN XIII nr 651) skrev Tord Rodt til kong Kristian III om Kristoffer Trondson og hans overfall på Utstein kloster og Stavanger bispegård ved pinsetid. Bispegården ble forsøkt satt i ild, men uten hell. Ved hjelp av Bergens borgere lykkes det dem å fange et skip ved Lista. Besetning på 23 mann og Jens Ryan satt fanget på Bergenhus, mens Kristoffer Trondson og Lange Hermann kom unna. Jens Ryan vil han la henrette, men spør hva han skal gjøre med folkene. de Fine (1987, side 92 med henvisning til Peder Clausen Friis) skrev at gamle dokumenter ble brent av Thor Roddo (=Tord Rodt). Det kan se ut som om sagntradisjonen har lagt skylden på feil person. Denne saken kan også være tradisjonsgrunnlaget for det Peder Klausson Friis skrev. I 1595 skrev Arild Huitfeldt at Truid Ulfstand førte biskopen av Stavanger til København som fange i 1537. Det skjedde på hjemturen etter at han hadde vært i Trondheim for å fange erkebiskopen. Truid var 3.6.1537 i Trondheim (DN II nr 645) og 31.8.1537 (DN XII nr 581) i Halmstad. Mellom disse to tidspunktene kan han ha vært i Stavanger. Hva som her er rett er vanskelig å slå fast. Flere av de danske biskopene satt fanget i København til de døde. Det kan også være at Huitfeldt forvekslet biskopene i Hamar og Stavanger.

Figur 15: Seglmerket til Hoskuld Hoskuldson i avtegninger fra 1524 (Elgvin, 1956, side 18, Klevenfeldt nr 136 og Kurseth, 1985), Kurseth (1985) og fra 18.11.1529 og 8.6.1530 (KA).

Jens Gregoriusson Riber

Jens Riber ble født i København (Beyer, 1858, side 245). Jens Riber hadde vært i København, Bergen, Færøyene og i København før han kom til Stavanger (Beyer, 1858, side 245). Friis (1881, side 425) og Faye (1867, side 140) skrev at Jens Riber var den første evangeliske biskop på Færøyene i 1540. Han ble røvet av franske sjørøvere flere ganger, og dro så til København. 6.1.1552 (NS, 1852, side 12) kom superintendent Jens Riber med skip til Herøy. Han kom fra Wittenberg, og var på vei til Bergen.

de Fine (1987, side 65) skrev at Jens Riber ble ordinert til biskop i Stavanger i 1557. Den første samtidige kilden vi har om at Jens Riber var superintendent er fra 7.3.1558 (NRR 1, side 240). de Fines opplysning virker likevel rimelig.

Vi kjenner Jens Riber i et relativt lite antall dokumenter. Høsten 1560 (Brandrud, 1901, side 226-227) avsto Jens Riber gårder som tilhørte biskopen, - til presten Kristoffer. I 1562 (Steinnes, 1950, side 127) var Jens Riber dommer i Bergen. 29.7.1563 (Faye, 1867, side 140) var Jens Riber i Bergen på møte i domkapitlet i Bergen. 25.8.1567 (NRR 1, side 569-570) skrev kongen til Jens Gregoriusson (Riber). 21.6.1570 (DN XXII nr 557) har Jens Riber eksaminert og innvidd en prest. I 1570 (DN XVI nr 108) ble det fortalt at Tore Tordsons forfedre allerede i 1439 hadde erklært for kongens ombudsmann og lagmannen i Ryfylke, at de aldri hadde gitt noen del av Underberg (i Strand) til biskopen eller domkjerka i Stavanger. Jens Riber kan da ha gjort krav på eiendommen. På denne tiden ble det satt opp en jordebok for Stavanger bispedømme. Det kan være i den sammenheng at eiendomsretten til Underberge var kommet opp.

I 1563 (NLR III side 26) betalte Jens Riber 41,5 daler og 29 lot sølv i skatt. Det ble da innkrevd en 50% inntektsskatt på grunn av krigen. Han var rik.

30.1.1564 på Bergenhus (Beyer, 1858, side 247-248) skulle Jens Riber og flere andre bidra til ombyggingen av Stavanger domkjerke. 5.5.1564 i København (DN VI nr 801) befaler kong Frederik geistligheten i Stavanger stift å yte katedratikum til domkjerka som nå er svært forfallen. Ytelsen var i flere år ikke betalt. Brevet er nok laget etter ønske fra Jens Riber, og kan være en følge av møtet i Bergen. 12.5.1565 i Stavanger (DN VI nr 803) var Jens Riber med og laget et bekreftelsesbrev av kong Frederik’s brev om katedratikum til Stavanger domkjerke.

26.4.1565 (Beyer, 1858, side 281) ble Jakop Matsson sokneprest til domkjerka utkåret til Jens Ribers ”suffraganeus og visitator” – stedfortreder og ansvarlig for visitaser. Han skulle ha en tredjedel av superintendentens rente. Jens Riber har da ikke vært i stand til å utføre sine plikter. Jakop Matsson døde i 1569. 27.1.1571 (Beyer, 1858, side 397) kom magister Jørgen Erikson til Stavanger som en ny ”hjelpebiskop”, men Jens Riber ville ikke overlate ham noen av sine inntekter så lenge han levde. Om Jørgen Erikson – se nedenfor. 9.8.1571 døde Jens Riber.

Figur 16: Seglet til Jens Gregoriusson Riber 12.5.1565 (KA)

Jørgen Erikson Haderslevenis og Adrian Schjelderup

Jørgen Erikson ble født i 1535 (Erichsen, 1906, side 49 - med kilde i teksten under et portrett i Stavanger domkjerke). Han skrev selv navnet sitt som Jørgen Erikson Haterslevis / Haddenslebien, som kan vise til at han var fra Haderslev på Jylland.

I 1559 (Iversen, 1963 - orasjonen, side 51) var Jørgen Erikson skolemester i Bergen. I april 1562 (Beyer, 1858, side 210) hadde Jakop Kristenson fått kongens brev på Vår Frues prebende i Bergen, som Jørgen Erikson hadde hatt før. Det viste seg senere at han hadde fått det ved å forfalske et dokument. 31.5.1563 (NM I, side 213) fikk Jørgen Erikson dette prebendet tilbake.

23.6.1563 (Beyer, 1858, side 217) døde Helvig som var datter til Jørgen (Erikson).

8.8.1564 (NRR 1 side 428) er Jørgen Erikson kapellan på Bergenhus. Han fikk vår Frues prebende og Hammer sokn. Han skulle studere og måtte selv sørge for kapellan. 29.1.1566 (Beyer, 1858, side 305) ble en mann hengt i Bergen. Så brast tauet. Han falt ned og stakk ut et øye og brakk lårbeinet. Mannen mente at når han hadde fått sin straff en gang, så måtte han få slippe med det. Dessverre så var det ingen slik lov. Han måtte henges igjen og Jørgen Erikson fikk en tøff jobb med at trøste ham.

I perioden 1566-1570 studerte Jørgen Eriksen utenlands. 17.8.1566 (Lampe, 1895, side 160) fikk Jørgen Erikson skattefrihet i to år for at studere i København. Vi ser at han fikk støtte fra Bergen til studiene 30.9.1567 (Beyer, 1858, side 333) og 9.6.1569 (Beyer, 1858, side 357). 4.7.1568 til 10.6.1569 (Kaae, 1976, side 42, 48 og 62) var Jørgen Erikson i Wittenberg. Pinsen 1570 (Lampe, 1895, side 160) var Jørgen Erikson i København. 8.8.1570 (NRR 1 side 662) fikk kanniken i Bergen Jørgen Erikson skattefritak for enda ett år.

2.11.1570 (Beyer, 1858, side 388) ble Jørgen Erikson forlovet med Adrian – datter til superintendent Jens Skjelderup i Bergen. Hans første kone var da død. Denne forbindelsen satte fortgang på karrieren til Jørgen Erikson. 4.11.1570 (Beyer, 1858, side 389) ble Jørgen Erikson kannik i Bergen. 27.1.1571 (Beyer, 1858, side 397) kom mester Jørgen Erikson til Stavanger som ”hjelpebiskop”. Jens Riber ville ikke overlate ham noen av sine inntekter så lenge han levde. 8.5.1571 (Beyer, 1858, side 421) var Jørgen Erikson fortsatt i Stavanger, men Absalon Pederson skrev at han vurderte å dra videre til Danmark for å klage. Han reiste nok så til København ikke lenge etter.

29.7.1571 i København (NRR 1, side 686-690) ble Jørgen Erikson utnevnt til superintendent i Stavanger. Jens Riber kunne på grunn av alderdom og sykdom ikke lengre styre. Jens Riber døde før han fikk vite at han var avsatt. 29.7.1571 (Brandrud, 1901, side 3) ble Jørgen Erikson ordinert til superintendent i Stavanger av superintendent Pål Matsson på Skjælland. 24.8.1571 (Beyer, 1858, side 433) kom Jørgen Erikson fra Danmark. 21.10.1571 (NM bind 1, 1858, side 443) giftet mester Jørgen Erikson seg med Adrian Jensdatter Skjelderup.

Ved tilsettingen skrev kongen også (NRR 1, side 686-687 og 689) at superintendenten skulle ha samme renter som Jon Guttormson hadde i sin tid som superintendent. 29.7.1571 (NRR 1 side 687) fikk Jens Pederson til Bru brev fra kongen om at overlevere biskop Jørgen Erikson gården Frafjord. 16.5.1572 (NRR II side 35) skrev kongen at lagmannen Kristoffer Nilsson skulle overlate Dirdal til Jørgen Erikson. 2.8.1574 (NRR 2, side 133) skrev kongen til Kristoffer Huitfeldt og ba ham ordne opp i en tvist mellom superintendent Jørgen Erikson og Kristen Trane som var fogd ved Utstein kloster. Kristen Trane hadde hatt inntekt av tiende som Jørgen Erikson mente tilhørte superintendenten. 13.5.1574 (NRR II, side 113-114) fikk superintendenten lagt Ladegård til embetet. Det hadde også vært slik i Jon Guttormsons tid. 11.6.1591 (NRR 3, side 185-186) fikk Jørgen Erikson brev fra kongen på at bøndene i stiftet skulle betale kvegtiende og fisketiende. Hver kjerke skulle også betale ham en daler i året. I 1602 (Bakkevik, side 14 og 16) hadde Jørgen Erikson kongens tiende av soknene av Bore, Orre, Klepp, Håland, Tjora, Høyland og Soma prestegjeld på Jæren. I 1602 (Bakkevik) og i 1604-05 (Kiellands samlinger pakke 2) hadde han også kongens tiende av Falnes, Åkra, Ferkingstad, Bokn, Avaldsnes, Torvestad, Skåre, Jelsa, Hjelmeland, Fister, Talgje, Årdal, Strand (?) og Høle. Han hadde altså betydelige inntekter.

I tillegg til sine nye inntekter fikk han også beholde sine gamle. 29.5.1573 (NRR II side 57-58) fikk Jørgen Erikson Vår Frues prebende og Hamre sokn for sin livstid. Det er her trolig tale om to prebender som hørte til domkjerka i Bergen og som han hadde hatt der før han ble superintendent. 10.5.1595 (NRR III side 378) fikk Jørgen Erikson brev fra kongen på at når han døde skulle den ene av hans tre sønner som studerte i København, få Hammers prestegjeld og Jomfru Marias prebende i Bergen som Jørgen hadde nå. I 1600 (Ersland, 1989, side 176) hadde Jørgen Erikson fortsatt jomfru Maria prebendet i Bergen.

Jørgen Erikson måtte også ha en standsmessig bolig. 29.7.1571 i København (NRR 1, side 686-687 og 689) skrev kongen at Kommunsgården i Stavanger skal utlegges til bolig for superintendenten. I tillegg skulle han ha et stykke jord til kålhage. Henrik Brockenhus skulle oppbygge biskopens bolig der kannikenes hus før sto. Boligen skulle holdes ved like av en del av kannikenes renter. 23.5.1572 (Beyer, 1858, side 433 – note 4) kunngjør Henrik Brockenhus at han ikke uten store omkostninger kan bygge en ny bisperesidens på Kommunets tomt. Han har i stedet kjøpt en annen gård til bisperesidens. 14.5.1574 fikk Jørgen Erikson (NRR II side 115-116, jamfør NRR 1 side 686-688) kongelig skjøte på kommunegårdens (kannikenes) grunn. 3.6.1579 (NRR II side 341-342 og Kiellands samlinger) fikk Jørgen Erikson lov til å hogge tømmer i stiftets skoger for å sette opp hus på murene der Kommunshuset tidligere sto på. Det tok altså tid å få bygget en ny bispebolig, og den sto nok ikke ferdig før tidlig på 1580-tallet.

Vi møter Jørgen Erikson som embetsmann i en rekke dokumenter. Først og fremst i møtereferatene i domkapitlet i Stavanger (Brandrud, 1901). Vi møter ham på visitas første gang 22.7.1572 (Brandrud, 1901, side 6). Han var da på visitas i Agder. I 1573 (Maaland, 1981, side 38) arrangerte Jørgen Erikson et kirkemøte i Stavanger. 8.6.1576 (Brandrud, 1901, side 8) kontrollerte Jørgen Erikson at prestene i Lista prosti levde etter kjerkas lære.

13.5.1574 (NRR II side 114-115) fikk Jørgen Erikson gjennom at bondedelen av tienden i stiftet skulle gå til hospitalet og skolen i Stavanger. Han fikk da bøndene mot seg, for dette var penger som tidligere var gått til fattige i hver bygd. Skulle biskopen ta over disse pengene måtte de finansiere fattigvesenet på en annen måte. 12.7.1576 (Friis, 1881, side 226 og 237 samt Langebæk XIV B. Norge) fikk bøndene i stiftet tilbake bondedelen av tienden, men måtte betale ett spann korn i året til skolen i Stavanger. Dette ble vedtatt etter et møte i Skien mellom biskopene, adelen og representanter for bøndene. 16.10.1576 (Langebæk XIV B. Nr 16 Norge) skrev Henrik Brokkenhus og Jørgen Erikson et klagebrev om ordningen til Erik Munk. Bøndene fulgte ikke vedtaket. 2.1.1579 (Langebæk XIV B. Norge) klaget Jørgen Erikson igjen over at bøndene ikke fulgte vedtaket. 11.2.1579 (KA- avskrift) skrev Ludvig Munk til kongen om saken. 10.10.1580 (Langebæk XIV B. Norge) skrev Ludvig Munch til Erik Munch om klagene fra Jørgen Erikson. I 1595 (Friis, 1881, side 239) var Jørgen Erikson i København og tok saken med tienden opp med kongen, og fikk kongens bekreftelse. Det er usikkert hvor mye penger som kom til skolemesteren etter denne ordningen.

Som tidligere var tilstanden til Domkjerka ikke bra og det var behov for penger til opprustning. 2.8.1574 (NRR II side 134-135) skrev kongen at Jørgen Erikson kunne innkreve alle renter og inntekter i ett år framover fra alle kjerkene i stiftet til utbedring av domkjerka.

Jørgen Erikson fikk så langt vi vet trykket fire skrifter (Pontopidan, 1747, side 212, Faye, 1859, vedlegg og Quam, 1968): en gravtale og tre religiøse skrifter. Ett av skriftene er tapt. Quam (1968) påviser at de to andre skriftene i stor grad er avskrifter av eldre forfattere. Det eneste originale er gravtalen etter Elisabet Pedersdatter i 1578.

Jørgen Erikson var en stridig mann og kom i konflikt med flere. Med så mange saker som har karakter av det vi i dag ville kalle arbeidsrettssaker, ville nok de fleste vurdert Jørgen Erikson som en dårlig bedriftsleder. De sakene vi kjenner er:

a) 2.8.1574 (NRR II side 132 og Rørdam, 1895-97, side 219) skrev kongen at det i Stavanger stift var opprør mot Jørgen Erikson. En bonde som het Olav Knutson på Hoffde (på Finnøy – Dahl, 1961, side 8) hadde satt seg opp mot Jørgen Erikson og preket for bøndene.

b) 25.8.1578 (NRR II side 291-292) hadde presten Maurits Nilsson og hans hustru Vibekke Hansdatter fornærmet og kommet med løgner om Jørgen Erikson. Han ble dømt fra sitt embete og Vibekke ble kakstrøket (pisket). De ble også landsforvist.

c) 30.6.1585 (NHD for 1585, side 24) stevnet Jørgen Erikson lagmannen Kosmos Arildson for beskyldninger mot ham selv, hans hustru, hustruens mor med flere. Presten i Stavanger Jørgen (Svendson) og andre hadde også kommet med beskyldninger. Beskyldningene ble lagt døde.

d) 18.7.1594 (Faye, 1867, side 183) fikk han avsatt soknepresten på Lista.

e) 23.9.1594 (Faye, 1867, side 183) fikk soknepresten i Kvinesdal en bot.

f) 11.10.1594 (Faye, 1867, side 183) ble presten Jon Olufson avsatt.

g) 15.11.1594 (Brandrud, 1901, side 76) hadde presten (?) Jens Buch i bryllupet til Robert Skinders datter spottet Jørgen Eriksons datter Susanne. Jens Buch måtte gråtende be om unnskyldning.

h) 18.6.1597 (NHD for 1599, side 40-41) ble Kristen Pederson på Sola avsatt.

i) 17.6.1598 (Brandrud, 1901, side 100-102) til 12.9.1599 (NHD for 1599, side 249-251) var Jørgen Erikson i strid med skolemester Per Henrikson i Stavanger for utilbørlig oppførsel.

j) 3.7.1599 (NHD for 1599, side 28) stevnet Jørgen Erikson prestene Anders Jørgenson Storck og hans medtjener Jakop Klausson. Det ble forlik.

k) 4.7.1599 (NHD for 1599, side 35-41) stevnet Jørgen Erikson presten Kristen Pederson i Stavanger for retten for uskikkelig livsførsel.

l) 17.6.1600 (Brandrud, 1901, side 162) fikk Jørgen Erikson fradømt presten Antonius Franzon i Lund hans stilling.

m) 14.6.1601 (Faye, 1867, side 183) ble to prester på Lista avsatt.

16.3.1594 (Nicolaysen, 1852, side 256) ble det i en trolldomssak i Bergen framlagt et brev fra Jørgen Erikson at Anna Knutsdatter hadde gjort ugudelig signing av (lagmannen) Kosmos (Arildson) sin hustru i Stavanger. Det er den eneste tilfelle hvor vi kan knytte Jørgen Erikson mot en trolldomssak. Jørgen Erikson har nok vært forsiktig i slike saker.

Figur 17: Seglmerket til Jørgen Erikson – tegnet etter seglmerket innmalt på hans portrett.

5.6.1604 døde Jørgen Erikson i Bergen (Faye, 1867, side 195, Lampe, 1895, side 5 og Erichsen, PA 110 nr 46 side 38 – regeste av et brev fra domkapitlet av 29.6.1604). Han var i Bergen i et kjerkemøte. Han ble gravlagt i Stavanger domkjerke.

24.9.1605 (Brandrud, 1901, side 152-154) er det en strid om hvilke renter og rettigheter som tilhører bispestolen og hva Jørgen Eriksons enke og arvinger hadde fått i året etter at Jørgen Erikson døde. Så Jørgen Erikson hadde en enke, men navnet på enka er ikke oppgitt. I et referat fra en sak i 1633 skriver de Fine (1987, side 76) at et vitne fortalte at hun gikk til hustru Barbra, som var biskop Jørgen Eriksens hustru. Med dette som kilde oppgir flere at Barbra Trondsdatter var gift med Jørgen Erikson (Thomle, 1930, side 118, Sollied, 1937, side 59 og Hougen, 1968, side 106). Mens Erichsen la inn en håndskrevet tekst i sin kopi av bind 1 til Samlinger til Stavangers historie (i Stavanger Bibliotek), - at dette var ”åpenbart feil”. Rådstueprotokollen for Stavanger for 1633 er tapt, så vi kan ikke sjekke det de Fine skrev. De Fines referat er det eneste som jeg har funnet som kildegrunnlag for et slikt ekteskap. Opplysningen kan ha vært tilføyd av de Fine selv, som en forklaring på hvem han trodde Barbra Trondsdatter var.

Tveterås (1931, side 24) skrev at Adriane Skjelderup levde flere år etter at Jørgen Erikson døde. Dersom Tveterås sin opplysning er rett, er de Fines opplysning feil. Vi finner også at Barbra Trondsdatter i perioden 1602-09 selv betalte grunnleie til kongen Stavanger hvert år. Det ville hun nok ikke ha gjort om hun var gift. Vi kan likevel se for oss at det er mulig dersom de for eksempel ble gift i mars 1604 og Jørgen Erikson døde i juni 1604. Da blir Tveterås sin opplysning om at Adriane Skjelderup levde flere år etter at Jørgen Erikson døde viktig. Jeg har ikke klart å finne igjen Adriane Skjelderup i de kildene jeg har fra Stavanger.

Bortsett fra farens navn, ekteskapet og at Adriane Skjelderup fødte flere barn vet vi ikke så mye om henne. 23.10.1566 (Beyer, 1858, side 319) var Adriane syk av pest i Bergen, men ble frisk igjen. Broren Otto og søsteren Birgitte døde i pesten. Da foreldrene døde bodde broren Peder hos henne en tid (Aas, 1925, side 58) omkring 1582.

26.7.1627 (Erichsen, 1903, side 148 og Kielland samlinger pakke 2) ble skiftet etter Jørgen Erikson avholdt i Stavanger. Grunnen til at skiftet ble avholdt så seint kan være at kona satt i uskiftet bo, og at hun døde i 1627. Det som ble skiftet var:

a) Jens Jørgenson og Susanne Jørgensdatter arvet den store rodegården med bygninger, haugplass og andre ”tilliggelser”,

b) Daniel Jørgenson arvet to bygninger til gaten.

c) Samuel Jørgenson arvet alle de andre våninger og grunner.

Lampe (1895, side 48 og 160 samt 1896, side 331) og andre nevner flere personer som var eller kunne være barna til Jørgen Erikson. Det er:

a) Helvig Jørgensdatter som døde 23.6.1563,

b) Daniel Jørgenson født 22.8.1583 og død 19.4.1653. Han var sokneprest i Hjelmeland,

c) Samuel Jørgenson som døde omkring 1650, Han var sokneprest i Mandal,

d) Johannes Jørgenson fra Stavanger som i juli 1599 ble immatrikulert ved universitetet i Rostock (Lange, 1852, side 90). Han er i tilfelle død før skiftet i 1627,

e) Margrete Jørgensdatter som døde 25.12.1650. Hun var gift med presten Jens Jonasson Hjelm i Hjelmeland. Vinje (1952, side 79-80) viser at det ikke er rett at hun var datter til Jørgen Erikson,

f) Susanne Jørgensdatter som er kjent fra saken i 1594 og i skiftet i 1627. Hun ble gift med presten Olav Jensson Kock i Lund i Skåne (Tveterås, 1931, side 24),

g) Jens Jørgenson (Tveterås, 1931, side 24) var sokneprest til Hamre i Bergen, så i Stavanger og siden borger i Stavanger. Han ble gift med Kirsten Kristensdatter Trane.

Jørgen Erikson var svært kontroversiell. Han ser ut til å ha kommet dårlig ut av det med mange. Han kom i konflikt med folk med krav om økte inntekter til presteskapet og kirkebygging. Han passet på å få økt sine inntekter og få en flott bolig. Det gikk på bekostning av folk flest, men spesielt de fattigste i sitt ønske om å frata dem bondedelen av tienden. Han var heller ikke særlig populær blant prestene, og han hadde flere rettssaker mot dem. I forhold til sentraladministrasjonen i København hadde han derimot lykken med seg, og ser ut til å ha fått gjennomslag for det meste!

Et maleri av og signaturen til Jørgen Erikson er gjengitt hos blant annet Elgvin (1956). Maleriet skal være malt av Peter Reimers i 1589. Originalen er i Stavanger Museum.

Borgermestere

De borgermestrene vi kjenner fra Stavanger er:

Navn	Periode som borgermester
Olav Pederson Jørgen Knutson Kristen Nilsson	1558-1574 1579-1586 1588-1618

Olav Pederson

Kielland (1935, side 7) skrev at Olav Pederson ble borgermester omkring 1555. Noen direkte kilde har jeg ikke funnet for det, men det er heller ikke urimelig.

2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) var Olav Pederson borgermester i Stavanger. Seglet til Olav Pedersen mangler på dokumentet. 10.9.1562 (NHD for 1599, side 233) var blant annet Olav Pederson på Kocks grunn i anledning en eiendomssak.

I ledingslista for 1567 (NLR IV side 25) finner vi ikke noen Olav Pederson. Vi må gå ut fra at han som borgermester har vært fritatt for leding.

Vi møter så Olav Pedersen som borgermester 20.6.1571 (Balle, 1988, side 124, KA-regeste og Kiellands samlinger pakke 2), 9.11.1573 (NHD for 1599, side 244 og NHD tilleggsbok, side 72) og 14.1.1574 i Stavanger (DN XXI nr 1152). Dette er også siste gang jeg har funnet Olav Pederson omtalt.

Jørgen Knutson

I 1567 (NLR IV, side 25) betalte Jørgen Knutson i Stavanger leding, bypenger og grunnleie av en tomt til kongen. Det var en relativt liten tomt.

13.7.1569 (NRR 1, side 628) var Ysted Jensson og Jørgen Knutson kjerkeverger i Stavanger.

14.11.1579 (Brandrud, 1901, side 21) møter blant annet borgermesteren Jørgen Knutson i domkapitlet i Stavanger. Det er første gang han er omtalt som borgermester.

28.6.1585 (NHD for 1585, side 14) stevnet fogden Bernt Færøysk borgermesteren Jørgen Knutson for noe voks som Tore Tordson hadde kjøpt på Bernts vegne. 30.6.1585 (NHD for 1585, side 26) stevnet Bernt Færøysk borgermester Jørgen Knutson for ulovlig handel med voks.

26.3.1586 (NRR II, side 658) skrev kongen til borgerne i Stavanger at de skal være lydig borgermester Jørgen Knutson. Det var en del som ikke anerkjente ham som borgermester. Vi vet ikke hva som var stridsspørsmålet.

6.3.1588 i Stavanger (Erichsen, 1903, side 239) overtok Jørgen Knutson en grunn i Stavanger. Den lå i 1640 opp til grunnen som Kristen Tranes og Anne Jensdatter da bodde i. 7.4.1589 (Erichsen, 1903, side 239) ga domkapitlet grunnbrev på eiendommen. Dette kan ha vært en eiendom på Skagen.

Balle (1988, side 118, jamfør Velde, 1957, side 131) gjettet på at Jørgen Knutson var far til prestekonene Tala og Barbra Jørgensdøtre. En annen mulighet er at de var døtre til soknepresten i Stavanger Jørgen Svendson.

Kristen Nilsson, Katarina Berentsdatter og Anna Hansdatter

8.3.1576 (Brandrud, 1901, side 466-467) fikk borgeren Kristen Nilsson i Stavanger og hans hustru Katarina Berentsdatter løyve av domkapitlet til å bygge på domkapitlets grunn – som ble kalt for Mortensgård. Det var den innerste delen av indre Skagen. Bernt Skadde og hans hustru Katarina Skadde hadde tidligere bygd på tomta. Det er nok rimelig at dette var foreldrene til Katarina Berentsdatter.

21.9.1584 (NRR II side 572) fikk Kristen Nilsson og hans hustru Katarina Berentsdatter gården Dirdal for sin livstid mot en årlig avgift. Hva som var grunnen til denne forleningen vet vi ikke. Med Dirdal var det et laksefiske, så dette var en ettertraktet forlening. 16.5.1572 (NRR II side 35) skrev kongen at superintendenten Jørgen Erikson skulle ha Dirdal. Grunnen til at Jørgen Erikson mistet eller ga fra seg fiskeretten vet vi ikke. Det kan også være at den ble delt.

Kristen Nilsson er omtalt som borgermester ved en lang rekke anledninger: 17.1.1588 (Brandrud, 1901, side 37), 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39), 11.4.1589 (Kiellands samlinger pakke 2), 15.4.1589 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2), 26.8.1590 (SAS, Diverse, O-Diverse, O-0022), 13.4.1591 (Johnsen, 1929, side 49), 7.7.1591 (NHD for 1599, side 246 og Engen, 1963, side 181), 22.9.1591 (Brandrud, 1901, side 56), 22.6.1593 (Kiellands samlinger pakke 2 og 9), 20.6.1594 (KA – avskrift fra Sokndal prestearkiv), 22.3.1596 (Kiellands samlinger pakke 2 og 9), 15.6.1596 i Arnegård (KA – regeste), 23.10.1596 i Arnegård (Steinnes, 1951, side 31-32 og KA, regeste), 30.3.1597 (Kiellands samlinger pakke 2 og 9), 21.8.1598 (Nilson, 1601 og NM 2, side 143), 7.12.1598 (NHD for 1599, side 207), 18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2 og KA - regeste), 6.12.1599 (Brandrud, 1901, side 109-110), i 1599 (Engen, 1963, side 182), 13.3.1607 (Brandrud, 1901, side 163), 3.11.1616 (Brandrud, 1901, side 270-271), 14.2.1617, 26.2.1617, 8.3.1617, 29.3.1617, 13.4.1617, 13.5.1617 og 25.6.1617 (Erichsen, 1903, side 3, 6, 9, 11, 13, 15 og 19). I de siste årene er han oppført som borgermester sammen med Søren Jensson. Sankt Tomas dag 1618 (Erichsen, 1903, side 25) sa Kristen Nilsson opp sin stilling som borgermester. Han fikk da et godt skussmål.

.

Figur 18: Seglet til Kristen Nilsson i 1591 (se Engen, 1963, side 106, 181 og 182)

17.6.1598 (Brandrud, 1901, side 100-101) anklaget borgermester Kristen Nilsson skolemester Per Henrikson i Stavanger for å komme til hans hus i drukken tilstand og skjelt ut hans hustru Anna Hansdatter. Kristen Nilsson må da ha blitt enkemann og giftet seg på ny. 7.8.1607 (NRR IV, side 214-215) fikk borgermester Kristen Nilsson og hans hustru Anne Hansdatter bevilling på Dirdal mot avgift. Det var det samme som Kristen Nilsson og hans første kone fikk 22.7.1584 (NRR II side 572). I 1601 og 1620 (Drange, 2000, side 630) drev Kristen Nilsson laksefisket i Suldal. 25.6.1624 (Brandrud, 1901, side 485-486) ble det opplyst at avdøde Kristen Nilsson hadde hatt et av domkapitlets lakseretter i Suldal.

Vi ser også at Kristen Nilsson drev handel. 2.7.1599 i Bergen (NHD for 1599, side 3-6) ble Kristen Trane, Kristen Nilsson og Eilert Brynke stevnet for et skip de hadde kjøpt, men ikke hadde betalt. Skipet var solgt i 1597 for 250 riksdaler og 18 alen engelsk (tøystoff). Skipet skulle være på 40 lester, men målte ved levering bare 30 lester. De vant saken. Kristen Trane og Kristen Nilsson møtte i Bergen. 20.8.1605 i Stavanger rådstue (NHD for 1607, side 74-76) hadde Lyder Ottesen i Lübeck og hans tjener Balzer von Dohren stevnet borgermester Kristen Nilsson for oppgjør ved handel fra 1603-1604. De hadde handlet sammen i flere år. 8.8.1607 var saken i Herredagen. I 1607-1608 (Maaland, 1981, side 112) solgte Kristen Nilsson varer til utlendinger. 9.7.1613 (Erichsen, 1906, side 134) ga Kristen Nilsson fersk makrell til Hospitalet i Stavanger. Han kan da ha fisket selv eller hatt andre til å gjøre det for seg.

I 1602-04 (Kiellands samlinger pakke 3) var Kristen Nilsson ikke med i lista over de som betalte grunnleie til kongen, men i perioden 1604 til 1618 (Næss og Gundersen, 1971, side 242 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte han grunnleie til kongen. Han har da leid denne eiendommen i 1604. I 1617 (Berge, side 70) eide en Kristen Nilsson 0,5 løper i Hyllen i Suldal. Det kan ha vært ”vår” Kristen Nilsson.

26.11.1619 (Kiellands samlinger pakke 4b) eide Anne borgermesters sjetteparten av en not. Kristen Nilsson var nok da død (jamfør også Rostrup med flere, 2001, side 46). I andre halvår av 1621 (Kielland samlinger pakke 3) solgte Anne Hansdatter ”kramvarer” – lerret og klær.

Kielland (1935, side 8 og 25) skrev at Katarina Berentsdatter ble gift andre gang med borgermester Povel Knutson. Det må være feil, siden Katarina var død før 1598. Anna Hansdatter ble derimot gift igjen med Povel Knutson (Rostrup med flere, 2001, side 46-47).

21.2.1627 (Erichsen, 1903, side 141) var Anne Tordsdatter, Jørgen Adamson og Torgeir Tordson arvinger etter Kristen Nilsson. Rostrup med flere (2001, side 47 – note 24) tolker dette som at Tore Toreson var gift med en datter til Kristen Nilsson. Videre at ei datter (Birgitte Kristensdatter) var gift med Jørgen Adamson. 16.5.1629 (Gundersen, 1953, side 37) hadde avdøde Tore Toresons to døtre stevnet Jørgen Adamson for deres avdøde mors stolsete i Domkjerka.

23.2.1629 (Rostrup med flere, 2001, side 47) var Anne Hansdatter død.

Byfogder

Byfogdstillingen fikk en trolig etter at Stavanger fikk sine byprivilegier i 1425. Byfogden var ansvarlig for å samle inn skatter, som skulle leveres til Bergen. Videre var byfogden øverste påtalemyndighet. Byfogdene ble valgt blant borgerne i Stavanger. De byfogdene vi kjenner er listet nedenfor sammen med den perioden en kjenner til at de var byfogder:

Byfogder i Stavanger

Lavrens Magnusson Degn 1436-1438

Orm Erikson 1520? - se Ormslekten

David Villumson 1579-1582

Villum Jonson 1583-1586 - se Østen Jonsons familie

Nils Kristenson 1588-1589

Hans Hansen 1589

Hans Johanson 1590-1591

Albert Pederson 1592-1599

Bernt Berntson 1599

Lavrens Magnusson Degn

3.9.1419 i Stavanger (DN III nr 648) er Lavrens Magnusson nevnt først av fire vitner ved en eiendomshandel. 1.4.1435 (DN IV nr 858) er Lafrens Magnusson vitne i Bergen.

17.4.1436 i Stavanger (DN IV nr 861) er fogden Lavrens deekn i Stavanger omtalt. 15.9.1437 Stavanger (DN IV nr 867) var Lavrens Magnusson byfogd i Stavanger. 28.4.1438 Stavanger (DN VI nr 470) og 30.4.1438 i Stavanger (DN VI nr 471) er Laurencium Magni (=Lavrens Magnusson) ”prefectum” (embetsmann). Degn er en geistlig stilling, så han kan ha vært i kjerkas tjeneste før han ble fogd.

15.1.1462 i Arnegård i Stavanger (DN IV nr 952) ble det avsagt en dom. Dommen var i henhold til en foregående tolv manns dom avsagt av blant annet Laurens Magnusson. Han er listet som nummer to av ti bymenn i Stavanger. Laurens Magnusson var da av de eldste bymennene, men hadde ikke lengre status som byfogd. Det er lang tid mellom 1419 og 1462, og vi kan ikke utelukke at det var to forskjellige personer.

David Villumson

I 1567 (NLR IV side 25) betalte David skott leding og ti skilling til kongen i grunnleie. Det var en middels stor tomt. Vi kjenner flere personer rundt i landet som het David skott (Digitalarkivet, webdebatt tema 14181): 1520-1529 i Bergen, 1560-61 på Akershus, 1564 i Bergen, 1575 i Rafjord og 1584 i Søgne. David var et vanlig skotsk navn så om det er noen sammenheng mellom dem er tvilsomt.

I perioden 1579-1582 (Elgvin, 1956, side 45, 400 og 451 - med referanse til DRA Rentem. rgskp 1586 f. 147 b.) var David Villumson byfogd i Stavanger. Det er mulig at han er David skott som vi møter i 1567, men det er usikkert.

13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) undertegnet blant annet David Villumson hyllingen. David Villumson var en av de eldste i lista. Vi kan kanskje gjette på at han er født på 1530-tallet. David Villumson betalte leding i Stavanger i perioden 1602-1604. Det er mulig at det var samme mann.

Figur 19: Seglmerket til David Villumson 13.4.1591 (etter Engen, 1963, side 135 og avtegning i KA)

Nils Kristenson

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571.) var Nils Kristenson byfogd. Elgvin (1956, side 400) fører ham også som byfogd i 1589. I 1602-09 betalte ikke Nils Kristenson skatt i Stavanger. I 1616 (Aurenes, 1957, side 12) var en Nils Kristenson fogd. Det er tvilsomt om det var samme mann.

Figur 20: Seglmerket til Nils Kristenson 16.1.1588 (Kiellands samlinger pakke 2).

Hans Hansson

15.4.1589 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2) er Hans Hansson byfogd, og signerer et skjøte som vitne.

Hans Johanson Rise

16.1.1588 (Riksarkivet Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571.) møter vi Hans Johanson, som nummer fem av ni listede borgere og edsvorne lagrettemenn i Stavanger. 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 39) var Hans Johanson dommer i domkapitlet i Stavanger og da muligens rådmann. Han var sist i opplistingen som tyder på at han i så fall var den yngste rådmannen. Vi kan kanskje gjette på at han var født på 1540-tallet.

2.9.1590 i Høvåg (Elgvin, 1956, side 452) er byfogden Hans Gullsmed omtalt. Så vi må gå ut fra at Hans Johanson var gullsmed. 13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) var Hans Johanson byfogd.

I 1595 (Kielland, 1935, side 10 – uten kildeanvisning) bodde en Hans ”Rysk” gullsmed i Stavanger. I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte gullsmed Hans Rijse en daler for gravferden til sin sønn. I Axel Kiellands avskrift av kjerkeregnskapet for Stavanger domkjerke (Kiellands samlinger) skrev han her ”Rysk”. Kielland (1935, side 10) har oppfattet dette som samme person som i 1595. I originalen til kjerkeregnskapet for 1597 (SAK, 1594-97) er det vanskelig å lese navnet som ”Rysk” – så Rise er rett! 14.4.1599 (NHD for 1599, side 37) var Hans gullsmed borger. 4.6.1599 (Brandrud, 1901, side 245, NHD for 1599 side 245 og NHD tilleggsbind, side 73) var Hans Johanson vitne. Det er siste gang vi hører omtale av ham. Han betalte ikke leding i Stavanger i perioden 1602-1609 (Kiellands samlinger pakke 3). I 1603 (Kielland og Gjessing, 1918, side 24 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Simen Jakopson tre mark i grunnleie av gården til Hans Gullsmed. Hans kan da ha vært død, men han kan også ha fått en annen til å betale for seg på grunn av reise eller sykdom.

Figur 21: Seglmerket til Hans Johanson 13.4.1591 (Engen, 1963, side 135 og avtegning i KA).

Det er imidlertid kjent en rekke sølvarbeider i Rogaland (Kielland og Gjessing, 1918, side 24) som er datert fram til 1638 og som har signaturen ”HR” som mestermerke. Det sølvtøyet vi kjenner fra Hans Rise (Kielland og Gjessing, 1918, side 24-25) er flere skjeer, tre graveringer og en oblatdåse fra 1638. Den siste dateringen er likevel svært usikker da stempelet er sterkt slitt og uleselig. Det kan være at det er samme mann, men det kan også være flere gullsmeder som het Hans. Hans Johanson hadde også ”HR” i sitt segl. I mestermerket slik det er tegnet hos Kielland og Gjessing (1918, side 25), er også bokstavene satt sammen som i seglet til Hans Johanson.

Albret Pederson

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) møter vi Albert Pederson som nummer tre av ni opplistede borgere og edsvorne lagrettemenn i Stavanger. 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40) og 13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) var Albert Pederson borger i Stavanger. Vi kan kanskje gjette på at han er født på 1540-tallet. 17.6.1581 (UiB, Marcus http://marcus.uib.no/instance/charter/ubb-1581-06-17.html, jamfør Erichsen, PA 110, pakke 20 side 346 – med referanse til et dokument i Bergen Museum, jamfør Gundersen, 1953, side 35) overlot Peder Klausson (Friis) på vegne av Kriken prebende, en grunn til borger Mogens Jonsen og Apelone Bårdsdatter på Krikens plass. Den er ved sjøen nedenfor gaten mellom Øystein Jonsen og Albrikt Pedersen.

Figur 22: Seglmerket til Albert Pederson 13.4.1591 (Engen, 1963, side 136 og avtegning i KA). Ved avtegningen i Riksarkivet er det opplyst at tydingen er usikker. Det ser vi også av de to tolkningene over.

23.3.1592 (Kiellands samlinger pakke 3) tiltrådte Albert Pederson som byfogd i Stavanger. 17.3.1598 og 1599 (Kiellands samlinger pakke 3) var Albert Pederson byfogd. 18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2) var Albert Pederson omtalt, men han var ikke byfogd lengre.

Albret Pederson betalte ikke skatt i Stavanger i 1602-09 (Kiellands samlinger pakke 3). En Albret Pederson tok borgerskap i Bergen 4.10.1632 (Kielland, 1935, side 9). Det er nok tvilsomt om det er samme mann.

Kielland (1935, side 10) skriver at Anniken Albertsdatter visstnok var en søsterdatter av rådmannen Egbret Jesperson. I så fall hadde hun også en søster som her Anne Albertsdatter (Brandrud, 1901, side 65). Det er nok ikke urimelig å gjette på at Anne og Anniken var døtre til Albret Pedersen, men vi vet det ikke sikkert. De kan også være døtrene til Albrigt gullsmed.

Bernt Berntsen

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Bernt Berntson to mark for å gravlegge sitt barn i domkjerka. I 1597 (SAK, 1594-97) betalte Bernt kremmer en daler for å gravlegge sitt barn i domkjerka. Det er nok samme mann.

18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2 og 9 og KA, regeste) var Bernt Berntson byfogd.

Bernt Berntson har drevet med handel – var kremmer. 20.12.1596 (NRA 1595-98 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Bernt Berntson accise for fire tønner øl i Stavanger og i 1603 for tre tønner. I 1607-1608 (Maaland, 1981, side 112 og Kielland pakke 3) solgte Bernt Berntson varer til utlendinger. I 1617 (Kiellands samlinger) betalte han toll for fire lester Rostockøl. I 1618 (Kielland pakke 4b) hadde han handlet øl fra Rostock og seilte det hjem på sitt eget skip. Fra 1618 og utover ser vi at han hadde sitt eget skip. 4.6.1617 (Erichsen, 1903, side 18) er Bernt kremmer omtalt. I 1620-22 (Kiellands samlinger pakke 3) solgte Bernt Berntson kramvarer: klær, lerret, strømper, hansker, nåler, punger og andre småvarer.

I 1602-1605 (Kiellands samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971, side 239) betalte Bernt Berntson leding for seg selv og ett hus. I 1602-03 (Kiellands samlinger pakke 3) var det en Bernt som betalte en grunnleie til kongen på tre mark for ”Arlis” (Ariel Knutsons?) hus og grunn. Det er rimelig at det var Bernt Berntson. Han betalte i perioden 1602-31 grunnleie til kongen (Kiellands samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971, side 241) for hus og hage. 21.9.1618 (Gundersen, 1953, side 4) hadde Bernt Berntson nylig oppført en bygning på en leid grunn fra kongen. 22.11.1618 (Kiellands samlinger pakke 2) leide Bernt Berntson og Idken Svendsdatter en tomt i Stavanger av kongen. Sven Pederson hadde leid den i 1578. 24.3.1626 (Gundersen, 1953, side 25-26) hadde Bernt Berntson kjøpt et hus og en eiendom av skomaker Robert Andersson.

Vi ser også at han lånte ut penger, ofte mot pant i eiendommer i Stavanger. Han var da rik. 1.7.1617 (Erichsen, 1903, side 52) pantsatte Eskes Mette hus og hage til Bernt Berntson for 32 riksdaler. 11.9.1617 (Erichsen, 1903 side 52) pantsatte Evert baker sin gård til Bernt Berntson for 76,5 riksdaler. 6.9.1619 (Erichsen, 1903, side 52) pantsatte Anders Jonson sitt hus til Bernt Berntson for 35 riksdaler. 21.2.1623 (Gundersen, 1953, side 17) hadde Bernt Berntson stevnet to mann i Stavanger for gjeld. I 1632 (Rostrup med flere, 2001, side 42) krevde Bernt Berntson 5,5 riksort av skiftet etter Anders Rosenov i Stavanger.

14.1.1605 (Brandrud, 1901, side 150) møtte Bernt Berntson i domkapitlet. Det er mulig at han da var rådmann. 13.3.1607 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 163) var Bernt Berntson rådmann. Bernt Berntson er den yngste av de rådmennene som møtte. Vi møter så Bernt Berntson som rådmann flere ganger i årene etterpå (Engen, 1963, side 242, Erichsen, 1903, side 1ff, Kiellands samlinger og Aurenes, 1957, side 217). Siste gang jeg har funnet ham omtalt som rådmann var 20.12.1634 (Erichsen, 1903, side 182). 28.4.1610 (Johnsen, 1929, side 136) ble rådmannen Bernt Berntson valgt til utsending fra Stavanger til hyllingen i Oslo. I 1618-1635 (Erichsen, 1903 side 51 og Kiellands samlinger pakke 9 og 4b) var Bernt Berntson forstander for husløse i Stavanger. Bernt Berntson var fungerende borgermester i 1619, 1620 og 1630 (Kielland, 1935).

Figur 23: Seglet til Bernt Berntson 18.6.1611 (Engen, 1963, side 242)

23.4.1619 (Erichsen, 1903 side 37) ble Bernt Berntson utsatt for tyveri. Tyven var en tjener hos Bernt Berntson.

3.9.1622 (Erichsen, 1903 side 91) var Idken gift med Bernt kremmer. 22.3.1637 (Erichsen, 1903, side 207) og 29.4.1637 (Gundersen, 1953, side 49) hadde Idken Svendsdatter - enke etter Bernt Berntson, stevnet Albert Sanderson for gjeld fra 1620. Bernt Berntson døde en gang mellom 5.9.1636 og 22.3.1637.

19.9.1640 (Erichsen, 1903, side 243) er Idken omtalt. I 1657 (Næss, 1971, side 253) var Idken Svendsdatters gård verdsatt til 200 riksdaler. Idken Svendsdatter er omtalt fram til 1664 og var datter av borgeren Svend Person (Kielland, 1935, side 10). Når Idken var gift med Bernt kremmer i 1622 og Idken Svendsdatter var gift med Bernt Berntson i 1637, er det rimelig å slutte at Bernt kremmer og Bernt Berntson var samme person.

Kielland (1935, side 10) skrev at Bernt Berntson var født ca. 1570, trolig i Vendsyssel i Danmark. Hvilken kilde som er brukt vet jeg ikke. Kielland skrev også at Bernt Berntson først var gift med Johanna Lauritsdatter. Hva som er kilden for det er også uvisst.

Bernt Berntson hadde barna:

a) Bernt Berntson – borger i Stavanger se Kielland (1935, side 25),

b) Sven Berntson (Rostrup med flere, 2001, side 42),

c) Jørgen Berntson (Gundersen, 1953, side 47 og Kielland, 1935, side 32).

Bønder og husmenn

Gårdene i Stavanger var i hovedsak delt på to skipreider: Goa og Jåtten. Goa ble på slutten av 1300-tallet kalt for Tungenes skipreide. Hvert skipreide hadde i perioder sin egen lensmann, og de hadde fra gammelt av ansvar for en militær organisering med ett skip for hvert skipreide. Etter pestene ble nedgangen i folketallet så stort at det ikke var mulig for hvert skipreide å stille med så mye folk og pliktene ble lagt til et større område. Så skipreide fikk i hovedsak en funksjon som et tingområde. En samlet seg til ting og en samlet inn skatter fra skipreidene hver for seg. Det gikk grovt sett et skille mellom Jåtten og Goa fra Stavanger sentrum til Madla. Til Jåtten skipreide hørte gårder som Madla, Hinna, Jåtten, Tjensvoll, Ullandhaug og Gausel. Til Goa skipreide tilhørte Tasta, gårdene på Hundvåg, Stokka, Revheim og Sunde. Skal en komprimere de opplysningene en har om gårder fra denne perioden så blir det:

Gård	Bosatt i 1519	Bosatt I 1521	Bosatt I 1563	Leding i 1567 i spann korn	Bosatt i 1594	Bosatt i 1602-1603
Auglend Austbø Eiganes Gausel Hetland Hinna Husebø Jåtten Kvalaberg Lunde Madla Revheim Skeie Stokka Sunde Tasta Tjensvoll Ullandhaug	Nei Ja Nei Ja Nei Nei Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei	Nei Ja Nei Ja Nei Nei Ja Ja Nei Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Nei Nei	Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Usikkert Ja Ja Nei (?) Nei	0,2 25,5 0 20 0 0,4 20,4 15 0 10 20,8 30,1 7,5 0 22 20 0 0	Nei Usikkert Usikkert Ukjent Nei Ukjent Usikkert Ja Nei Usikkert Ja Ja Nei Usikkert Ja Ja Nei Ja	Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Nei Ja

For 1567 er det brukt en omregning der 4 daler = 1 pund = 4 vetter = 20 spann = 160 skilling. Tallene for 1567 gir et uttrykk for størrelsen på garden, da leidangen opprinnelig var fastsatt som en andel av landskylden. Når det nedenfor er oppgitt at noen betalte et beløp i tiende –som ti spann. Så er det bare fjerdeparten av den virkelige tienden, siden den var delt i fire.

For 1519 og 1521 har jeg nedenfor brukt en del av de omregnede verdiene som Olsen (1976) har funnet, for å få sammenliknbare størrelser.

Austbø

Austbø var en gang i middelalderen eid av Apostelkjerka i Bergen (Helle, 1975, side 59).

I 1519 (NRJ II side 348 og Olsen, 1976, side 67) skattet Endrid (60 skilling) og Siver (272 skilling) på Austbø. Siver var den bonden som betalte nest mest skatt i Stavanger dette året. I tillegg skattet drengen Endre på Austbø (NRJ III side 349).

I 1521 (NRJ III side 256 og Olsen, 1976) skatter Endre (96 skilling), Sjur (109 skilling) og Amund (1 skilling) på Austbø. Med den lave skatten er trolig at Amund var en dreng eller en hjemmeværende sønn på gården.

I 1563 (NLR III, side 4) skattet Aslak på Austbø. I 1567 ble det betalt leding på Austbø, men navnet på bonden er ikke oppgitt (NLR IV side 84).

I 1602 og 1603 (Bakkevik, side 13 og 35) ble det underlig nok ikke betalt tiende eller skatt på Austbø. Det kan være at de som er ført under ”Hundvåg” hørte til på Austbø. Det er også mulig at det var noen som bodde i byen som hadde skattefritak for garden.

Eiganes

Eiganes var eid av biskopen i vest og av domkapitlet i øst (Helle, 1975, side 60-61). Eiganes prebende ved Domkjerka eide omkring 1590 (NRA, Bispearkivet, ca 1590) og omkring 1620 (Hodne, 1986, side 51) to pund i Eiganes. Vi ser at det var kongen som sto for bygslingen av Eiganes på slutten av 1500-tallet.

I 1563 bodde Hans på Eiganes (NLR III side 3). I 1567 (NLR IV side 168) eide stiftet 1,5 pund i Eiganes. Noen har betalt leien, men navnet er ikke oppgitt.

20.7.1579 (NRR II side 347) hadde Østen Jensson festet en ødegård utenfor Stavanger. Han hadde bekostet og forbedret den. Han fikk nå kongens brev på å leie gården. 9.6.1580 (NRR 2, side 385) fikk Østen Jonson kongens brev på å beholde Eiganes gård som han har oppbygd og forbedret, mot å betale landskyld. Det kan være at begge brevene omhandlet Eiganes. Om Østen Jonsson – se det som er skrevet om Østen Jonsons slekt.

Gausel

Helle (1975, side 61) skrev at Gausel i middelalderen var eid av Stavangers biskop og domkapitlet. I 1567 (NLR IV side 168) eide stiftet 3 pund og en vett korn i Gausel.

I 1519 (NRJ II side 335 og Olsen, 1976) skattet Tore (80 skilling) og Siver (48 skilling) på Gausel. I 1521 (NRJ III side 249) skatter Tore og Sjur på Gausel. Siver og Sjur får en tro en to ulike måter å skrive det samme navnet på, men det kan ikke utelukkes at det var to forskjellige personer.

I 1563 bodde Mogens og Alf på Gausel (NLR III side 3). I 1567 (NLR V, side 67) solgte Mogens på Gausel et naut til Bergenhus for 2,5 daler. Alf på Gausel solgte et annet naut for to daler. Det er nok de samme to som i 1563.

I 1567 (NLR IV, side 204) fikk stiftet fem daler i festing for halve Gausel. Bondens navn er ikke oppgitt. At en viser til halve Gausel tyder på at det fortsatt var to bruk.

17.6.1587 på Jæren (KA regeste) var Torkild på Gausel lagrettemann. 20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 93) og 8.4.1605 (DN IX nr 377) er Torkild på Gausel lensmann. I 1603 (Bakkevik, side 36) betalte Torkild på Gausel skatt. I 1613 (Bakkevik, side 111) skattet Torkel på Gausel. I 1610 og 21.3.1615 (Engen, 1963, side 168 og 247) hadde Torkild ”TO” i sitt segl.

Figur 24: Seglet til Torkild O. Gausel i 1610 (Engen, 1963 side 168)

Hinna

Hinna var en gang i middelalderen i privat eie (Helle, 1975, side 61).

I 1521 (NRJ III) var det ingen som skattet på Hinna. I 1563 bodde Orm på Hinna (NLR III side 3).

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 93) var Gude på Hinna lagrettemann. Han hadde ”GH” i seglet sitt (Engen, 1963, side 139).

Figur 25: Seglmerket til Gude på Hinna (Engen, 1963, side 139).

3.7.1599 (Brandrud, 1901, side 124) er Jens på Hinna i en sak i domkapitlet. I 1602 (Bakkevik, side 14) betalte Jens ett spann korn og Erik på Hinna ett spann i tiende. I 1603 og 1613 (Bakkevik, side 36 og 112) skattet Jens på Hinna. I 1619 (Aurenes, 1953, side 123-124) hadde Jens på Hinna en søster Joran Eivindsdatter på Re i Time. Jens het da trolig Jens Eivindson. Erik og Isak Jensson på Hinna (Kiellands samlinger pakke 4b) kan ha vært hans sønner.

Hundvåg

I 1594 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Olav på Hundvåg en mark for å gravlegge sitt barn i domkjerka.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Gunnulf på Hundvåg fire spann korn i tiende til kongen. 25.1.1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Gunulf en mark for å gravlegge sin kone i domkjerka. Senere samme år ble det betalt to mark for Gunnulf på Hundvåg sin begravelse.

Det er mulig at Hundvåg var en betegnelse på en husmannsplass ved alle disse anledningene. Hvilken av gårdene på Hundvåg husmannsplassen hørte til vet vi ikke. De kan også ha vært bønder på Austbø eller Skeie.

Husebø

17.7.1604 (NRR IV side 61-62) eide Apostelkjerka i Bergen seks pund korn i Husebø.

I 1519 (NRJ II side 348-349 og Olsen, 1976, side 67) skattet Berdor (96 skilling), Knut (75 skilling), Nils og Olav på Husebø. I 1521 (NRJ III side 256) skattet Bertort (2,25 lot sølv, en mark, 6 skilling og 8 mark kopper) og Knut (4 lot sølv og 0,5 mark) på Husebø. I 1521 manglet altså Nils og Olav. De kan ha vært drenger eller hjemmeværende sønner.

I 1563 bodde Olav og Knut på Husebø (NLR III side 4). Olav eier 3,5 vetter korn i jordegods (NLR III side 15). Det er de samme fornavnene som var i bruk i 1519. Vi kan se for oss disse to som sønner, sønnesønner eller dattersønner til bøndene i 1519 og 1521.

I 1596 (SAK, 1594-97) betalte Oluf på Husebø seks spann korn i tiende til kjerka. Han betalte ikke tiende i 1594 eller 1595.

I 1596 (SAK, 1594-97) betalte Amund på Husebø 10 spann korn i tiende til kjerka. Han betalte heller ikke tiende i 1594 eller 1595.

2.8.1599 i Stavanger (NHD for 1599, side 234) hadde Jon Ivarson på Husebø fått sitt øre skadet av Fillipus badskjærer i Stavanger. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Jon Husebø fem spann korn i tiende. I 1603 (Bakkevik) skattet ikke Jon lengre og vi må tro at han var død eller hadde flyttet.

Jåtten

I 1567 (NLR IV, side 168) eide biskopen tre pund korn i Jåtten. Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 38) eide biskopen 1,5 pund korn i Jåtten. Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 50) eide presten ved domkjerka i Stavanger 3 vetter korn i Jåtten. I 1638 (NRR 7, side 449) eide Utstein kloster tre vetter korn i Jåtten.

8.4.1483 i Lødebak (DN III nr 941) avga Bjørn Ivarson og Gunnar Belefson vitnesbyrd om at Audfinn på Jåtten i biskop Håkons tid (1400-1426), hadde gitt den søndre gård i Jåtten til bispestolen. Før i 1482 hadde ingen motsagt dette. Biskop Håkon ”unte” også Osmund Trøgson – sin arving - Valaberg i sin livstid. Osmund Trøgson hadde da trolig fått leieinntekten (landskylden) fra Jåtten så lenge han levde, men leieinntektene gikk tilbake til biskopen etterpå. Verken Gunnar eller faren som hadde hatt gården før, - hadde hørt noe annet. Vi får da navnet på tre bønder på Jåtten: Audfinn, Belef og Gunnar Belefson.

8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) ble det avsagt dom mellom biskop Eilif av Stavanger og domkapitlet om Lødebek med kvernhus i Vår Frues sokn. Det tildømmes biskopen. Ladebekken ser ut til å på vært på Valaberg - under Jåtten.

I 1519 (NRJ II side 335 og Olsen, 1976) skattet Orm (286 skilling) og Olav (137 skilling) på Jåtten. I 1521 (NRJ III side 251) skatter Orm (2,5 lot sølv, en qvinten, 3 mark og 6 skilling) og Olav (16 lot sølv og 1,5 mark) på Jåtten. Trolig er det de samme bøndene begge årene.

I 1563 bodde Jens og Olav på Jåtten (NLR III side 3). Jens hadde i 1567 fått barn med Birgitte Andersdatter. De var i slekt i tredje ledd. De fikk henholdsvis 10 og 4,5 daler i bot (NLR IV side 198). I 1567 (NLR IV side 83) ble det betalt leding fra Jåtten.

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 93) var Olav Jensson på Jåtten lagrettemann. I 1594 og 1595 (SAK, 1594-97) betalte Olav Jensson sju spann korn i tiende til kjerka. I 1596 betalte han en vett korn. Det kan være at han var sønn av Jens på Jåtten i 1563-67.

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 93) var Asser på Jåtten lagrettemann. I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Asser sju spann korn i tiende til kjerka, og i 1595 fem spann. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Asser Jåtten tre spann i tiende. I 1603 skattet Atser på Jåtten (Bakkevik, side 35). I 1613 (Bakkevik, side 112 og 120) skattet Lauritz, Rasmus, Peder og Peder på Jåtten. Asser var da borte.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Oluf Olufson på Jåtten seks spann korn i tiende til kjerka. I 1595 betalte han en vett korn og i 1597 også en vett. Det kan være at han var sønn av Olav på Jåtten i 1563-67.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Reier på Jåtten ti spann korn i tiende til kjerka. I 1595 betalte han fem spann og 1596 fire spann korn. 20.4.1596 (Brandrud, 1901, side 83) klaget Reidar Jåtun og hans hustru på at Jakop Watson hadde fått barn med hans stedatter Ingeborg. Jakop Watson måtte gi åtte daler. Så Jakop Watson bodde trolig også på Jåtten. I 1602 (Bakkevik, side 14) betalte Jakops hustru ett spann korn i tiende til kongen. Jakop var nok da død.

Lunde

I 1612 (Brandrud, 1901, side 455 og 460) eide Stavanger hospital tre pund korn i Lunde.

I 1519 (NRJ II side 348 og Olsen, 1976) skattet Botolf på Lunde fire mark, en tønne korn, tre lodd sølv (45 gram) og en mark i penger. I 1521 (NRJ III side 256) skattet Botolf på Lunde 5 skilling. Trolig er det samme mann.

I 1560-61 (NLR II side 216) betalte en Nils på Lunde en avgift for leie av stiftsgods i Stavanger stift. Vi får likevel ikke vite hvilken Lunde-gård det var, så Nils trenger ikke å ha bodd på Lunde på Hundvåg.

I 1563 bodde Torald på Lunde (NLR III side 4). I 1567 (NLR IV side 84) ble det betalt leding fra Lunde, men navnet på bonden ble ikke oppgitt.

Madla

Omkring 1590 (NRA, 1590) eide Viges prebende ved Domkjerka et halvt pund korn i ødegården Hannestad under Madla og en vett korn i Østrem i Madla sokn. Videre var en vett i Østrem i Malle sokn kommunsgods. Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 38) eide biskopen seks pund korn. Videre fikk bispen seks skilling (Hodne, 1986, side 42) av en ødegård under Madla. Skolemesteren i Stavanger eide omkring 1620 (Hodne, 1986, side 60) et halvt pund korn i Hannestad under Madlagård. Kongen eide også en del av Madla (Helle, 1975, side 57). Steinnes (1962, side 26) skriver at seks pund korn i Madla var krongods i starten (?) på 1600-tallet.

8.3.1405 i Stavanger (DN IV nr 745) makeskifter Stavanger domkapitlet med Anund Geirmundson ti månedsmatabol i Tengesdal i Bjerkreim mot ni månedsmatabol i Straumstad i Helleland. Seglet til Anund har hengt på, men mangler nå. 11.11.1417 i Eik i Sokndal (DN IV nr 804) solgte Brynhild Halvardsdatter til Anund Geirmundson ni månedsmatabol i Kråkeberg på Skudenes for ti mark gilde. Det er ikke noe som knytter Anund Geirmundson til Madla, men som vi skal se er det trolig at Geirmund Anundson trolig bodde på Madla. 14.9.1437 i Stavanger (DN IV nr 866) var Geirmund Anunds(son) vitne. 10.2.1450 på Madla (”Mallom”) (DN IV nr 916) kunngjør lagrettemannen Geirmund Anundson, at hans hustru Margareta Eivindsdatter avsto hva hun eide i Vormster til biskop Gunnar, til bønnehold for hennes foreldre og henne selv. Når dokumentet er satt opp på Madla er det rimelig å tro at det er satt opp hjemme hos Geirmund. Ut fra navnet er det ikke urimelig at Geirmund Anundson er sønnen til Anund Geirmundson som er omtalt i 1405 og 1417.

I 1519 (NRJ II side 334 og Olsen, 1976, side 66) skattet Tore, Salve og Einar på Madla. Tore var den rikeste med en skatt på 30 mark, 13 lodd sølv, 2,5 mark, seks spann, seks skilling, en defenter, ett pund og åtte mark kopper. I 1521 (NRJ III side 251) skattet Einar (2,5 mark), Tore (6 lodd sølv og 6 mark) og Salmund (3 lodd sølv) på Madla. Alle tre hadde også restants på skatten (NRJ III side 279). Tore er ut fra utliknet skatt den rikeste mannen på Nord-Jæren. Det kan være at han var i slekt med Geirmund Anundson som vi kjenner fra 1450, men vi har ikke noen kilder som kan koble dem. Asgaut Steinnes har også gjettet på at han het Tore Sæmundson, men det er svært usikkert.

I 1563 bodde Amett og Torgjer på Madla (NLR III side 3). Refheim (1981, side 70) mente at ”Amett” kunne være feil for Klemet, men det kan også ha vært et kvinnenavn.

I 1567 (NLR V side 67) solgte Arne Madla et naut til Bergenhus for tre daler. Vi vet ikke om det er samme Arne som vi møter på Madla et par tiår senere. 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40) var Arne Lauritsson lensmann i Jåtten skipreide, Erik Ingebritson, Torgeir Toraldson og Olav Sevaldson svorne lagrettemenn i en sak i domkapitlet i Stavanger. 20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 93) var Arne på Madla lagrettemenn. Arne hadde ”AL” i seglet sitt (Engen, 1963, side 139). I 1591 (Engen, 1963, side 181) var Arne Lauritsson på Madla med og undertegnet et brev. Arne på Madla betalte i 1594 (SAK, 1594-97) 13 spann korn i tiende til kjerka, i 1595 11 spann og i 1596 ett pund korn. I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Arne på Madla en daler for å gravlegge sin kone fra domkjerka. I 1603 (Bakkevik, side 36) skattet Olav, Olav og Klemet på Madla. I 1610 eide Olav Arneson 4,5 pund korn (Kiellands samlinger pakke 3). Olav Arneson er også lagrettemann 4.2.1613 (Aurenes, 1953, side 18). I 1613 (Bakkevik, side 94) skattet Olav Arneson på Madla som eier av 2,5 pund jordegods. Det er rimelig å se på Olav Arneson som sønn til Arne Lauritsson på Madla.

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 93) var Torger på Madla lagrettemenn. Torger hadde ”TT” i seglet sitt og (Engen, 1963, side 139). I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Torger på Madla 13 spann korn i tiende. I 1595 møter vi Klemet på Madla (SAK, 1594-97). Han kan ha overtatt gården til Torger. Refheim (1981, side 69) har antatt at Torgeir Toraldson som er omtalt 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40), var Torgeir Madla – se over. Om etterslekta - se Refheim (1981).

I 1595 (SAK, 1594-97) betalte Klemet på Madla fem spann korn i tiende til kjerka. I 1603 og 1613 (Bakkevik, side 36 og 112) skattet fortsatt Klemet på Madla.

Figur 26: Seglene til Arne og Torger på Madla i 1591 (Engen, 1963, side 139) og Klemet på Madla 21.3.1615 (Engen, 1963, side 248).

Revheim

I 1638 var to pund og to vetter i Revheim Alle-helgensgods (NRR 7, side 449). I tillegg eide (NLR IV side 168) biskopen 1,5 pund i 1567.

I 1519 (NRJ II side 344 og Olsen, 1976, side 66) skattet Berge (48 skilling), Torkild (168 skilling) og Tarvid (48 skilling) på Revheim. I 1521 (NRJ III side 276) hadde Trond på Revheim restants med en tønne malt på skatten. I 1521 (NRJ III side 255) betalte Biri 6 spann og Torald fire lodd sølv og 0,5 mark i tiendepenningskatten.

I 1563 bodde Olav på Revheim (NLR III side 4). I 1567 fikk Olav på Revheim barn med Kirstine Andersdatter (NLR IV, side 198). De var i slekt i tredje ledd. De fikk bøter på 7,5 og 7 daler.

I 1563 bodde Karl på Revheim (NLR III side 4). 20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 94) var Karl på Revheim lagrettemann. Han hadde ”KO” i seglet sitt (Engen, 1963, side 145). Det kan ha vært den samme som i 1563, men han må da ha vært gammel. Han kan også ha vært sønn til Olav som er omtalt i 1563 og 1567, men ikke sønn til Kristine Andersdatter – da Karl var over 30 år gammel i 1591.

Figur 27: Seglmerket til Karl på Revheim i 1591 (Engen, 1963, side 145)

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Per på Revheim fire spann korn i tiende til kjerka. I 1595 betalte han fem spann.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Kristoffer på Revheim en vett korn i tiende til kjerka. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Kristoffer Revheim to spann korn i tiende til kongen. I 1603 (Bakkevik, side 34 og 36) skattet Kristoffer på Revheim. I 1613 (Bakkevik, side 112) skattet Gunder og Peder på Revheim. Kristoffer var da borte.

I 1596 (SAK, 1594-97) betalte Lasse på Revheim en vett i tiende. Noe mer vet vi ikke om ham.

Skeie

Omkring 1590 (NRA, jordebok) og omkring 1620 (Hodne, 1986, side 75) eide Krigen prebende to pund korn i Skeie. I 1620 (Solberg, 1975, side 181 – med referanse til Birger Lindanger) eide Apostelkjerka i Bergen i gården. Vi ser likevel at deler av Skeie var i privat eie på 1400-tallet - se under Skeie-familiene. Vi kjenner altså en del av de private eierne av Skeie, men vi vet ikke om noen av disse var bosatt på gården.

I 1519 (NRJ II side 348 og Olsen, 1976) skattet Sten på Skeie 72 skilling. I 1521 (NRJ III side 256) skattet Sten en mark og fem skilling. Trolig er det samme mann.

I 1563 bodde Odd på Skeie (NLR III side 4).

I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte hustru Barbra på Skeie 2,5 spann i tiende til kongen. 24.9.1603 (Brandrud, 1901, side 471) fikk Barbra Trondsdatter enka etter Morten Nilsson, leie Skeie i Krikens prebende. Knut Mikkelson som var sokneprest i domkjerka hadde rett til å ha tre dyr på en holme på Skeie. Om Barbra Trondsdatter - se under lagmannen Morten Nilsson.

Stokka

Det var to gårder som het Stokka: i Jåtten og i Goa skipreder. Den ene på Forus og den andre mellom Madla og Eiganes. Det er ikke alltid like lett å skille i kildene hvilken gård det var snakk om. Den gården som er omhandlet her er Stokka i Goa skiprede – som da ligger nærmest Stavanger sentrum.

Omkring 1590 eide Stokka prebende ved Domkjerka tre pund korn i Stokka i Vår Frue sokn (NRA, Bispearkivet jordebok). Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 52) var tre pund i Stokka eid av Eiganes prebende ved Domkjerka. Trolig var dette den samme eiendelen som omkring 1590.

I 1519 (Olsen, 1976, side 66) betalte Tore 66 skilling i skatt. I 1521 (NRJ III side 251) betalte Tore på Stokka 1,5 quinten i sølv, 0,5 mark og 4 spann i skatt. Arne betalte en mark og to spann. I 1563 (NLR III, side 3) var det en Oluf på Stokka.

I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble Østen på Stokka gravlagt i domkjerka. Det ble betalt en daler for gravferden. Det var en kostbar gravferd. Det har vært gjettet på at det er Østen Jonson – se under Østen Jonson.

Sunde

Nordre Sunde var ved slutten av middelalderen Apostelgods (Helle, 1975, side 69). Sør Sunde var delvis klostergods og delvis eid av private (Helle, 1975, side 61). Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 52) eide biskopen to spann korn i Skibrei under Sunde. Omkring 1640 (NRR 7 side 449 og Steinnes, 1962, side 12) eide Utstein kloster to pund korn i Sør-Sunde.

I 1519 (NRJ II side 345 og 349 og Olsen, 1976, side 66) skattet Mons (96 skilling), Nils (138 skilling i skatt) og enken (40 skilling) på Sunde, mens Asser (106 skilling) og Borge (50 skilling) skattet på Nord-Sunde. I 1521 (NRJ III side 255) skattet Mons (140 skilling), Nils (4,5 mark og to spann), Atzer (2 mark og 3 skilling), Burger (0,5 mark og fire skilling) og Gudrun (2,5 lodd sølv).

I 1563 bodde Mogens, Gjøri og Gurenn på Sunde. Anders og Ola bodde på Nordre Sunde (NLR III side 4). Mogens eide to spann jord (NLR III side 15).

Figur 28: Seglmerkene til Erik Ingebritson og Mogens Jonson på Sunde i 1591 (Engen, 1963, side 181)

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 94) var Erik på Sunde lagrettemann. I 1591 (Engen, 1963, side 181) er Erik Ingebretson på Sunde dommer. I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Erik ti spann korn i tiende, i 1595 og 1596 betalte han ett pund korn til kjerka. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Lasse Nordre Sunde tre spann korn i tiende til kongen. Refheim (1981, side 289) har i tillegg Ola Olson Sør-Sunde i 1602 og 1603. Erik er altså borte og nye bønder er kommet i stedet. 10.3.1615 (Engen, 1963, side 248) har Asbjørn på Sunde bokstaven ”AE” i sitt segl. Så han kan ha vært sønnen til Erik Ingebrigtson.

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 94) var Mogens på Sunde lagrettemenn. Når vi kan følge Mogens like til 1610, så er det nok tvilsomt om det er samme mann som i 1563. I 1591 (Engen, 1963, side 181) er Mons Jonson på Sunde dommer. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Mogens fire spann korn i tiende til kongen. I 1603 (Bakkevik, side 34-35) skattet Mogens på Sunde. I 1610 (Engen, 1963, side 168) hadde Mogens Sunde ”MI” i sitt segl. Det er samme merke som i 1591. I 1613 (Bakkevik, side 112) skattet Asbjørn, Olav, Gjermund, Salmund og Guri på Sunde, så da var Mogens borte.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Torstein på Nøre Sunde seks spann korn i tiende og i 1595 en vett korn til kjerka. I 1603 (Bakkevik, side 34-35) skattet Torstein fortsatt på Sunde.

I 1594 (SAK, 1594-97) betalte Lasse på Nøre Sunde sju spann korn i tiende. I 1595 betalte han åtte spann og i 1596 ni spann. I 1603 (Bakkevik, side 34-35) skattet fortsatt Lasse på Sunde.

Tasta

En del av Øvre Tasta var ved utgangen av middelalderen krongods og var tillagt lagmannsstillingen (Helle, 1975, side 57 og 61). Av Tasta hørte 3 pund og to vetter korn til Utstein klostergods i 1638 (NRR 7, side 449).

31.1.1379 trolig i Stavanger (DN IV nr 513) får vi vite at Trond Anbjørnson bodde på Tasta. Etter dette er det stilt om Tasta i mer enn hundre år.

I 1519 (NRJ II side 345-346 og Olsen, 1976, side 66-67) skattet Taral og Siver på Nedre Tasta. På øvre Tasta (NRJ III side 346 og 349) skattet Engelbret (120 skilling), Orm (32 skilling) og Amund (80 skilling). På Tasta (uten opplysninger om det var øvre eller nedre) skattet Even. I 1521 (NRJ III side 256-257) skattet Tarald (3,5 lodd sølv 0,5 mark og 4 skilling), Amund på øvre Tasta (2 lodd og 6 skilling), Sivert (1 lodd, 1,5 mark og 3 skilling), Tollak (7 lodd 1 mark), Orm (en mark) og Olav (0,5 lodd sølv). Tollak erstattet Engebret, men ellers var det de samme som betalte skatt i 1519.

I 1563 skattet Nils, Aslak, Sten og Per på Tasta. I tillegg bodde Bottell på Øvre Tasta (NLR III side 4).

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 94) var Sten på Tasta lagrettemann. Sten hadde ”Sten Nilsson” i seglet sitt (Engen, 1963, side 145). Det kan være at han var sønn til Nils i 1563. Det kan også være at han er den samme som Sten i 1563, men da må han ha vært gammel i 1591. I 1594 og i 1595 (SAK, 1594-97) betalte Sten på Tasta ett pund korn i tiende. I 1602 (Bakkevik, side 13) var Sten ikke lenger bonde på Tasta.

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 94) var Nils på Tasta lagrettemenn. Nils hadde ”NH” i seglet sitt (Engen, 1963, side 145). I 1602 (Bakkevik, side 13) var Nils ikke lenger bonde på Tasta.

20.4.1591 (Johnsen, 1929, side 94) var Maurits på Tasta lagrettemann ved kongehyllingen. Maurits hadde ”MI” eller ”ML” i seglet sitt (Engen, 1963, side 145). I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Mats Tasta to skilling i tiende til kongen. Mats må vi oppfatte som en kortform for Maurits. I 1603 (Bakkevik, side 41) skattet Mats på Tasta som husmann. I 1603 betalte Maurits (Bakkevik, side 35) skatt. 8.8.1607 (NHD for 1607, side 76-77) fortalte Moris på Riska at han hadde bodd på Tasta i 34 år. Lagstolen eide denne delen av Tasta. Han mente at han urettmessig hadde måttet flytte. Moris vant saken. Moris er nok igjen er skriveform for Maurits eller Mats. I 1613 (Bakkevik, side 111) skattet Mats igjen på Tasta.

I 1595 (SAK, 1594-97) betalte Simen på Tasta ti spann korn i tiende til kjerka. I 1603 og 1613 (Bakkevik, side 35 og 112) skattet Simon fortsatt på Tasta. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Simon på Nedre Tasta fire spann korn i tiende til kongen.

Figur 29: Seglmerkene til Sten Nilsson, Nils H. og Maurits på Tasta i 1591 (Engen, 1963, side 145), samt Simon på Tasta 10.3.1615 (Engen, 1963, side 248).

Tjensvoll

Nedre Tjensvoll var Apostelgods ved slutten av middelalderen (Helle, 1975, side 59) og Øvre Tjensvoll var krongods (Helle, 1975, side 61).

I 1567 (NLR V, side 67) solgte Jon på Tjensvoll et naut til Bergenhus for tre daler. Det er her usikkert om det er Tjensvoll i Stavanger eller på Time, men mest trolig bodde nok denne Jon på Time.

I 1603 (Bakkevik, side 41) skattet Jakop på Tjensvoll som ødegårdsmann. Han betalte ikke tiende i 1602, så det er usikkert om det noen gang bodde folk på Tjensvoll i perioden 1400-1600.

Ullandhaug

I 1567 (NLR IV side 168) eide biskopen 0,5 vett korn i Ullandhaug. Omkring 1620 finner vi ikke biskopen som eier (Hodne 1986).

På Ullandhaug er det under pløying (Kielland og Gjessing, 1918, side 71 og Arkeologisk Museum i Stavanger, Museoteket) funnet en sølvskjei fra andre halvdel av 1400-tallet. Den har en tekst om evig kjærlighet. Det kan ha vært en forlovelsesgave. Det er ikke navn eller initialer på den.

I 1567 (NLR IV side 168) eide altså biskopen i Ullandhaug. Noen har betalt leien (landskylden), men om Ullandhaug var bosatt eller ble brukt som en tilleggsjord til en annen gård det vet vi ikke.

I 1594 (SAK 1594-97) betalte Endre Ullandhaug tre spann korn i tiende. Han betalte ikke tiende i 1595 eller 1596. I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble det betalt to mark for å gravlegge en kvinne fra Ullandhaug i domkjerka. Hun ble ikke navngitt.

Enkeltpersoner i Stavanger

En lang rekke personer er kjent i bare ett eller et fåtall dokumenter. Det gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å knytte dem slektsmessig sammen med andre. I denne gruppen finner en nok folk med en lang rekke yrker, som handelsfolk, håndverkere, tjenere, sjøfolk og arbeidsfolk.

Sigurd Sigurdson

12.5.1377 i Stavanger (DN IV nr 505) avhører biskopens officialis flere vitner om domkjerkas rett til ett pund landskyld av Kirke-Høyland i Sandnes. Sigurd Sigurdson er da ett av vitnene, men om det er samme Sigurd Sigurdson som i 1407 er usikkert.

7.4.1407 i Kommunshuset i Stavanger (DN IV nr 764) ga Sigurd Sigurdson til årtidehold for seg og sine kvinner (trolig hadde han vært gift to eller flere ganger) til korsbrødrene i Stavanger en del av gården Hjørsheim i Suldal. Vi må tro at Sigurd Sigurdson på dette tidspunktet var en eldre mann.

Halvard Olavson

26.2.1404 i Arnegård i Stavanger (DN II nr 578), 20.10.1405 i Ingemundsgård Stavanger (DN IV nr 753), 13.1.1406 i Ingemundsgård i Stavanger (DN IV nr 756) og 20.1.1408 i Stavanger (DN I nr 614) var Halvard Olavson vitne.

Figur 30: Seglmerkene til Halvard Olavson 26.2.1404 og 13.1.1406 (KA, kronologisk seglsamling). Videre seglet fra 19.1.1406 (KA, kronologisk seglsamling).

Eirik Asgautson

26.2.1404 i Arnegård i Stavanger (DN II nr 578) var Eirik Asgautson vitne.

Figur 31: Seglmerket til Eirik Asgautson 26.2.1404 (KA - segl).

7.4.1428 i Stavanger (DN II nr 695) solgte Eirik Asgautson gården Hvalvåg i Strand til Bjørn Toreson - korsbror i Stavanger.

Svein Torleifson, Sigvor Eriksdatter og Torvard Uspakson

26.2.1404 i Arnegård i Stavanger (DN II nr 578) avsto Svein Torleifson og hans hustru Sigvor Eriksdatter to månedsmatabol i Duvahus i Vormstadbø i Årdals Skipreide til Torvard Uspakson.

Odd Karason

20.10.1405 i Ingemundsgård Stavanger (DN IV nr 753) og 13.1.1406 i Ingemundsgård i Stavanger (DN IV nr 756) var Odd Karason vitne. Han var yngst av fire vitner i det første og nest yngst av fire i det andre dokumentet.

Aslak Bjørnson

13.1.1406 i Ingemundsgård i Stavanger (DN IV nr 756) var Aslak Bjørnson yngst av fire vitner.

Figur 32: Seglmerket til Aslak Bjørnson 13.1.1406 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen).

Bård Kolbeinson og Svein Håkonson

7.4.1407 i Kommunshuset i Stavanger (DN IV nr 764) var Bård Kolbeinson og Svein Håkonson vitner.

Ketil Tjostulfson, Asbjørn Tjostulfson og Eindrid Torkildson

19.6.1407 i Stavanger (DN II nr 596) kunngjør Svein Torgilson korsbror i Stavanger, Ketil Tjostulfson og Asbjørn Tjostulfson, at Olav Asbjørnson - korsbror i Stavanger og prest i Eigersund, kjøpte 13,5 månedsmatabol i gården Bjerkreim i Bjerkreim av Eindrid Torkelson.

Erik Gunbjørnson

3.9.1419 i Bispegården i Stavanger (DN III nr 648), 21.3.1430 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 842) og 12.1.1431 Stavanger (DN IV nr 846) var Eirik Gunbjørnson vitne. I det siste dokumentet er navnet skrevet Erik Gunbjarneson. Trolig er det likevel samme mann.

Sigurd Narveson

3.9.1419 i Stavanger (DN III nr 648) var Sigurd Narveson yngst av fire vitner. En kan gjette på et fødselstidspunkt omkring 1385.

Ingemund Brattson

3.9.1419 i Stavanger (DN III nr 648) var Ingemund Brattson vitne. Ingemund Brattson er her av de yngste lagrettemennene. Vi kan gjette på at han er født omkring 1380.

I 1436 (Kielland, 1935, side 7 – uten kildeanvisning) var Ingemund ”Bratten” borger i Stavanger. Vi møter så Ingemund Brattson som bymann og vitne: 15.9.1437 Stavanger (DN IV nr 867), 17.9.1437 (DN IV nr 868), 30.4.1438 i Stavanger (DN VI nr 471) og 20.4.1447 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 899).

Fornavnet Bratt kan jeg bare se er brukt av en person i Stavanger tidligere. 25.6.1382 i Bergen (DN XXI nr 165) kunngjøres det at Bratt Bergulvson - fogden til drottseten Ogmund Finnson, på "Midskaghanom" i Stavanger 13.1. (1382?) fikk et vitnesbyrd om et jordeskifte. 2.8.1392 i Stavanger (DN IV nr 610) laget blant annet Bratt Bergulfson et bekreftelsesbrev av to dokumenter. 11.3.1393 i Ingemundsgården i Stavanger (DN IV nr 624) var Bratt Bergulfson vitne. I 1415 (DN IV nr 799) var Bratt Bergulfson ombudsmann for Randaberg kjerke. I tid kan det passe bra dersom Bratt Bergulfson var far til Ingemund Brattson. Vi ser også at navneskikkene var slik at dersom faren har hatt tilnavnet Bratt, så kan sønnen bli hetende Brattson. Jeg har likevel ikke funnet noen i Stavanger og omegn på denne tida som hadde tilnavnet Bratt.

Brynjulf Olavson

21.9.1424 i Stavanger (DN IV nr 825) kvitterte Brynjulf Olavson for bøter på biskop Håkons vegne. 7.4.1428 i Stavanger (DN II nr 695) og 21.3.1430 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 842) var Brynjulf Olavson vitne.

Brynjulf Olavson møter vi altså bare som vitne.

Herman Klinkeman

Om lag 29. oktober 1426 i Stralsund (RN X nr 635) var Herman Klinkeman tjener og representant i Stavanger, for Nikolaus Schutten i Stralsund.

Åsulf Salveson

21.9.1424 i Stavanger (DN IV nr 825) betalte Åsulf Salveson 6 merker i bøter for ”hor”.

Berone dekn

3.7.1427 trolig i Munkeliv kloster i Bergen (DN XII nr 188) er Berone diækn omtalt som vitne.

27.11.1430 i Stavanger (DN IV nr 844) er det mellom vitnene en person som ikke er navngitt, men som omtales som ”dyacono testibus ad premissa vocatis specialiter et rogatis.” Sett i sammenheng med det neste dokumentet kan det ha vært Berone Dekn. 25.6.1431 i Stavanger (DN I nr 733) var Berone dekn vitne - ” Berone dekn testibus aliisque pluribus ad premissa vocatis specialiter et rogatis”. Ordet dekn viser til at han var eller hadde vært i kjerkas tjeneste.

Gisle Halvardson, Sigrid Gudmundsdatter og Jon Jonson

21.3.1430 i Stavanger (DN IV nr 842) ga Sigrid Gudmundsdatter 19 månedsmatabol i gården Belland i Veikunsdal til Steinsbergs prebende i Stavanger domkjerke. Det ble tildømt henne av Gisle Halvardson for drapet på hennes sønn Jon Jonson.

Torkill Simonson

I 1436 (Kielland, 1935, side 7 – uten kildeanvisning), 28.4.1438 Stavanger (DN VI nr 470) og 30.4.1438 i Stavanger (DN VI nr 471) var Torkill Simonson borger i Stavanger.

Jon Gudbrandson

14.9.1437 i Stavanger (DN IV nr 866) og 24.6.1449 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 909) var Jon Gudbrandson vitne.

30.9.1438 i Stavanger (DN VII nr 409) skrev biskop Audun av Stavanger og Eindrid Erlendson en klage for byene Stettin, Anklarn, Wolgast, Greifswald og Stralsund over
Hertug Wratislaw av Wolgast, som uten grunn hadde tatt deres skip med varer fra Stettin. De oppfordret byene til å medvirke til frigivelse av skipet og lasten. Johannes Gulbrandson skulle framføre klagene.

1.6.1442 i Lødøse på Jylland (DN III nr 771) kunngjør 36 utsendinger fra den norske allmuen at de med de norske fylker og bygder var tilfreds med hva det norske riksråd hadde besluttet om valget av kong Kristoffer til Norges konge. Mellom utsendingene var Svein Toreson og Jon Gudbrandson fra Rogaland.

Gunhild Torgjulsdatter og Endrid Helgason

12.1.1431 i øvre Kriken i Stavanger (DN IV nr 846) kunngjør blant annet Endrid Helgason at de var tilstede da Gunhild Torgjulsdatter testamenterte til korsbrødrene i Stavanger ti månedsmatabol i Saurbø i Klepp, for bønnehold for seg selv.

Bjørn Øyolfson

1.4.1435 i Bergen (DN IV nr 858) og 17.9.1437 (DN IV nr 868) var Bjørn Øyulfson vitne.

Nicolai fra Pommern og Johannes Kannamann

30.9.1438 i Stavanger (DN VII nr 409) var Nicolai Pomerensis og Johannis Kannamann ”civitatis Stavangrensis”- byboere eller borgere i Stavanger.

Ljoter Sigurdson

12.6.1440 i Bratten i Stavanger (DN IV nr 876) er Ljoter Sigurdson vitne.

Svein Olavson

28.10.1440 i Krigen i Stavanger (DN IV nr 880) var Ingemar Gautason, Svein Olavson, Olav Gunnarson, Torgil Bjarne(son) og Erik Bjarneson svorne lagrettemenn. Svein Olavson var på dette tidspunktet en av de eldste lagrettemennene.

Sven Olavson er omtalt som vitne og bymann: 20.1.1448 i Stavanger (DN IV nr 903), 24.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 913) – her som lagrettemannen, 26.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 915), 10.2.1450 på Madla (DN IV nr 916) og 21.7.1451 i Sedberg (DN IV nr 927).

Svein Olavson er altså kjent i seks dokumenter, men hver gang bare som vitne. Vi kan gjette på at han var født i omkring 1400.

Ingemar Gauteson, Olav Gunnarson, Torgil Bjarneson, Erik Bjarneson og Aslak Trondson

28.10.1440 i Kriken i Stavanger (DN IV nr 880) kunngjør Ingemar Gautason, Svein Olavson, Olav Gunnarson, Torgil Bjarne(son) og Erik Bjarneson svorne lagrettemenn, at Aslak Trondson solgte til presten Gunnar Eirikson 0,5 mannsverk i Nørsthus i Hopaldstad på Rennesøy.

Figur 33: Seglmerkene til Erik Bjarneson og Torgils Bjarneson 28.10.1440 (KA, segl)

Torgil Olavson og Halvor Olavson

1.7.1443 i Stavanger (DN IX nr 289) var Torgil Olavson og Halvor Olavson med og laget et bekreftelsesbrev. Vi kjenner også en Halvard Olavson i Stavanger i 1405-06, men det er neppe samme mann.

Eiliv Arnvidson og Ingeborg Einarsdatter

25.2.1447 i Stavanger (DN XXI nr 438) kunngjorde biskopen i Stavanger at Eiliv Arnvidson møtte for ham i biskopgården i Stavanger med brev om det ryktet som gikk om ham og Ingeborg Einarsdatter. De fikk tillatelse til å gifte seg.

Robert Klausson

20.4.1447 i Stavanger (DN IV nr 899) og 24.6.1449 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 909) var Robert Klausson - bymann og lagrettemenn i Stavanger.

Håvard Arneson

20.4.1447 i Stavanger (DN IV nr 899) solgte Håvard Arneson nederste Hopaldstad på Rennesøy til biskop Gunnar 4,5 månedsmatabol. Han hadde mottatt full betaling.

Anund Tordson

Vi kjenner bymannen Anund Tordson som vitne og dommer flere ganger: 20.4.1447 i Stavanger (DN IV nr 899), 20.1.1448 i Stavanger (DN IV nr 903), 10.2.1450 på Madla (DN IV nr 916), 4.3.1461 i Stavanger (DN IV nr 949) og 15.1.1462 i Stavanger (DN IV nr 952).

Vi kan se for oss at han er født omkring 1400.

Tore Eindridson og Sigrid Eivindsdatter

12.1.1431 i øvre Kriken i Stavanger (DN IV nr 846), 20.1.1448 i Stavanger (DN IV nr 903), 15.1.1462 i Stavanger (DN IV nr 952) og 18.6.1472 i Stavanger (DN XVIII nr 94) var bymannen Tore Endridson vitne. Avstanden i tid er stor. Det kan derfor være to forskjellige personer.

26.11.1449 i Skutegjerde på Finnøy (DN IV nr 915) ga lagrettemannen Tore Eindridson med samtykke fra sin kone Sigrid Eivindsdatter gården Vormster til biskop Gunnar for sjelen til Sigris far og mor.

Figur 34: Seglmerket til Tore Eindridson 15.1.1462 (Riksarkivet Kjeldeskriftavdelingen)

Ingemund Nikolausson

15.1.1448 (DN IV nr 902) var Ingemund Nikolausson vitne.

Lidvar Torgeirson

24.6.1449 i Bispegården i Stavanger (DN IV nr 909) var Lidvar Torgeirson lagrettemann.

Hans Reimarson

6.6.1451 i Stavanger (DN IV nr 926) var Ivar Ormson og Hans Reimarson vitner.

Håvard Erikson, Anbjørn Torgeirson, Endrid Tolleifson og Torleif Navarson

16.11.1454 i Stavanger (DN IV nr 936) var Håvard Erikson, Anbjørn Torgeirson, Bilester Bjørnson, Endrid Tolleifson og Torleif Narvarson svorne lagrettemenn.

Bilest Bjørnson og Sigrid Olavsdatter

16.11.1454 i Stavanger (DN IV nr 936) var Bilester Bjørnson svoren lagrettemann.

18.6.1472 i Stavanger (DN XVIII nr 94) kunngjør lagmannen Tore Torkelson at han etter framlagte brev tilkjente Ånund Olavson 0,5 månedsmatabol i Nordvedre i Vanse fra (søsteren?) Sigrid Olavsdatter og hennes mann Bileist (Bjørnson?).

Utyrm Eivindson og Sigrid Bessadatter

16.11.1454 i Stavanger (DN IV nr 936) samtykte Utyrm Eyvindson i sin kone Sigrid Bessadatters makeskifte med korsbrødrene i Stavanger. Sigrid byttet sin del i gården Ormstad i Sokndal mot domkapitlets del i gården Bø, med unntak av laksefisket.

6.3.1486 trolig i Sokndal (DN XXI nr 620) gjorde Eivind Utyrmson og Tarald Utyrmson et forlik om gården Bø. Det er trolig samme eiendelen som i 1454. Det er rimelig å tro at Eivind Utyrmson og Tarald Utyrmson var sønner til Utyrm Eivindson og Sigrid Bessadatter. Sønnene var bosatt i Agder og er kjent i flere dokumenter, jamfør Seland (1960).

Osmund Areson

29.4.1457 i Stavanger (DN XXI nr 483) bekreftet biskop Sigurd i Stavanger at biskop Audun hadde solgt Osmund Areson gården Apeland i Gjerstad, slik Osmunds kjøpebrev viste. Han gir Osmund kvittering for full betaling.

Helge Torleifson og Laurens Nilsson

4.3.1461 i Stavanger (DN IV nr 949) var Helge Torleifson og Laurens Nikolosson bymenn i Stavanger og svorne lagrettemenn. 15.1.1462 i Stavanger (DN IV nr 952) ble det vist til en dom av blant annet bymennene Helge Torleifson og Laurens Nilsson.

Figur 35: Seglet til Helge Torleifson 15.1.1462 (Riksarkivet Kjeldeskriftavdelingen)

Sven Andreson, Helge Torleifson, Henrik Tyleson, Halvard Esgeirson og Hans Pederson

15.1.1462 i Stavanger (DN IV nr 952) var Anund Tordson, Laurens Magnusson, Eirik Erikson, Tore Endridson, Sven Andreson, Helge Torleifson, Henrik Tyleson, Laurens Nilsson, Halvard Esgeirson og Hans Pederson bymenn i Stavanger.

Figur 36: Seglene til Sven Andreson, Henrik Tyleson og Halvard Esgeirson 15.1.1462 (KA - segl).

8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) var Helly Torleifson lagrettemann. Det er ikke urimelig å tro at det er samme mann som Helge Torleifson i 1562.

Ånund Olavson og Sigurd Torsteinson

18.6.1472 i Stavanger (DN XVIII nr 94) kunngjør lagmannen Tore Torkelson at han etter framlagte brev tilkjente Ånund Olavson 0,5 månedsmatabol i Nordvedre i Vanse fra (søsteren?) Sigrid Olavsdatter og hennes mann Bileist (Bjørnson?). Mellom vitnene var Sigurd Tostein(son).

Helge Halvardson

Vi møter Helge Halvardson som lagrettemann: 18.6.1472 i Arnegård i Stavanger (DN XVIII nr 94) , 19.6.1472 i Arnegård i Stavanger (DN IV nr 972) - Helge Halvardson var da av de yngste lagmennene, 21.6.1479 i Arnegård i Stavanger (DN IX nr 377) og 8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994).

Helge Halvordson er kjent i fire dokumenter, men i alle bare som vitne. Ut fra rekkefølgen på vitnene kan vi tro at han kanskje var født på 1430-tallet.

Trond Torkelson

Trond Torkelson møter vi som vitne: 18.6.1472 i Arnegård i Stavanger (DN XVIII nr 94) - Trond er omtalt sist i lista og nok da den yngste, 19.6.1472 i Arnegård i Stavanger (DN IV nr 972) – igjen var Trond Torkelson yngst.

21.6.1479 i Arnegård i Stavanger (DN IX nr 377) hadde Olav Torgeirson ved framlagte brev bevist, at Aldingshage i Sandnes eide halve elva (mellom Haga og Lutsi) med fiske og kvernstø. Det andre kvernstøet, som ligger nærmere Lutsi og som Olavs far hadde kjøpt, kan Trond Torkelson innløse for seks mark. Om han ikke vil betale, kan Olav beholde kvernstøet til han har fått sine penger. I tillegg skal Trond betale 6 mark, fordi han satte lås på Olavs kvernhus. Trond Torkelson var altså eier av Lutsi.

Vi kan gjette på at han er født på 1430-tallet.

Erik Bergulfson

19.6.1472 i Stavanger (DN IV nr 972) var Erik Erikson, Helge Halvardson, Erik Bergulfson, Sigurd Torsteinson og Trond Torkelson vitner. Ut fra rekkefølgen i opplistingen kan vi kanskje gjette på at Erik Bergulfson var født omkring 1435.

Olav Torgeirson, Torstein Reidarson, Torgjer Oddson og Svend Oddson

21.6.1479 i Stavanger (DN IX nr 377) var blant annet Torsten Reidarson, Torgjer Oddson og Svend Oddson, svorne lagrettemenn i Ryfylke. Olav Torgeirson viste ved framlagte brev, at Aldingshage i Sandnes eier den halve elva (mellom Haga og Lutsi) med fiske og kvernstø. Det andre kvernstøet, som ligger nærmere Lutsi og som Olavs far hadde kjøpt kan Trond Torkelson innløse for seks mark. Om han ikke vil betale, kan Olav beholde kvernstøet til han har fått sine penger. I tillegg skal Trond betale 6 mark, fordi han satte lås på Olavs kvernhus.

En Torstein Reidarson er også kjent som vitne i et dokument på Finnøy 28.4.1477 (DN I nr 918) og i 1510 på Skagen i Stavanger (NHD for 1622, side 160), men det er uvisst om det er samme mann.

Guren Kockis

15.9.1530 (NHD for 1599, side 233 og DN IV nr 1094) får vi opplyst at fornuftige kvinne Guren Kockis i abbed Erengissels tid, solgte Kockegrunnen i Stavanger til Utstein kloster. Erengisel er ellers kjent fra 1478 (DN IV nr 987).

I 1567 (NLR IV side 25) møter vi ei Nille Kock i Stavanger, men det er uvisst om det er noen sammenheng mellom dem.

Gunnar Arneson, Karl Tjodulson, Erik Salvason, Sigurd Tormodson, Mikkel Sveinson, Torkel Ormson og Håvard Torsteinson

20.6.1482 i Krigen i Stavanger (DN II nr 920) forlikte lagmannen Tore Torkelson, Frende Ingarson rådmann i Bergen, Gunnar Arnason, Karl Tjodulson, Erik Salveson og Sigurd Tormodson svorne lagrettemenn i Ryafylke, Mikkel Sveinson med Torkel Ormson og Håvard Torsteinson. Mikkel Sveinson hadde ligget med deres versøster. Mikkel skal gi hver av dem tre mark og forlove seg med jenta.

Nils badh, Salve Alfson, Bjørn Toreson, Sigleik Torstenson, Tore Jonson og Tore Svendson

8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) er Nils badh, Erik Erikson, Aslak Gudbrandson, Helly Torleifson, Salve Alfson, Bjørn Toreson, Helly Halvordson, Sigleig Torstenson, Tore Jonson og Tore Svendson lagrettemenn i Ryfilky.

Aslak Gudbrandson

8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) og 17.6.1490 i Stavanger (DN IV nr 1008) er Aslak Gudbrandson lagrettemann.

Orm Erikson er i det siste dokumentet nevnt etter Aslak Gudbrandson i rang. Årsaken er nok at Orm Erikson på dette tidspunktet enda ikke hadde fått sin adelstittelen. Vi kan gjette på at Aslak Gudbrandson var født omkring 1425-30. Om Aslak hadde en adelstittel kan han ha vært en del yngre.

Tormod Amundson, Bjørn Bjørnson og Orm Vilhelmson

17.6.1490 (DN IV nr 1008) ble det laget et bekreftelsesbrev i Stavanger. Lagmannen i Ryfylke Tore Torkelson og fem lagrettemenn stadfestet riktigheten av et dokument. De fem var Aslak Gudbrandson, Orm Erikson, Tormod Amundson, Bjørn Bjørnson og Orm Vilhelmson.

Eivind Eivindson

27.9.1492 i Stavanger (DN VI nr 615) var Eivind Eivindson vitne.

Olav Gunnarson, Matias Palneson Torleif Simonson og Torgeir Torlofson

I 1510 på Skagen i Stavanger (NHD for 1622, side 160) kjøpte Orm Erikson av våpen og hustru Astri Ormsdatter gården Hana på Sandnes av Olav Gunnarson. Vitner var Olav Torsteinson og Peder Hansson kanniker i Stavanger, Matias Palneson og Torleif Simenson borgere i Stavanger, Torstein Reidarson og Torgeir Torlofson lagrettemenn i Ryggefylket.

En Mattis Palneson er kjent i Bergen i 1447-1473 (Solberg, 1975, side 191-192).

Sigurd Nilsson og Halvard tjukk

21.6.1512 trolig i Stavanger (DN IV nr 1058) gjorde Sigurd Nilsson på vegne av presten Olav Torkildson, et forlik med Halvard ”tjukk” og Hans smed om en del i gården Lagestein på Finnøy.

Jon Ellingson

I 1518 (NRJ I side 79) betalte Jon Ellingson i Stavanger seks lot sølv i sakefall (bot).

I perioden 1520-31 (NRJ II side 32, DN VI nr 693 og DN III nr 1126) møter vi en Jon Ellingson som vitne og rådmann i Bergen. Det er uvisst om det er samme mann.

Per Hollender

I 1518 (NRJ I side 95) selger Per Hollender i Stavanger laks til Bergenhus.

En Peder Hollender (NRJ II) er nevnt flere ganger i regnskapene til Bergenhus. Han fraktet varer til Bergenhus, som han fikk betalt for. Om det er samme mann er uvisst.

Omkring 1530 (DN VIII nr 639) ble det laget en opptegnelse på hva kong Kristian II’s tilhengere hadde fratatt blant annet Per Hollender.

11.6.1532 (DN XXII nr 207 og Kurseth, 1985, side 55) arbeidet Peder Hollender for biskop Hoskuld. Peder Hollender ble beskyldt for å ha grepet en av lensherrens skatteinnkrevere.

Vi møter en Peder Hollender i Bergen 15.2.1535 (DN III nr 1137), men om det er samme mann er uvisst.

Jon Fransson

10.11.1520 i Stavanger (DN VI nr 680) var Jon Fransson borger i Stavanger. Brøgger (1915, side 191) mente at han var tysk.

Siver Knutson

I 1522 (NRJ V side 8) betalte Morten skomaker en halv mannebot på Siver Knutsons vegne.

Olav Aulicus og Peter

8.2.1525 (Jørgensen og Saletnich, 1999, side 63) hadde presten Torgils Amundson drept Peter i Kommunshuset i Stavanger. Olav Aulicus var også involvert. Navnet Aulicus på latin betyr en som er knyttet til hoffet – og var trolig en i staben til biskopen.

Jon Bagge

I 1528 eller 1529 i Trondheim (DN VIII nr 582) ble det satt opp en opptegnelse på det gods, erkebiskop Olavs folk hadde tatt fra skotter og hollendere, og som erkebiskopen skulle erstatte. Det er nevnt Jon Bagge i Stavanger som kom med øl til Karmsund.

Jens Tyckeler og Nils Fynbo

Omkring 1530 (DN VIII nr 639) ble det laget en opptegnelse på hva kong Kristian II’s tilhengere, hadde fratatt blant annet biskopen (Hoskold) av Stavanger, Jens Tyckeler og Nils Fynbo. Det er usikkert om disse bodde i Stavanger eller på Lista.

Mikkel Olavson, Nils Mikkelson, Anders Bentson, og Randy Olavsdatter

5.4.1533 (DN XXII nr 239) var Mikkel Olavson, Nils Mikkelson, Anders Bentson og Randy Olavsdatter vitner.

Torstein Tjerandson

I 1533 (Kurseth, 1985, side 21) var Torstein Tjerandson kjøkemester hos biskop Hoskuld Hoskuldson.

Geirlaug Sveinsdatter og Are Markusson

I 1537 i Stavanger (DN VI nr 733) gir biskop Hoskold tilbake til Geirlaug Sveinsdatter hennes odel i gårdene Ask og Vodle (Vaule på Mosterøy), som han en tid har hatt i besittelse.

5.6.1554 i Stavanger (DN VI nr 782) ble det avsagt dom mellom Sigmund Torleifson på sin svigermor Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Jill (Ile i Vats?) om Vaule i Ask Skipreide, som var Geirlaugs odel og som hennes mann Are Markusson solgt til kanniken Truls - Arnbjørns bror, men nå tildømmes Geirlaug til gjenløsning.

2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) ble det avsagt dom i saken Svein på Bjerkreim hadde med Simon Torleifson og Peter Reidulfson om gården Ask. Ask ble etter de framlagte brev tildømt Geirlaug Sveinsdatter og Gro Gunsteinsdatter til arv og odel.

12.4.1495 i Kvinesdal (DN VI nr 622) kunngjør tre lagrettemenn en overenskomst mellom Svein Nilsson og Gunstein Torgilson. Gunstein skal beholde halve Ask, fordi han underholdt Sveins hustru Ingeborg Toraldsdatter. Svein skal beholde det Ingeborg fikk i Ekeland etter sin far. Det er rimelig å tro Svein Nilsson og Ingeborg Toraldsdatter var foreldrene til Geirlaug Sveinsdatter. 21.3.1436 (DN VI nr 463) i Ullensvang var det et makeskifte der Torald Bergulfson fikk 20 månedsmatabol i Aske og 2,5 månedsmatabol i Vaula, mot en del av Aga i Ullensvang. Torald Bergulfson er da trolig far til Ingeborg Toraldsdatter. Om slekten til Torald Bergulfson – se Steinnes (1950, side 133ff).

Svend Ormson, Nils Enerson, Nils Saksbjørnson, Olav Nilsson og Syvard Ølmodson

17.6.1544 i Stavanger (DN X nr 720) dømmer lagmannen Nils Klausson, Svend
Ormson, Nils Enerson, Nils Saksbjørnson, Syvard Ølmodson og Olav Nilsson lagrettemenn at Olav Erikson skal ha Fisketjern.

Dreyer (1954, side 62) skriver at Nils Saksbjørnson ”sikkert” er far til Saksbjørn Nilsson Bakka i Suldal, som er omtalt i 1563 og 1577.

Jon Jemt

I 1554 (NRJ V side 340) fikk Jon Jemt utbetalt lønn for arbeid med domkjerka i Stavanger.

Anders Henrikson

I perioden 1554-1556 (NRJ V side 330 og 344) førte Anders Henrikson regnskapene for Stavanger domkjerke.

Olav Tjøstelson

I 1546 (NRJ V side 332, jamfør dateringen hos Elgvin, 1956, side 447) i Stavanger er Olav Tjøstelson nevnt i regnskapet til domkjerka.

15.5.1548 (Elgvin, 1956, side 447 og KA regeste) solgte presten Olav Tjøstelson på Evje ødegården Iveland på Evje.18.6.1552 i Stavanger (DN IV nr 1130) unte superintendent Jon Guttormson ødegården Iveland i Evje til Gunnar Sveinungson og Torleif Bergulfson, inntil de får deres penger igjen. De hadde fått Iveland av presten Olav ”Tyøstarson”. Han flyttet til Danmark i 1555.

Olav Tøstelson i 1546 er ikke omtalt som prest. Det kan likevel være samme person.

Hans Tomasson

I 1554 (NRJ V, side 336) solgte Hans Tomasson tjære til Domkjerka.

Olav Stenson

I 1554 og 1556 (NRJ V side 332, 338-340) var Olav Stenson med på byggearbeidene i domkjerka.

Hans Helsing

I 1528 eller 1529 kanskje i Trondheim (DN VIII nr 582) ble det satt opp en opptegnelse på det Gods, erkebiskop Olavs folk hadde tatt fra skotter og hollendere, og som erkebiskopen skulle erstatte. I lista finner en Hans Helsing. I 1563 (Bugge og Scheel, 1917, side 21) er det en Hans Helsing som forhandler med svenskene under okkupasjonen av Trøndelag. Om det er samme Hans Helsing som vi møter i Stavanger er svært usikkert.

I 1554 og 1556 (NRJ V side 332, 337 og 338) reiste Hans Helsing på vegne av domkjerka i Stavanger og krevde inn avgifter i Agder. Han førte også regnskap for Domkjerka (NRJ V side 343).

I 1567 (NLR IV, side 25) betaler Hans Helsing leding og bypenger i Stavanger. Han betalte ikke grunnleie til kongen, som viser til at han ikke bodde på noen eiendom eid av kongen.

Morten Flint

I 1528 eller 1529 kanskje i Trondheim (DN VIII nr 582) ble det satt opp en opptegnelse på det gods, erkebiskop Olavs folk hadde tatt fra ulike skotter og hollendere, og som erkebiskopen skulle erstatte. I lista finner en omtalt en Morten Flint. I 1531-1534 (Seip, 1936, side 11, 32 og 51) fikk Morten Flint betaling fra erkebiskopen. 24.6.1537 i Stavanger (DN XXII nr 397) skriver Erik Ormson og Morten Flint til Eske Bille om en skatt (skjenk) og om et møte i Karmsund mellom dem, Eske Bille og Nils Klausson.

I 1554 (NRJ V side 337) solgte Morten Flint tjære til domkjerka i Stavanger.

Olav Bygh

I 1554 (NRJ V side 337) fikk Olav Bygh betaling for arbeid med domkjerka. Vi møter også en Oluf Bygh som prest i Helsingborg i 1525 (Erslev og Mollerup, 1879, side 71).

Erlend og Kristoffer

I 1556 (NRJ V side 333 og 334) fikk Erlend utbetalt arbeidspenger. Han var med og hentet landskyld i Agder til domkjerka.

I 1556 (NRJ V side 333) kan vi fra regnskapet til domkjerka i Stavanger se at Kristoffer fikk tømmer til ”gårdens” (bispegårdens?) behov.

Olav Vikingson

I 1556 (NRJ V side 334) solgte Olav Vikingson salt til domkjerka. Salt var importvare, så Olav Vikingson må vi tro har vært en handelsmann.

Orm i Styvegård

I 1554 (NRJ V side 332) fikk Orm i Styvegård arbeidslønn for arbeid med domkjerka.

Styvegård kan ha vært en bygård i Stavanger, men bygården er ikke kjent fra andre kilder.

Kort Kortvorson

20.7.1559 (SAS, 1695-1713, side 93b) ga Kordt Korduorson skjøte på en eiendom (”søegrund”) på Skagen, til Trond Iversons velbyrdige frue Siridt. Det kan være den samme eiendelen som Lauritz Andersson senere selger i 1593.

Erik Hansson

20.4.1561 i Bergen (DN XV nr 695) fikk Madelene Svensdatter som gave fra sin farfar Iver på Hognestad grunnen mellom Jon Tollakson – som het Erik Hanssons grunn - og Klostergården i Stavanger. Eiendommene lå nok i Olavskleiva - ved dagens Rådhus. Erik Hansson er ellers ukjent.

Klaus, Ingeborg Torfinnsdatter og Ingeborg i Østervåg

I 1567 (NLR IV side 25) betalte Ingeborg som var enke etter Klaus leding i Stavanger. Ingeborg har trolig vært enke på dette tidspunktet.

En Ingeborg Torfinnsdatter (NLR IV side 25) betalte i 1567 grunnleie til kongen. Det var en liten tomt.

Svenske Ingeborg i Østervåg døde i 1567 (NLR IV side 26) uten arvinger. Hun etterlot seg 4 daler. Hun kan være den samme som Ingeborg Torfindsdatter eller Ingeborg som var gift med Klaus. Det kan også være at Ingeborg som var enke etter Klaus, Ingeborg Torfinnsdatter og Ingeborg i Østervåg var samme kvinne.

Karl Andersson

16.3.1566 (Foldøy, Jelsa I, Gards- og ættesoga, 1967 , side 330-331) var Karl Andersen i Stavanger vitne på Hauge i Jelsa.

I 1567 (NLR V side 25) betalte Karl Andersson skatt i Stavanger. Han var den som betalte mest leding i Stavanger – trolig for tre par hus. Han betalte ikke grunnleie til kongen.

Det er noen få personer tidlig i hundreåret som het Anders og som bodde i Stavanger. Vi kan likevel ikke knytte Karl Andersson mot noen av dem.

Margrete torvkone

I 1567 (NLR V side 25) betalte Margrete torvkone leding i Stavanger. Hun betalte i tillegg sju skilling i grunnleie til kongen. Det var en liten tomt. Vi kan lure på om hun var torvkone – som en mer moderne torvkone, eller om hun hadde en annen jobb. Hun kan ha kjøpt opp gårdsprodukter og hatt en bod på torvet hvor varene ble solgt.

Hans Bolt

I 1567 bodde Hans Bolt i Stavanger (NLR IV side 25). Han betalte leding, bypenger og grunnleie til kongen. Det var en middels stor tomt.

Bolt er et familienavn som var i bruk i Norge i mange år (se for eksempel Sollied, 1942). Mest kjent er nok erkebiskopen Aslak Bolt. Navnet er også brukt utenfor Norge. Vi vet likevel ikke noe mer om Hans Bolt.

Det er likevel noen personer på 1600-tallet som bruker Bolt-navnet i Stavanger. 8.8.1607 i Stavanger (NHD 1607, side 71-72) møtte vi Morten Bolt fra Velster. Fra 1.5.1617 møter vi en Mikkel Henrikson Bolt i Stavanger.

Aslak Jonson

I 1567 (NLR IV, side 25) betalte Aslak Jonson leding for seg selv og ett par hus i Stavanger. Han betalte ikke bypenger eller grunnleie. I 1567 (NLR V, side 11-12) sendte Aslak Jonson naut til Bergenhus sammen med Peder Jonson og Rasmus Pederson i en jakt. Aslak Jonson fraktet også korn til Bergenhus med en jakt.

Hans Borgenhorst

I 1567 (NLR IV side 25) betalte Hans Borgenhorst leding og bypenger i Stavanger. Ellers er han ukjent. I lista over leding i 1603-04 (Kiellands samlinger pakke 3) i Stavanger finner vi en Anne i Borenhorsts. Om det er noen sammenheng mellom dem er uvisst. Det kan være at Borgenhorst var en bygård i Stavanger, men den er ellers ukjent.

Ysted Jensson

13.7.1569 (NRR 1, side 628) var Ysted Jensson og Jørgen Knutson kjerkeverger i Stavanger. Kielland (1935) mente at navnet Ysted Jensson er en feilskriving for Østen Jonson – se under Østen Jonson. Det er likevel mulig at dette var to forskjellige personer.

Jens Alverson

20.6.1571 (Balle, 1988, side 124 og avskrift i KA) solgte Mikkel Olson og broren Peder Olson Ringstveit i Leranger til Jens Alverson. Det er uvisst om Jens Alverson bodde i Stavanger.

Bernt Skadde og Katarina Berentsdatter

8.3.1576 (Brandrud, 1901, side 466-467) fikk Kristen Nilsson borger i Stavanger og hans hustru Katarina Berentsdatter løyve av domkapitlet til å bygge på domkapitlets grunn – som ble kalt for Mortensgård og den innerste delen av indre Skagen, som Bernt Skadde og hans hustru Katarina Skadde tidligere hadde bygd på. Den grenset mot Torgjer Sødskinn og Erik Rosenkrans gård. Katarina var nok trolig datter til Bernt Skadde. Noe mer vet vi ikke om Bernt og Katarina Skadde.

Lexow (1961, side 62-63) gir fogden Peder Kristenson på Utstein i 1622 etternavnet Skadde. Om det er noen sammenheng mellom disse personene vet vi ikke.

Hans (Knutson) Winke på Røreim

11.1.1575 (KA- regeste) og 7.7.1575 på Aulsnes (Brandrud, 1901, side 225) var Hans Wincke stiftsskriver i Stavanger. I 1575 (Brandrud, 1901, side 309 og Aurenes, 1953, side 74) hadde Hans Winke som stiftskriver laget en jordebok.

11.6.1577 (NRR II, side 219) fikk stiftsskriver Hans Winke i Stavanger kongens løfte om det første ledige prebende i Bergen eller Stavanger. 20.9.1577 (NRR 2 side 239) fikk Hans Winke to prebender i Stavanger i Stavanger etter Jon Guttormson. 29.8.1584 på Øie i Ryfylke (KA – avskrift) var ærlige mann Hans Winche på Rørheim vitne. 28.6.1587 (NRR II side 716) fikk renteskriver Hans Mikkelson et prebende i Stavanger etter Hans Winke. Hans Winke var ikke lengre i kongens daglige tjeneste. 16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) møter vi lagmannen Hans Teiste til Fet, Hans Winche på Røreim, og en rekke rådmenn og borgere. Hans Winke er listet foran rådmennene, byfogden og borgerne og har da høyere rang enn dem. En kan også tolke opplistingen som at Hans Wincke var rådmann. Han var i så fall den eldste rådmannen i Stavanger. Finne-Grønn (1920, side 30 og 34 – uten kildeopplysninger) skriver at han var viselagmann. Røreim kan være Rørheim på Stjernerøy.

7.4.1591 (NRR III side 168) var Hans Winke i Stavanger død, og hans fire barn var foreldreløse. Biskop Jørgen Erikson ble bedt om å selge alt inkludert et sagbruk, og sende barna til København til Hans Winkes mor og søster.

Finne-Grønn (1920, side 28-30) mente at Hans Winche var sønn av Anne Hansdatter Wincke og Knud Pedersen i Kjøbenhavn. Anna var igjen datter til rådmannen og byfogden Hans Wincke og kona Boel.

Johan Stavanger

I 1588 (Nicolaysen, 1878, side 10) tok ”Johan Stavanger” borgerskap i Bergen. Noe mer vet vi ikke om ham.

Johan Johanson og Anne Albrigtsdatter

18.6.1593 (Brandrud, 1901, side 65) møtte Egbert Jesperson, hans hustru Wybret og hans søsterdatter Anne Albrigtsdatter i domkapitlet i en sak med Johan Johanson. Johan Johanson mente at han og Anne Albrigtsdatter var forlovet. Domkapitlet slo likevel fast at de ikke var rettkraftig forlovet.

I 1595 (NHD for 1599, side 238-239) solgt Kristoffer Grønn en del av Kockehusgrunnen. Han hadde fått den fra Johan Johanson som pant. Når det var er ukjent.

En gang i perioden 1591-1601 (Nilson, 1601) var Johan Johanson fullmektig for to skotter i en rettssak i Stavanger.

Olav Nilsson

14.1.1574 i Stavanger (DN XXI nr 1152) møter Olav Nilsson på Lista, på vegne av fogden Bent Nilsson.

3.8.1583 (NRR 2, side 535) fikk Olav Nilsson gården Kvavik i Lyngdal på livstid. 17.6.1587 (NRR 2, side 712-713) skriver kongen at kongens tjener Olav Nilsson i Kvavik hadde borgerskap i Stavanger, men drev handel på Lista.

Sven Person

Lensherren ga grunnbrev til Sven Person 8.7.1578 på en tomt i Stavanger (Elgvin, 1956, side 54 og 452 og Kielland samlinger pakke 2). Leien var 16 lybske skilling. 22.11.1618 (Kiellands samlinger pakke 2) leide Bernt Berntson og Idken Svendsdatter denne tomten i Stavanger.

13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) var Sven Pederson borger. Han var av de eldste som er listet. Vi kan kanskje gjette på at han er født omkring 1540?

Figur 37: Seglmerket til Sven Person i 1591 (Engen, 1963, side 135 og KA- segl).

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble Svens barn i presten Lauritz hus gravlagt i domkjerka. Det ble betalt to mark for gravferden. Det er uvisst hvilken Sven det er snakk om, men det kan ha vært et av Svein Persens barn. To hakk nedenfor på lista sto det: for Svend Pedersons kvinne, men det er så utstrøket uten at det er oppgitt noe beløp. Det kan være at mor og barn døde og ble gravlagt sammen, og at det ble bare ble med en regnskapsinnførsel. Det kan også være at Svend Pedersons kone ble gravlagt et annet sted enn i byen. Sven Person betalte ikke grunnleie til kongen eller leding i perioden 1602-09. Det kan være at han døde i pesten i 1599-1600.

Svein Person (Kielland, 1935, side 10) hadde trolig datteren Idken, som var gift med Bernt Berntson kremmer i Stavanger – se under byfogder.

Peter Buds

18.4.1581 kjøpte Peder Buds en tomt av Werner smed. 26.8.1581 solgte han den videre til Jørgen Svendson (Elgvin, 1956, side 54 og 452). Eiendommen var en kapitelstomt.

Nils Severinson, Karin Knutsdatter og Jens Kristenson

15.3.1583 (Brandrud, 1901, side 30) var Nils Severinson borger i Stavanger. Kona Karin Knutsdatter hadde vært utro med Jens Kristenson. De ble skilt.

Halvor Olavson

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) og 13.4.1591 i Stavanger (Johnsen, 1929, side 49) var Halvor Olavson borger og edsvoren lagrettemann. I 1588 var han en av de eldste borgerne (nummer to av 9).

Figur 38: Seglmerket til Halvor Olavson i 1591 (Engen, 1963, side 135).

I 1588 (Aurenes, 1957, side 80) solgte Halvor Olavson en halv løp i Østhus i Hjelmeland.

Vi finner ikke noen Halvor Olavson i skattelistene i Stavanger i perioden 1602-06. I 1606-09 dukker det opp en Halvor Olavson igjen i Stavanger, men det er usikkert om det er samme person.

Peder Kristenson

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) var Peder Kristenson borger og edsvoren lagrettemann. Han er en av de yngste borgerne (nr 8 av 9) og vi kan gjette på et fødselstidspunkt på 1550-tallet. 18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2) er Peder Kristenson vitne. Vi finner ikke Peder Kristenson i ledingslistene i perioden 1602-09. Når det så i mars 1615 (Engen, 1963, side 247) møter en Peder Kristenson som borger i Stavanger, er det nok tvilsomt om det er samme mann.

Peder Lypsius

16.1.1588 (Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Benificeret gods, pakke 2, Jordebog 1571) var Peter Lypsius borger og edsvoren lagrettemann. Peder er da den yngste av de som er listet her og vi kan gjette på at han er født omkring 1555.

Gjert Werding, Gjert Gjerding og X Henriksdatter Høyer

18.3.1588 i Stavanger (Erichsen, 1903, side 370-371) ga Gjert Werding grunnbrev på sankt Olavs klosters grunn (i Olavskleivå?). Vi vet ikke hvem som var kjøperen, men 5.5.1620 solgte Jesper Egbertson den videre. Vi møter senere en Gjert Gjerding i Stavanger. Gjerding og Werding kan være samme navnet, men det er usikkert. Gjert Gjerding var fogd for Utstein kloster. Han kan ha utstedt grunnbrevet på vegne av klosteret – dersom de var grunneiere.

I 1578 (Nicolaysen, 1878, side 4) tok Gjert Gjerding borgerskap i Bergen.

Vi kjenner Gjert Gjerding i flere gjeldssaker fra Bergen. 7.2.1581 i Bergen (NHD for 1599, side 167-170) kjøpte Nils Kristenson en pinke av Gjert Gjerding. 19.2.1597 var dette oppe som en gjeldssak i Bergen rådstue. 17.7.1599 (NHD for 1599, side 167-170) var Gjert Gjerding borger i Bergen. Han stevnet da Nils Kristensons enke Margrete Nilsdatter i Bergen for denne gjelden i herredagen. Gjert Gjerding tapte. I den neste saken kjenner vi at 22.7.1592 (Bastiansen, 2000 - tingboka for 1593) dømte Klaus Meltzouv med flere at Petter Janson måtte betale penger til Gjerd Gjerding. 27.7.1592 fra Amsterdam (Bastiansen, 2000 - tingboka for 1593) hadde Johan Hermandson fra Deuenter (i Holland) og Gjerd Gjerding fra Stavanger, en sak om 314 daler han hadde i gjeld. 18.9.1593 på Bergen rådhus (Bastiansen, 2000) er den samme striden oppe i Bergen rådstue. Det ble nedsatt en kommisjon på seks personer som skulle granske saken og dømme. Den tredje saken kom av at 2.10.1595 (NHD for 1599, side 213-214) hadde Thiil Zhisse i Bergen lånt penger til Gjert Gjerding. 24.7.1599 i Bergen ble Gjert Gjerding stevnet for manglende betaling, og måtte nå forplikte seg til å betale. Samtidig stevnet Gjert Gjertson en mann for gjeld, men tapte saken.

I et dokument fra en gang på 1580-tallet i Lindvik på Høle (Jåthun, 1952, side 37 og KA regeste), 24.7.1590 (NHD for 1599 side 245-246 og NHD tilleggsbind, side 74, 511 og 512) og 7.7.1591 (NHD for 1599, side 246) var Gjert Gerding fogd på Utstein kloster. Slik vi kan lese teksten i 1590, hadde han da vært fogd i minst fire år. I 1594 (Lexow, 1988, side 111) hadde Knud Knudson overtatt som fogd. 22.7.1597 (Elgvin, 1956, side 455) og 4.8.1599 (NHD – tilleggsbind, side 73) er Gjert Gjerding omtalt som tidligere fogd over Utstein kloster.

19.7.1599 i Bergen (NHD for 1599, side 196-199) hadde Gjert Gjerding en sak om arv etter sin avdøde hustru. Hun var datter til Henrik Høyer og Arent Hermandsdatter. Det var avholdt skifte 22.1.1587 etter Henrik Høyer i nærvær av Henrik Høyers sønn Herman Hermanson (enkas bror), Gjert Gjerding og Kort Henrikson Høier. Gjert Gjerding tapte saken.

Etternavnet Gjerding ser vi også brukt i Bergen: Gierlich Gierding var borger før 1575 (Nicolaysen 1878, side 3) og Lykke Gjerding var borger i 1578 (Nicolaysen, 1878, side 4).

Tord/Tore Tordson/Toreson

Navnene Tore og Tord er skrevet i flere varianter om hverandre. Det kan ha vært mer enn person, men jeg kan i så fall ikke se noen god måte å skille dem fra hverandre.

21.1.1609 (KA, regeste) skrev Tord Tordson til sin gudmor Barbra Trondsdatter. Barbra flyttet til Stavanger i 1591 fra Bergen. Det er nok lite trolig at Tord var fra Stavanger – Bergen er nok mer sannsynlig. Tord er et navn som blant annet er brukt av Bratt-ene i Gudbrandsdalen (som var Barbras slekt), men om det er noen sammenheng er uvisst.

28.6.1585 (NHD 1585, side 14) stevner fogden i Ryfylke Bernt Færøysk borgermesteren i Stavanger Jørgen Knutson for noe voks som Tore Tordson - Bernts tjener, nå borger i Stavanger, hadde kjøpt på Bernts vegne

I 1597 (NRA, RK, Bergenhus len, pakke 2.3 vedlegg H) betalte Tore Toreson accise for fire tønner øl i Stavanger.

I 1603-04 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Tord Tordson leding i Stavanger for seg selv og to par hus. 1602-16 (Kielland samlinger pakke 3, Næss og Gundersen, 1971, side 241 og Riksarkivet byregnskaper) betalte Tore/Tord Tordson grunnleie i Stavanger til kongen. Kielland (1935, side 10) skriver at Tore Toreson var byfogd og toller i 1604-1606.

21.1.1609 skrev Tord Tordson på ’’Kundsund’’ (Karmsund?) til sin gudmor Barbra Trondsdatter. Brevet er litt kryptisk! Han ber henne sende et hemmelig bud, når hun hører noe mer om det hun lot ham forstå da han var i byen. Han ber henne også være ham og foreldrene behjelpelige hos øvrigheten.

7.3.1617 og 12.8.1617 (Kielland samlinger pakke 4b - bytingsprotokollen) var Tore Tordson lagrettemann. 7.5.1617 (Dahl, 1960, side 95) utstedte Tore Toreson tidligere byfogd i Stavanger et atkomstbrev til en tomt på Skagen til borgermester Søren Jensson.

17.1.1621 (Gundersen, 1953, side 10) ble det opplyst at avdøde Tore Tordson skal ha pantsatt en del av Varberg til Østen Jonson. Det ble framlagt et beseglet brev datert 22.6.1574 fra Bergen. Det ble også i 1621 framlagt en regnskapsbok for Tore Tordson der Jon Østenson skyldte Tore Tordson 19 daler og 1,5 mark.

22.2.1627 (Erichsen, 1903, side 141) var Anne Tordsdatter, Jørgen Adamson og Torgeir Tordson arvinger etter Kristen Nilsson. Jørgen Adamsen var sønn til rådmannen Adam Einerson (Erichsen, 1903, side 120). Rostrup med flere (2001, side 47 – note 24) tolker dette som at Tore Toreson var gift med en datter til Kristen Nilsson. Videre at ei datter (Birgitte Kristensdatter) var gift med Jørgen Adamson. 16.5.1629 (Gundersen, 1953, side 37) hadde avdøde Tore Toresons to døtre stevnet Jørgen Adamson for deres avdøde mors stolsete i Domkjerka. Ektefellen til Tore Toreson ble gift igjen med Gilbert Davidson Blaet (Kielland, 1935, side 10 og 24).

Tore Toreson hadde da barna:

a) Anne Tordsdatter (Erichsen, 1903, side 141),

b) Torgeir Tordson (Erichsen, 1903, side 141),

c) En datter (Gundersen, 1953, side 37).

Konstantin Ramsey

25.8.1590 (NRR III side 139-140) fikk borgeren og skotten Constantin Ramsey i Stavanger rett til å utføre et skip til Skottland.

Villum Matsson

22.12.1595 betalte Villum Matsson accise for tre tønner øl i Stavanger (NRA 1595-98 og Kiellands samlinger pakke 3). Han betalte ikke leding i 1602-09, og kan ha dødd i pesten i 1599-1600.

Knut Willumson Sigmundstad var født i Stavanger, og kan være sønn av Villum Matsson, men det er svært usikkert.

Simen Jakopson

18.4.1596 (KA – avskrift) var Simen Jakobson hos Mikkel Eskildson på Halsnøy på oppdrag fra Morten Nilsson i Stavanger. Han fikk også med seg et brev tilbake til Stavanger.

13.1.1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble det betalt en mark for gravferden til Simens barn i domkjerka i Stavanger. Det kan ha vært Simen Jakopson. Det kan også ha vært Simon skredder eller Simon Kristensen. 26.8.1601 ble det avholdt skifte etter Simen Jakobsons første hustru (Erichsen, 1903, side 180). Hun hadde flere barn. 23.9.1605 (Brandrud, 1901, side 149-151) stevnet borgeren i Stavanger Simen Jakobson kapellanen Jonas Jensson for å ha gått til sengs med datteren Margrete Simensdatter. Det er derfor ikke urimelig at det kan ha vært Simon Jakopson som er omtalt i 1597.

I 1602-1613 (Kiellands samlinger pakke 3 og NRA, byregnskaper) betalte Simen Jakobson leding for seg, og trolig og for ett par hus i Stavanger. I perioden 1602-1631 betalte han også grunnleie til kongen. 25.5.1608 (Brandrud, 1901, side 174) var Simen Jakobson borger i Stavanger.

24.9.1605 (Brandrud, 1901, side 154-155) ba Simen Jakobson og fikk vitnesbyrd om at han hadde skikket seg bra. Hva som var grunnlaget for dette vet vi ikke, men det kan ha vært rykter som gikk på hans person som han ville avlive. Det ser også ut som han var en stridig person, for i 1619 (Erichsen, 1903, side 29 og 34 og Gundersen, 1953, side 5) stevner Simen Jakobson flere personer for slagsmål, og for overfall på hans kone. 17.1.1622 (Gundersen, 1953, side 13) stevnet Simen Jakobson en mann for gjeld. 10.7.1622 (Kiellands samlinger pakke 4b) hadde Mats Gregerson i 11 år vært i trette med Simen Jakobson og hans kone om en arv.

Vi ser at Simen Jakobson hadde oppgaver for biskop Scavenius og for domkapitlet. 7.5.1619 (Aurenes, 1957, side 136) møter Simen Jakobson på Avaldsnes på vegne av biskopen i Stavanger. 13.3.1620 (Aurenes, 1957, side 193-194) er Simen Jakobson biskopens fullmektig. 13.1.1621 (Brandrud, 1901, side 321 og Gundersen, 1953, side 10) er Simen Jakobson fullmektig for domkapitlet. 25.5.1621 (Aurenes, 1957, side 214) er Simen Jakobson biskopens fullmektig. 27.4.1626 (Erichsen, 1902, side 138) var han i Sokndal på oppdrag for biskopen. I juni 1626 og 7.11.1626 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 390 og 400) møtte Simen Jakobson som fullmektig i domkapitlet for folk på Agder.

I 1622 (Gundersen, 1953, side 15, Brandrud, 1901, side 345-346 og Erichsen, 1903, side 78-95) var Johanne Pedersdatter – kona til Simen Jakobson beskyldt for trolldom. Hun ble utsatt for pinlige avhør (tortur), dømt og tilslutt brent!

I 1626 (Steinnes, 1972, side 10) gikk det brev fra Kjøbenhavn til biskopene i Norge om å samle inn opplysninger om runer og antikviteter. Fra Stavanger bispedømme kjenner vi til at det ble samlet inn 16 runeinnskrifter fra flere deler av bispedømmet, som ble sendt til Ole Worm (Steinnes, 1972, side 11-12). Biskopen kan ha sendt brev ut til alle prestene og bedt dem sende inn opplysningene, eller han kan ha sendt noen rundt for å samle inn opplysningene. Vi kjenner til at Simen Jakobsen var i Sokndal i 1626 (Erichsen, 1902, side 138), på vegne av biskopen, med et brev om innsamling av opplysninger om runer og antikviteter. Det kan da være at Simen Jakobsen var innsamleren av opplysningene om runene. Valgte biskopen å skrive til hver prest, så har Simen Jakobsen bare vært postbud.

18.2.1632 (Erichsen, 1903, side 180) ga Simen Jakobson et gavebrev til Margrete Helmiksdatter på en eiendom i Stavanger. Simen Jakobson var død før 6.11.1634 (Erichsen, 1903, side 180). Margrete Helmiksdatter var enka til Simen Jakobson.

Rostrup (2003a) mente at Simen Jakobsen kunne ha vært gift første gang med datteren til Mikkel Eskildson – se under Trane-familien.

Simen Jakobson var altså biskopens og domkapitlets fullmektig ved flere anledninger. Han reiste rundt og samlet inn avgifter til biskopen. På reisene kan han også ha tatt på seg andre oppdrag, som å levere brev og penger, og ordne saker i Stavanger for utenbys folk.

Han hadde barna (Rostrup, 2003a, side 47):

a) Margrete Simonsdatter (Brandrud, 1901, side 149-151),

b) to barn som døde før faren (Erichsen, 1903, side 211),

c) Jørgen Simonson født 1612 – sokneprest i Skåre,

d) Jakop Simonson Wesseltoft,

e) Simon Simonson Wesseltoft.

Peder Bloch

6.8.1597 (Kiellands samlinger pakke 7) betalte Peder Bloch toll for fire tønner øl, 24.2.1598 (Kiellands samlinger pakke 7) for fire tønner øl, i 1603 for seks tønner øl og noe vin, og i 1606 for to tønner øl. I 1617 (Kiellands samlinger pakke 4b) solgte Peder Block øl.

4.6.1599 (NHD for 1599 og NHD tilleggsbok, side 73) var Peder Bloch vitne.

I 1603-1604 og 1608-09 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Peder Bloch leding for 4-5 par hus og seg selv. I 1604-1631 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte han grunnleie til kongen for en tomt i Stavanger. I 1603-1604 (Kiellands samlinger pakke 3) fikk Peder Bloch en bot på ni daler for noen ”hastige” ord han av ”misforstand” lot falle på rådhuset. I 1612-1613 (Dahl, 1958, side 40) førte Peder Block hospitalsregnskapet i Stavanger.

2.7.1612 (Engen, 1963, side 244 – Engen har et spørsmålstegn bak årstallet) er Peder Bloch borger og kaptein i Stavanger. 31.3.1617 (Erichsen, 1903, side 12) var Peder Block lagrettemann i Stavanger.

Figur 39:Seglmerket til Peder Block i 2.7.1612 (Engen, 1963, side 244).

22.11.1618 (Erichsen, 1903, side 25 og Gundersen, 1953, side 5) ble Peder Bloch innstevnet for gjeld. 10.4.1619 (Gundersen, 1953, side 6) ble Anne som var enka etter Peder Bloch stevnet for gjeld. Aurenes (1952, side 447) skrev at Peder Bloch var ”høker og herbergerar”.

I 1619-1620 (Kielland samlinger pakke 3) betalte Samuel Watne grunnleie til kongen av begge Peder Blocks grunner i Stavanger. 25.6.1621 (Erichsen, 1903, side 68) stevnet Anne - enka etter Peder Bloch: Samuel Pederson på Vatne for arv etter Peder Bloch. Peder Bloch hadde en sønn og en datter. Datteren var gift med Samuel Pederson. Samuel svarte at det var uskiftet gods i boet. Når dette ble fordelt og Anne kunne gi beskjed om at ”gården var fri” ville han gi henne avkall. 30.3.1622 (Erichsen, 1903, side 79 og Gundersen, 1953, side 13) begjærte Anne Bertelsdatter, enka etter Peder Blok skussmål i tinget i Stavanger. Det fikk hun og ingen visste annet enn godt om henne. 15.9.1626 (Gundersen, 1953, side 26) hadde Jens Kjølvik fått en gård i skiftet etter avdøde Peder Blok. 27.11.1626 (Erichsen, 1903, side 128) var Peder Bloch sitt hus til salgs.

Peder Block hadde barna:

a) Maren Pedersdatter (Aurenes, 1952, side 447) gift med Samuel Pederson Vatne,

b) Peder Pederson (Gundersen, 1952, side 26).

I 1597 (Nicolaysen, 1878, side 17) ble en Kort Block borger i Bergen. Han var fra ”ved Bremen”. I 1623 møter vi en Jacob Block i Stavanger fra Dundee. Det kan være at Peder Bloch også var tysk eller skotsk.

Bernt Engelsken

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Bernt ”Engelken” to mark for gravferden til sin kone i Stavanger domkjerke. 18.4.1597 (NRA, 1595-1598) betalte Bernt Engelskeng accise for tre tønner øl i Stavanger.

Peder Jude

16.8.1598 (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Peder Jude accise for to tønner øl i Stavanger. Kielland (1935, side 11) skriver at Peder Jude var borger i 1599. Navnet ”Jude” viser til at han var fra Jylland.

Kristen Lauritsson

13.4.1591 (Engen, 1963, side 135) er Kristen Lauritsson borger i Stavanger og med på kongehyllingen. Kristen Lauritsson er ikke i skattelistene i Stavanger i 1602-09.

Figur 40: Seglmerket til Kristen Lauritsson i 1591 (Engen, 1963, side 135 og KA)

Marite Torsteinsdatter

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) ble Marite Torsteinsdatter gravlagt i domkjerka. Det ble betalt to mark for begravelsen.

Simen Kristenson

I 1595 (Langebæk, XIV, B Norge) var Simen Kristenson borger i Stavanger. Han krevde da arv etter sin avdøde bror Mats Kristenson i Bergen, - hos enka Birgitte Pedersdatter. Det var en odelsrett på en løp smør i Orkervig i Kvamsøy. Mats Kristenson tok borgerskap i Bergen i 1588 (Nicolaysen, 1878, side 10). Det er ikke urimelig å tro at Simen Kristenson var innflytter nordfra.

Jon Kimann

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Jon Kimann en mark for å gravlegge sitt barn i domkjerka i Stavanger.

I 1602-13 (Kiellands samlinger pakke 3, Næss og Gundersen, 1971, side 240 og NRA, byregnskaper) betalte Jon Kimanns leding for seg selv og ett hus. I 1602-18 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte han også grunnleie til kongen (Kiellands samlinger pakke 3 og Næss og Gundersen, 1971, side 241 og NRA byregnskaper). Det var en relativt liten tomt. I 1607-08 (Kiellands samlinger pakke 3) fikk han en bot for å drikke i kjerketida.

Kielland (1935, side 11) skriver at Jon Kinmann drev handel og tappet øl.

Just (Holtnus?) og Anne

I 1595 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte en Just en mark for å gravlegge sitt barn i domkjerka i Stavanger.

I 1602-03 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Just Holt leding i Stavanger for seg selv og ett hus. I 1603-04 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte ikke Just leding. I stedet betalte Justs Anne grunnleie. Hun var da enka etter Just. 9.1.1605 (Næss og Gundersen, 1971, side 242) betalte Kirstin enka etter Kristoffer grunnleie av Just Holtnus hus i Stavanger. Da var nok Anne enten død, flyttet eller hadde giftet seg på ny.

Gjert Sneb

Kielland (1935, side 17) skriver at Gjert Sneb var den samme som Gjert Gjertson. I ledinglistene for Stavanger finner vi Gjert Snip i perioden 1607-13. Videre Gjert Gjertson i perioden 1604-13. Det er da tydelig at det var to forskjellige personer. Et annet argument finner vi også 25.1.1622 (Erichsen, 1903, side 76-77). Gjert Gjertson fortalte at han gikk på skole i Stavanger for om lag 23 år siden. Gjert Gjertson som skoleelev i 1599 og Gjert Sneb som var voksen i 1594 (NHD for 1599, side 201-202) kan de ikke være samme person. Det er i en del tilfeller usikkert hvem som omtales.

19.7.1599 (NHD for 1599, side 201-202) stevnet Truls Svendson Gjert Snip om noen sagbord. Han skulle etter en dom i 1594 gi fra seg sagbordene. Gjert Snip møtte ikke.

I 1603 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Gjert Snip sakefall. 9.8.1607 (NRR IV side 229) fikk Gjert Gjertson Snibbe tilgivelse for skjellsord mot Egbert skredder. 21.9.1618 (Gundersen, 1953, side 4) ble Gjert Snebe stevnet for ikke å ha betalt husleie i to år.

29.1.1621 (Gundersen, 1953, side 11) var Anne gift med Gjert Sneb.

18.12.1626 (Erichsen, 1903, side 131) stevnet Annikken Albertsdatter Anne - enka etter Gjert Sneb for gjeld etter Jon Østensons regnskapsbok og for en gullring. 19.4.1627 (Gundersen, 1953, side 28) ble det opplyst at Gjert Snebs bo var oppgjort av Eilert Jesperson og Truls Svendson. 19.4.1627 (Erichsen, 1903, side 144) stevnet Anniken Albertsdatter Anne enka etter Gjert Snebe for gjeld til avdøde Jon Østenson i 1598 og 1599. 20.3.1628 (Gundersen, 1953, side 31) hadde Anne tidligere kjøpt en eiendom av Anne Jakobsdatter. Hun ble nå stevnet for atkomstbrev til eiendommen. Datteren var Lisbet Gjertsdatter. Kielland (1935, side 17) skriver at Anna Jakobsdatter er omtalt også i 1635.

I 1679 (Erichsen, 1903, side 475) ble en hage i Olavskleivå omtalt som Gjert Snebs hage.

Asbjørn Snareson

20.9.1592 i Stavanger (Dahl, 1961, side 132 og 134) solgte Asbjørn Snorreson 21 spann i Skjeldbred på Sandnes til Tormod Kjosavik. I 1617 (Dahl, 1961, side 132) eide Asbjørn Snorreson fortsatt 21 spann i Skjeldbred. Trolig hadde han ikke fått betalingen i 1592 eller at handelen var omgjort av en annen grunn. 21.12.1624 (Kiellands samlinger pakke 3) eide Asbjørn Snorreson 3,5 vetter korn i Skjeldbred. Det var odel.

I 1602-03 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Asbjørn Snorreson ikke leding i Stavanger. I 1603-13 (Kielland samlinger pakke 3, Næss og Gundersen, 1971 og Riksarkivet byregnskaper) betalte Asbjørn Snareson leding i Stavanger. I skattelistene for 1607-09 (Kiellands samlinger pakke 3) var det to personer i Stavanger som het Asbjørn Snorreson. Hvem som da var hvem i ulike kilder blir vanskelig å bedømme. Vi får tro at den eldste Asbjørn Snareson døde omkring 1609, og at Asbjørn Snareson i 1624 og videre kan være sønnesønnen. Det er likevel også andre mulige tolkninger!

2.3.1581 og 11.3.1581 (Brandrud, 1901, side 26) er en Segner Snare omtalt på Skjeldbred. Om ”Snare” var et tilnavn, kan sønnen Asbjørn Snareson være sønnen. Snareson var da etter farens tilnavn og ikke fornavn som er det mest vanlige. Dahl (1961, side 132 – uten kildeopplysninger) mente at Asbjørn Snareson var sønn av Snare Asbjørnson på Skjeldbred i 1581, og sønnesønn til Asbjørn Skjelbred i 1563.

Knut på Marken

I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side 139) betalte Knut på Marken to mark for gravferden for sitt barn i Stavanger Domkjerke.

Ott Dal

I 1597 (SAK 1594-97 og Finne-Grønn, 1934, side, 139) ble det betalt tre mark for gravferden for Ott Dals.

Dal og Dall ble brukt som slektsnavn for en adelsfamilie på denne tiden, men ingen Ott eller Otte er kjent fra denne familien.

Mogens Jørenson

3.4.1597 (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Mogens Jørenson accise for to tønner øl i Stavanger. Han skattet ikke i Stavanger i 1602-03.

Lauritz Jensson

11.1.1599 i Stavanger rådstue (Dahl, 1961, side 132) laget Lauritz Jensson et dokument om Skjeldbred eller lille Hetland på Sandnes. Han skattet ikke i Stavanger i 1602-1605. 25.11.1605 (Brandrud, 1901, side 152) var en Lauritz Jensson stevnet for domkapitlet for uskikkelig livsførsel. Han hadde vært på Hospitalet i lang tid. Det kan være den samme Lauritz Jensson som i 1599.

Jørgen Sørenson

4.6.1599 (NHD for 1599, side 245) var Jørgen Sørenson vitne.

Hans Hansson og Johannes Jonsson

18.6.1599 (Kiellands samlinger pakke 2, KA, regeste og Rostrup, 2003a, side 38 – note 49) er Hans Hansson borger. Johannes Jonson –var kommet til Stavanger med sine foreldre. Jørgen Person Riber og Johannes Jonson hadde en konflikt. Johannes fikk nå et skussmål. Striden var nok grunnen til at han ville ha skussmålet.

Nils Marteusson

I 1599 (Storm, 1885, side 712) ble Nils Marteusson gravlagt i Stavanger Domkjerke. Han var far til rådmannen Morten Nilsson. Det kan være at han har bodd et annet sted i landet, men bodd hos sønnen i Stavanger de siste årene av sitt liv. En mulig kandidat er Nils Mortenson som var fogd for Vincent Juul og for sankt Olavsklosteret i Oslo i 1574-75 (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 77 og 89).

Jørgen Pederson Riber

Elgvin (1956, side 55 og 452) skrev at 18.6.1599 festet Jørgen Person Riber den gamle biskopgrunnen i Stavanger og bygde her sitt hus. Grunnen tilhørte kongen. Lexow (1960, side 52) mente at dette var en eiendom inne på den nåværende skoleplassen på Kongsgård. Samme dag (KA, regeste) hører vi at Jørgen Pederson hadde en konflikt med Johannes Jonson i Stavanger.

2.8.1599 (de Fine, 1987, side 86 og NHD for 1599, side 253) ble lagmannsstillingen delt. Lagmannen hadde også vært byskriver i Stavanger. Borgermesteren og rådet skulle nå ansette en egen byskriver. I 1599 (NHD for 1599, side 83), 21.7.1604 (NHD for 1604, side 82) var Jørgen Riber byskriver. 17.9.1608 i Stavanger (Kiellands Samlinger og KA-regeste) er han omtalt som borger i Stavanger. 13.4.1611-13.12.1615 (Finne-Grønn, 1936, side 320 og KA - regester av flere dokumenter) var Jørgen Person Riber tingskriver i Nedenes. Jørgen Pederson betalte leding i Stavanger i 1602-04 (Kielland samlinger pakke 3), men har nok så blitt fritatt.

I 1585 (NHD for 1588, side 32) er en Peder Jørgenson Riber stevnet til herredagen. 2.7.1599 (NHD for 1599, side 14) møter en Peder Riber fra Sunnmøre på herredagen. Om det er noen sammenheng mellom dem er svært usikkert. Navnet Riber viser bare til at de var fra Ribe i Danmark.

Peder Rasmusson

I 1598 (NHD for 1599, side 83) ble Peder Rasmusson forvist fra Stavanger by av riksrådet. Han hadde så flyttet til Bergen. Han kom så i strid med byskriver Jørgen Riber i Stavanger.

Erkedegner

Erkedegnen var biskopens nærmeste og stedfortreder. Ordet degn kommer av latin diaconus.

Navn	Periode
Hoskuld Hoskuldson - se under biskoper Klaus Jensson Rodt Peter Jakobson Peder Klausson Friis	1512 1522 1536-1537 1591-1608

Klaus Jensson Rodt

2.7.1517 i Stavanger (DN IV nr 1074) var Klaus Jensson erkedegn.

I 1521 (NRJ III side 281) betalte drengene til Klaus skatt i Stavanger. I 1522 (NRJ V side 6) betaler Klaus Rodt som erkedegn i Stavanger for kannikene 2 mark og 6 skilling i penger samt 43,5 lot sølv i skatt.

Vi merker oss at Tord Rodt var høvedsmann på Bergenhus i 1537, men om det er noen sammenheng mellom dem er ukjent.

Peter Jakobson

17.3.1516 i Bø (Fogn) (DN XII nr 283), i 1522 (Kurseth, 1985, side 29) og 14.6.1529 i Hesby (DN III nr 1119) var Peter Jakobson sokneprest på Finnøy og kannik i Stavanger.

12.4.1536 i Stavanger (DN XXII nr 286), 28.5.1536 i Stavanger (DN XXII nr 298) og i 1537 (Kurseth, 1985, side 28) var Peder Jakopson erkedegn.

Peder Klausson Friis– prost i Agder

Peder Klausson Friis er drøftet i mange bøker og artikler – se blant annet Storm (1881) og Norsk Biografisk Leksikon. Jeg har derfor bare valgt å ta med noen få opplysninger.

Peder Klausson var sønn til presten Klaus Torolfson Friis – sokneprest i Undal (Storm, 1881, forord side IX). Han var født 1.4.1545.

Peder Klausson ble prest i Undal (Audnedal) da faren døde i 1566. 8.6.1573 (Brandrud, 1901, side 8) var Peder Klausson prost og sokneprest i Undal. 14.5.1574 (NRR 2, side 116) fikk Peder Klausson sokneprest i Undal og prost i Lista len brev på at han skulle få det første ledige prebende i Stavanger. 22.7.1575 (NRR II, side 161-162) fikk han Krigen prebende ved Stavanger domkjerke etter presten Rasmus Tordson. Vi må da gå ut fra at han var kannik.

Fra 3.5.1591 (Johnsen, 1929, side 43) til 17.6.1614 (Brandrud, 1901, side 244) ble Peder Klausson omtalt som erkedegn i Stavanger.

20.6.1592 i Bergen (Steinnes, 1962, side 60) hadde Peder Klausson krevd revisjon av et makeskifte fra 1561 mellom Erik Rosenkrans og kannikene i Stavanger. Det var om Krigen prebende. Peder Klausson fikk endelig oppgjør fra arvingene etter Erik Rosenkrans 21.4.1597 (Steinnes, 1962, side 60 – etter bekreftet avskrift av 1.5.1597 i Bispearkivet i SAK). Dokumentet var i 1961 i NRA, men verken ved NRA eller SAK har de nå klart å finne det igjen.

Peder Klausson døde 15.10.1614 (Hodne, 1986, side 75).

Peder Klausson hadde en betydelig boksamling. Han skrev selv en del, men det ble ikke utgitt før etter hans død (Storm, 1881 - forordet). Han hadde også en del kongesagaer og gamle norske lover. Han oversatte trolig selv fra gammelnorsk til dansk. Lovene forærte han i 1608 til biskopen i Stavanger (Steinnes, 1962, side 32).

Falenkamp eller Valenkamp

På 1500-tallet møter vi navnet Falenkamp- eller Valenkamp-navnet både i Stavanger, flere steder i Tyskland og i Kolding i Danmark. Jeg har likevel ikke funnet noe som knytter dem sammen. Det er likevel mulig at en ved bruk av danske eller tyske kilder kan finne tilbake til opphavet til Falenkamp-ene i Stavanger. De jeg kjenner er Arent Falenkamp, som var en handelsmann fra Westphalen (Daae, 1872, side 338) og som flyktet til Kolding under religionskrigene. Han var gift med Catrine. De hadde datteren Magdalene Arentsdatter Falenkamp. Hun er født senest i 1554 i Kolding og døde i 1602 i Kolding (Otkjer, 2000). I 1569 (Klitgaard, 1909, side 165) bodde det en Bernt Falenkamp i Kolding. 1594 var det en sjømann i Bremen som het Dirk Valenkamp. I 1599 ble en Bernt Berntsen Fallenkamp prest i Ribe stift i Danmark.

Johan Falenkamp

I 1566 (Aurenes, 1957, side 163) kjøpte Johan Falenkamp Kjølvik sag i Jelsa av Jørgen Stabel. I 1586 (Foldøy, 1970, side 105) kjøpte Orm Stokka saga. Muligens var Johan Falenkamp eller hans arvinger selgeren.

I 1567 betalte Johan Falenkamp leding, bypenger og grunnleie til kongen (NLR IV side 25). Han må ha leid en stor tomt, for han er den nest største kongen mottok grunnleie for i Stavanger.

Bernt Falenkamp og Margrete

I 1567 betalte Bernt Falenkamp leding og grunnleie til kongen i Stavanger (NLR IV side 25). Han betalte også grunnleie for ”Jekis” hus.

I 1597 (NRA 1595-97 og Kiellands samlinger pakke 3) betalte Bernt Falenkamp accise for tre tønner øl og i 1598 for en halv lest øl. Vi kan her ikke være sikre på at det er den samme Bernt Falenkamp som er omtalt i 1567, siden det er så mye som 30 år mellom dem.

29.1.1599 leide domkapitlet ut en tomt på Grimsåkeren til Bernt Falenkamp (Brandrud, 1901, side 469). Tomta var mellom Povel Skrivers og Eilert Brynings hager. Grimsåkeren var på strandsida av Vågen.

I 1602-1613 (Kiellands samlinger pakke 3 og Riksarkivet byregnskaper) betalte Bernt Falenkamp leding i Stavanger. 9.1.1605 betalte han for seg selv og ett par hus. 5.3.1609 (KA – avskrift) var Bernt Falenkamp eldst av seks lagrettemenn. 28.4.1610 (Johnsen, 1929, side 136) er Bernt Falenkamp med og underskriver et hyllingsbrev. 2.7.1612 (Engen, 1963, side 244) er Bernt Falenkamp borger i Stavanger.

21.6.1616 (Valand, 1964, side 104 og KA-regeste med referanse til Kristiansand bispearkiv) var Margrete enka etter Bernt Falenkamp. Hun var stevnet om Idland i Gjesdal. Margrete - kan ha vært Margrete Tørrisdatter eller Margrete Pedersdatter - se Valand (1964, side 104) og under Idland-familien.

Vi møter noen personer som bruker Falenkamp-navnet utover på 1600-tallet i Stavanger og tidlig på 1700-tallet i Sandnes. De er trolig etterkommere enten til Bernt eller Johan Falenkamp.

Finnøyfolket på Ytre-Skagen

Berjud Evensdatter, Johan på Østebø, Lauritz på Få og Torbjørn på Ystabø

I 1519 og 1521 (NRJ II side 411 og NRJ III side 364) var Siver bonde på Få på Finnøy. I 1519 var det ingen som skattet på Østebø, men i 1521-22 (NRJ III, side 308) betalte Johans på Østbø ni lot sølv i skatt. Det vil si at han eide verdier som ble verdsatt til 90 lot (1,4 kg) sølv. Det svarte til verdien av om lag 30 kyr.

I 1563 (NLR III, side 28) skattet en Joenn på Østebø. Det kan være Johan fra Østebø i 1521, men avstanden i tid er så stor at det er tvilsomt.

I 1563 (NLR III, side 41) betalte ”Belliudt” på Få 22 skilling i skatt på jordegods. Steinnes (1952) tolker dette som et kvinnenavn.

Steinnes (1952, side 6) mente at Eivind på Talgje i 1519 var morfar til Eivind Johanson, men uten noen grunngiving. Jeg har ikke klart å finne tilbake til noen Even eller Eivind på Talgje i 1519, så det er usikkert hvilken kilde Steinnes har brukt. Steinnes mente at Joenn på Østebø i 1563 var far til Eyvind Johanson.

Eivind Johanson på Få og Anne Tørrisdatter

I 1563 (NLR III, side 41) betalte Eivind på Få en daler som var halvparten av den landskylda han eide. Som leilending skattet Trond på Få (NLR III, side 27).

I 1567 (NLR V, side 11) eide Even Fogn en jekt som han leide ut for å transportere malt og korn fra Ryfylke til Jæren. Dette året solgte Eivind Få (NLR V, side 66) ett bismerpund talg til Bergenhus. Steinnes (1952, side 7-8) mente at Even var den samme som Eivind Johansen Få.

25.6.1592 (Brandt, 1852, side 342) forteller Eivind på Få at hans mor bodde på Østrebø på Talgje nesten hele hennes levetid og hennes far før henne. Ystebø er på Sør-Talgje. Hennes far hadde altså også bodd på Østrebø. Bjørn på Bersagel (Steinnes, 1952, side 6) fortalte at faren Torbjørn hadde bodd på Ystabø og vært gift med mor til Eivind.

2.11.1622 (Steinnes, 1952, side 6-7) ble det opplyst at fogden Holger Bagge tok en del av Få og la det under nabogården Haga – uten lov og dom. Holger Bagge døde i 1564. Eivind Johanson bodde da på sin odelsjord på Få. Han hadde så flyttet til Frøvik i Skjold.

18.3.1593 i Stavanger (Steinnes, 1952, side 8) solgte Eivind Johansen på Vestby på Finnøy gift med Anne Tørrisdatter. Han solgte sin odelsgrunn som var halvparten av ytre Skagen. Den ligger inntil indre Skagen som avdøde Erik Rosenkrans arvinger eide. Den gikk fra Valberget og til sjøen. Han solgte med samtykke fra ”mine” barn.

23.11.1597 (Brandt, 1852, side 348 og 350) møter Eivind Johansen på Westby i samme sak som i 1592. Han var da nær 100 år gammel. Han ble født i grannelaget hos sine foreldre på Ystebø på Talgje. 22.9.1591 (Brandrud, 1901, side 59) bodde en Severin Johannesson på Vestby. Om det er noen forbindelse med Eivind Johanson vet vi ikke.

Figur 41: Seglet til Eivind Johanson (Steinnes, 1952, side 15).

Vennike Johansdatter

I 1567 (NLR V, side 13) eide Wennike Johansdatter en jakt som gikk til Bergen. Hun (NLR IV side 25) betalte også leding og bypenger. Hun betalte også grunnleie til kongen for 7 mark. Det var den største innbetalingen som kongen fikk i grunnleie av Stavanger. I 1567 (NLR IV side 13) betalte Vennike i Stavanger 30 daler i leie til kongen for laksefisket i Nærlandselva (Håelva).

Hvem var så Vennike Johansdatter gift med? I 1530 (NRR 1, side 22) fikk lagmannen Nils Jude (Nils Klausson Grønn) livbrev på Nærland mot avgift. 10.9.1568 (NRR 1 side 606) fikk Kristoffer Grønn Nærland så lenge han var lagmann. Når Kristoffer Grønn overtok Nærland i 1568 er det rimelig å tro at Vennike Johansdatter da var død. Det er nok ikke urimelig å gjette på at Vennike Johansdatter har vært gift med en offentlig tjenestemann. Vi må tro at mannen til Vennike Johansdatter hadde Nærland i forlening og at Venikke overtok da han døde som en enkepensjon. Mellom lagmennene som er død før 1567 er det ikke så mange å velge mellom. Wennikke er ikke omtalt som adelig, så lagmennene Nils Jensson og Nils Klausson faller bort som mulige kandidater. Dersom hun ikke var gift med en adelsmann har vi bare Laurens Hansson igjen. Vi kan nok heller ikke se bort fra at hun var gift for eksempel med en fogd eller prest. Da blir mulighetene flere.

I 1581 solgte Tord Benkestokk bygården Nygård i Stavanger til Kristen Trane (Erichsen, 1903, side 481). Gården lå mellom Wennikes gård og Mortensgård. Vennike Johansdatter har trolig vært opphavet til Vennikes gård. Hun trenger heller ikke å ha vært i live i 1581, men at hun har stått for byggingen av bygården eller ha eid den. Dersom Venikkes gård lå på Ytre Skagen (Elgvin, 1956, side 51-52) kan vi se for oss at Venikke var uten livsarvinger og at hun ble arvet av brødre Eivind Johanson og Lauritz Andersson. Det kan også være at de hadde arvet Ytre Skagen sammen. I så fall kan det ha vært arv etter deres felles mor. Dersom Vennikkes gård lå på Indre Skagen trenger det ikke være noen sammenheng mellom Venikke Johansdatter og Finnøy-folket. Elgvin (1956, side 51-52) mente at Vennikkes gård var på Ytre Skagen.

Lauritz Andersson på Få

I 1563 (NLR III, side 47) skattet en Lauritz som tjenestedreng på Få. Det kan ha vært Lauritz Andersson, men det er usikkert.

24.5.1702 (SAS, Pantebok for Stavanger 1695-1713, side 93b) solgte Tormod Torfeusson sin sjøgrunn på Skagen. Tormod skriver at han hadde fått to pergamentbrev av sorenskriveren som omhandlet denne eiendommen. De var fra 1559 og 1593. 20.7.1559 ga Kordt Korduorson skjøte til Trond Ivarsons velbyrdige frue Siridt. Det er da enten den samme eiendelen som Lauritz Andersson senere selger i 1593, eller så var det to eiendommer som i 1702 var slått sammen til en eiendom. 18.3.1593 på Skutegjerdet på Finnøy (Steinnes, 1952, side 9) solgte Lauritz Andersson på Få på Finnøy en odelsgrunn som ble kalt for Ytre Skagen til Kristen Trane. Så eiendommen må ha kommet til Lauritz Andersson fra Sirit Dalesdatter. Det kan være at Lauritz Andersson har tatt igjen eiendommen på odel eller kjøpt den. Det kan også være at Lauritz var arving etter Sirit Dalesdatter. Det kan også være at Lauritz har eid eiendommen hele perioden, men at Sirit Dalesdatter bare hadde en festetomt.

Sammenstilling

Steinnes (1952) setter på grunnlag av tilgjengelige opplysninger opp sin tolkning av slektsforbindelsene, i hovedsak med grunnlag i eiendomsforholdene i Få på Finnøy og Ytre Skagen. I 1617 eide Lauritz (Pederson) Ladstein, Lauritz Andersson, Ingeborg Nådå og Anders Bjørnson på Husebø på Hundvåg, alle hver sin del av gården Få. Berjud Evensdatter hadde barna:

a) Eivind Johannesson på Få,

b) Lauritz Andersson på Få,

c) Åsel Andersson på Vigjå,

d) Bjørn Torbjørnson på Bersagel

I tillegg mente Elgvin (1956 side 52) at Wenikke Johansdatter, som eide en del av Ytre Skagen kunne være søster til Eivind.

Figur 42: Slekta til Bergljot Evensdatter etter Steinnes (1952). I tillegg kan nok også Vennike Johansdatter være søster til Eivind Johanson.

Fogder, ombudsmenn og skrivere

Det var i denne perioden fogder som hadde ansvar for hver sine deler av Rogaland. De hadde ikke alle bosted i Stavanger, men mange av dem ser likevel ut til å ha hatt oppgaver som er utført i Stavanger. Jeg har derfor tatt med alle de fogdene som er kjent fra Ryfylke og Jæren for å få et totalt bilde av hvem de var og hvilke funksjonsperioder de hadde. Fogdene fra Karmsund og Dalane er da ikke med.

Ordet Ryfylke ble brukt både om det som i dag er Ryfylke og om hele Rogaland. Når noen er omtalt som fogd eller ombudsmann over Ryafylke så er det ikke alltid lett å plassere disse riktig. I eldre dokumenter er Fjorden brukt som navn i stedet for Ryfylke.

Sammen med fogdene reiste det som regel en hjelpesmann, en skriver som førte regnskapene for fogden. Det framgår ikke alltid like klart i alle dokumenter om den som er omtalt er fogden selv, eller en skriver som er sammen med fogden. Det er da en feilkilde her.

De fogdene vi kjenner på Jæren og Ryfylke og som det er mulig å plassere på geografisk område er

Jæren	Fjorden (Ryfylke)
Ivar Djekn før 1440 – se under sysselmenn Sivert Bagge 1445 Mats skriver 1518-1522 Henning Balhorn 1522 Knut Olavson skriver 1529-1536 Jens Jensson skriver 1537 Truls Skåning 1558 Hans Rasmusson 1570 Tord Benkestokk 1572-1574 – se Sirit Dalesdatters familie Mikkel Eskildson 1587-1588 – se Tranefamilien Kristen Trane 1590-1599 – se Tranefamilien	Ivar Djekn før 1440 – se under sysselmenn Samson Filippusson til 1440 Morten Andersson 1512 Tomas Andersson 1516-1521 Gunder småsvein 1521-1523 Henning Balhorn 1529-1537 Holger Bagge 1558-1564 Lauritz Nilsson 1575 Nils Skanderborg 1566-1567 Kristoffer Hansson 1570-1580 Bernt Guttormson Færøysk 1585-1593 Kristen Trane 1592-1599 – se Tranefamilien

Samson Fillippusson og Ragnhild Olavsdatter

En gang mellom 1410 og 1451 trolig i Ryfylke (DN VI nr 536), 12.3.1440 i Hesby (DN XXI nr 384) og 15.7.1440 på et sted som ikke ble oppgitt (DN IV nr 877) var Samson Fillippusson Eindrid Erlendsons ombudsmann i Ryiafylke.

13.5.1421 på Huseby (DN III nr 656) solgte Samson Filippusson åtte månedsmatabol i Tverå på Lista til Amund Torofson.

23.6.1436 i Jersøy (DN III nr 733), og 22.8.1440 i Oslo (Taranger, 1912, side 188), 4.12.1444 i København (DN VIII nr 324) var væpneren Samson Filipussson med på møter i riksrådet.

Figur 43: Seglmerker til Samson Filippusson (Vigerust, 1999b, side 58 og Sollieds våpenbok I nr 36). Begge seglene er oppgitt å ha tilhørt Samson Fillippusson i 1444. Hos Klevenfeldt (DRA 68. nr 123) er stjernen gullfarget. Det er også en gullstjerne på hjelmen.

6.6.1451 i Stavanger (DN IV nr 926) kunngjør Ivar Ormson og Hans Reimarson at Samson Filippusson i ”Øyo” på sin Sotteseng - med sin kone Ragnhild Olavsdatters samtykke – ga sin gård Vordland i Sæbø skipreide til kannikene i Stavanger for årtidehold.

Samson Filippusson er altså omtalt som væpner og ombudsmann, men ikke som fogd. Den rollen Samson Fillippusson har hatt har nok likevel vært tilsvarende det en fogd hadde – som sysselmannens lokale representant. Vigerust (1999b, side 57) er inne på at Samson Fillippusson kunne ha bodd på Øye i Jondal, men med funksjonen som ombudsmann i Rogaland- er Øye i Hjelmeland mer trolig.

Det har vært gjettet på at Samson Fillippusson var sønnen til Filip Fartegnson, se slektstavlen under lagmannen Nils Jonson. De bruker likevel ikke det samme seglmerket (Vigerust, 1999b), - uten at det er et tilstrekkelig argument til å utelukke en slik sammenheng.

Vi kjenner ikke etterslekt etter Samson Fillippusson, men i skiftet etter Elling Tjerandson og Karine Sjursdatter 15.6.1596 (KA-regeste) var Øy en del av arven. Det er lenge etter 1451, men en kan ikke se bort fra at det er en sammenheng.

Sivert Bagge

I 1445 (Bull, 1914) var Sivert Bagge ombudsmann på Hesby. Han ranet da tyske skip i Sirevåg.

Morten Andersson

21.6.1512 trolig i Stavanger (DN IV nr 1058) kunngjorde fogden Morten Andersson i Ryfylke, lagmannen Laurents Peterson i Stavanger og væpneren Orm Erikson et forlik. En merker seg her at Morten Andersson er listet foran både lagmannen og væpneren Orm Erikson. Han hadde da høyere rang enn begge de to andre! I 1513 (Utne, 1973, side 54) var Morten Andersson fortsatt fogd. 4.2.1514 (DN XXII nr 107) leverte Morten Andersson regnskapet for Ryfylke.

Jakop Andersson og Toran

Jakop Andersson er omtalt som fogd og rådmannen på Hesby på Finnøy en rekke ganger: 28.3.1517 (NRJ I side 51), 17.4.1518 og ved flere andre tidspunkter i 1518 (NRJ, side 73, 74, 92, 94, og 243), 22.4.1518 (NRJ I nr 104), 12.6.1519 (NRJ I side 356), i 1519-1520 (NRJ II side 537, 538, 543, 545, 550 og 552), 6.4.1520 (NRJ I side 520), i 1521 (NRJ II side 609, 637, 658 og 664), i 1521 (NRJ III side 82, 91, 123, 357, 363 og 537 og i 1522-23 (NRJ III nr 645 og 684). I 1520 (NRJ II side 11) fikk Jakop Andersson lønn på Bergenhus.

Jakop Andersson er vekselvis ført som rådmann og som fogd. Det er rimeligvis samme mann som har hatt litt ulike roller i forholdet til lensherren på Bergenhus. Som rådmann kan han kanskje også hatt et annet ansvar.

Bjørkvik (1993, side 323 – uten kildeanvisning) skriver at Jakop Andersson var gift med Toran eller Torun.

Mats Skriver

Utne (1973, side 73) skriver at Mats skriver var fogd på Jæren fra 1517. I 1518 (NRJ I side 79, 104, 106, 134, 245, 251, 252 og 321) er Mats Skriver fogd på Jæren. 10.7.1518 på Sele (DN IV nr 1075 og NHD for 1607, side 27 og NHD tilleggsbind side 81) var Mattis skriver var fogd.

I 1519-20 (NRJ I side 335, 345, 357, 438 og 544 og NRJ II side 543 og 551) er Mats skriver fogd på Jæren. I 1520 (NRJ I side 552, 553, 569, 570, 576, 595, 616, 618, 671 og 693) er Mats skriver fogd på Jæren. I 1519 (Næss, 1971, side 117) er en Mats jude oppført som fogd på Jæren og Dalane, men hva som er brukt som kilde er ukjent. I 1521 (NRJ III side 124) fikk Mats Skriver fogd på Jæren utbetalt lønn.

I 1522 (NRJ III side 548) fikk Mats Skriver lønn igjen. I 1522 (NRJ III side 592) reiste Mats Skriver til Stavanger med Jens Hallandsfar. 9.10.1522 (NRJ III side 597) fikk Peder Skriver og Mats Skriver proviant i Bergen. I 1529 (DN XXII nr 123 – merknad) var en Mats skriver i Finnmark.

Tomas Andersson Jude

I 1516-17 (NRJ I side 35 og 46) er Tomas Andersson fogd over Karmsund og Fjorden. Tomas Andersson er også (NRJ I side 66) ført som fogd over Ryfylke. I 1518 (NRJ I side 74, 93, 94, 103, 105, 187, 244, 251, 252 og 259) er Tomas Jude fogd i Fjordane og Karmsund. Han er som regel omtalt som Tomas Jude, men også noen ganger som Tomas Andersson (NRJ I side 244 og 251). I 1519 (NRJ I side 271, 278, 332, 344, 345, 355, 419, 437, 448, 454 og 512) er Tomas Andersson omtalt som fogd over Fjordane og Karmsund. Han er som regel omtalt som Tomas Andersson, men noen ganger også som Tomas Jude. I 1520 (NRJ I side 569) er Tomas Jude fogd over Karmsund og Fjorden. Noe senere i regnskapsboka (NRJ I side 576, 578, 582, 587 og 621 og i NRJ II side 550 og 552) er han bare omtalt som fogd over Karmsund. I 1519-1520 (NRJ II side 538, 539 og 545) er Tomas Jude fogd i Fjorden.

I 1521 (NRJ III side 365 og NRJ II side 637, 657, 660 og 663) er Tomas Jude fogd i Ryfylke. Samme år ble likevel Tomas Andersson Jude avsatt som fogd og fikk en stor bot for regnskapsrot (Bjørkvik, 1993, side 323). Han ble arrestert av Gunder småsvein og ti mann (NRJ III side 109). I 1521 (NRJ II side 578) er det listet hva Tomas Jude hadde i sin veske av penger og sølv da grepet.

Navnet tilsier at han var fra Jylland. Originalen til teksten til NRJ 1 side 258 er dårlig leselig. Det kan der likevel ha stått at ”Tommes Jude Anders skrives broder”, men det er usikkert. Anders skriver var fogd i Sunnhordland.

Gunder småsvein

I 1520-21 (NRJ II side 5 og 10) hadde Gunder vært i Danmark for Jørgen Hansson på Bergenhus, og så fått lønn for det.

Da Gunder småsvein arresterte Tomas Jude ser det ut til at Gunder småsvein samtidig har overtatt hans oppgave som fogd. I 1521 (NRJ II side 633, 637, 639, 663 og NRJ III), i 1522 og 1523 (NRJ III side 632, 643, 644, 650, 671, 689 og 670) var Gunder småsvein fogd i Ryfylke.

Hans Fynbo

I regnskapet for Bergenhus (NRJ I) er Hans Fynbo omtalt flere ganger i perioden 1518-1520. Han er ikke omtalt som fogd, men bringer varer til Bergenhus fra Jæren, Ryfylke og Valdres.

I 1520 (NRJ II side 32) er Hans Fynbo omtalt som ”prefectus” – embetsmann. I 1521 (NRJ II side 632, 633, 636, 653, 654, 661, 663 og 665) var Hans Fynbo fogd på Jæren og i Dalane.

I 1521 (NRJ III side 107) fikk Hans Fynbo og Rikort betaling for å ha fanget Orm Erikson.

28.6.1522 på Huseby på Lista (DN VII nr 560, jamfør også NRJ II side 595) var Hans Fynbo fogd på Lista. Hans Fynbo eide tredjeparten av Mjølhus i Sør-Audnedal i pant. Dette pantet ble løst ut av Per Tollakson, ifølge en odelssak om Mjølhus i 1536.

Navnet tilsier at han var fra Fyn i Danmark.

Peder Skriver

9.2.1522 (NRJ III side 597) fikk Peder Skriver og Mats Skriver proviant i Bergen. 1522 (NRJ III side 498) fikk Peder Skriver - som kom fra biskopen i Stavanger, lønn på Bergenhus.

14.1.1534 (DN XXII nr 270), 19.11.1534 (DN XXII nr 272), 25.8.1535 (DN XXII nr 278) og 20.10.1535 (DN XXII nr 279) er en Peder skriver omtalt.

1.8.1536 på Hesby (DN XXII nr 320) skriver Henning Balhorn at han sender Peder skriver og Kristian Jude til Bergenhus. Peder skriver ønsker å tre i Eske Billes tjeneste. Det er usikkert om Peder Skriver var fogd eller ikke. Han hadde i det minste en oppgave i Rogaland for lensherren på Bergenhus.

Knut Olavson skriver

I 1518 er Sirit Knut skrivers omtalt (NRJ I side 77). Hun var nok da enke etter en annen Knut skriver, enn den som er omtalt under.

I 1522 (NRJ III side 510) sendte Knut skriver skatt til Bergenhus med Henning (Balhorn). I 1522 (NRJ III side 547) er Knut Skriver omtalt i regnskapene på Bergenhus.

14.6.1529 i Hesby (DN III nr 1119) og 16.11.1529 (DN X nr 593) er Knut skriver fogd på Jæren.

25.1.1536 på Jæren (DN XXII nr 281) skriver Knut Olavson at han sender 350 tønner korn til Bergen fra Jæren med Henning (Balhorn). 28.5.1536 i Stavanger (DN XXII nr 298) er Knut (skriver) vitne. 27.11.1536 (DN XXII nr 341) ba Henning Balhorn Knut på Jæren om å sende korn.

Henning skomaker Balhorn

I 1516-17 (NRJ I side 55) ble det betalt skyss for Henning på Hesby. Det kom også varer fra Henning på Hesby til Bergenhus (NRJ I, side 4). 18.4.1517 (NRJ I side 37) hadde Henning skomaker laget 20 par sko på Hesby, som han ga til Bergenhus. Henning skomaker er også omtalt i regnskapet (NRJ I side 67). I 1518 (NRJ I side 256) er han omtalt som Henning skomaker Balhorn. I 1520 (NRJ II side 11) fikk Henning skomaker lønn og penger til seglgarn.

I 1522 (NRJ III side 508 og 562) er Henning Balhorn omtalt som fogd. I 1522 (NRJ V side 8) er ”Hermind” fogd på Jæren. Det kan ha vært Henning, men også en Hermund som ellers er ukjent. Det er likevel mest sannsynlig at det er Henning. 10.8.1522 (NRJ V side 43) sendte Henning Balhorn kopper fra Jæren. 3.6.1522 (NRJ V side 61, 69 og 71) sendte Henning Balhorn korn fra Jæren. Henning Balhorn er da også omtalt som fogd på Jæren (NRJ V side 64). I 1522 (NRJ III side 510) sendte Knut skriver skatt til Bergenhus med Henning (Balhorn).

8.2.1529? i Stavanger (DN II nr 1090) skriver biskop Hoskold av Stavanger til fogden Henning Balhorn, ”i Fiorden”. Han ber fogden fare mildt med allmuen i Fjordene (Ryfylke).

14.6.1529 i Hesby (DN III nr 1119) ble det laget en åbotsforretning over husene på Hesby, etter krav fra fogden Henning Balhorn i Fjordene, da Vincents Lunge avga gården. 8.3.1530 (DN XXII nr 153) hadde biskop Hoskild pålagt Henning (Balhorn) og andre å stille med vakt på vetene. 27.7.1530 (DN XXII nr 159) hadde Henning Balhorn ført fram en fange som har hatt seksuell omgang med ei ku. Han ble dømt til døden.

8.9.1532 (DN XXII nr 217) er Henning Balhorn fogd. 25.1.1536 på Jæren (DN XXII nr 281) skriver Knut Olavson at han sender 350 tønner korn fra Jæren til Bergen med Henning.

19.4.1534 (Kurseth, 1985, side 55-56 og KA - regeste) skrev Hoskild til Eske Bille om klager på Eske Billes fogd Henning Balhorn, som drev ulovlig fiske i Oppsal og misbrukte åkerlandet til presten i Vikedal. 28.5.1536 i Stavanger (DN XXII nr 298) var Henning (Balhorn) vitne.

Vi ser at Henning Balhorn skrev en del brev: 5.7.1536 på Hesby (DN XXII nr 315), 1.8.1536 (på Hesby DN XXII nr 320), 6.8.1536, 23.8.1536, 30.8.1536 (DN XXII nr 321, 323, 327 og 341), 27.11.1536 på Hesby (DN XXII nr 341), 5.1.1537 på Hove (DN XXII nr 349), 18.1.1537 i Årdal (DN XXII nr 350), 17.2.1537 på Hesby (DN XXII nr 358) og 15.8.1537 (DN XXII nr 404). Det er siste gang vi hører om Henning Balhorn.

Henning har tydelig vært utlært som skomaker, men siden fått seg jobb som fogd. Noe mer vet vi ikke om hans opphav. I 1522 (NRJ III side 557 og NRJ V side 13) er en Klaus Balhorn omtalt i Bergenhus sitt regnskap, men om det er noen slektsforbindelse kjenner vi ikke til.

27.6.1564 omtalte Absalon Pedersen Beyer (NM I, side 267) en Hemming Hemmingson Daffue. Han er født i Sunnhordland og var av Teisteslekten. Faren tjente paven før reformasjonen. Han gikk på skole i Stavanger og kom så til Bergen. Edvardsen (NS, 1852, side 13-14) skriver at han er født i Ryfylke, at han studerte i København på Geble Pedersons regning i noen år. Han kom så hjem og ble skolemester i Bergen. Han ble senere byskriver. Han slo i hjel en hollandsk gullsmed. Han døde i pesten og ble gravlagt på Sandeid i 1566. Navnet og tidspunktet gjør det mulig at han var sønn til Henning Balhorn, men det blir gjetting. 3l.3.1445 i Stavanger (DN I nr 792) kjøpte Henning Albrektsson Mid-Kriken i Stavanger. Bak på brevet står det at det er tomta til Henning Skomaker. Brøgger (1915, side 190) mente at fogden Henning (skomaker) Balhorn var sønn eller sønnesønn til Henning Albrektson. Det er usikkert.

Jens Jensson skriver

I 1522 (NRJ III side 586) hadde Jens skriver vært på Jæren.

12.4.1537 (DN XXII nr 376) skrev Jens Jensson skriver i Stavanger til Eske Bille. Han har hatt ting på Jæren sammen med lagmannen. Han fikk ikke hjelp av Hoskild eller kannikene.

Det er usikkert om han var fogd eller hjelpemann til fogden. Det er også usikkert om det er samme Jens skriver i alle dokumentene.

Holger Bagge og Christine Lavransdatter

29.4.1558 (Lauritssøn, 1858, side 560) var Holger Bagge i Bergen. 2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) var Holger Bagge fogd i Fjordane og Karmsund.

Utvendig på korveggen i Avaldsneskjerka (Lexow, 1988, side 80 og 82) ble det i 1560 satt opp initialene ”HB” og ”CL” som viser til Holger Bagge og Christine Lavransdatter.

15.6.1560 (NRR 1, side 293-294) hadde fogden Holger Bagge jaget bort bonden på Frafjord, men kongen ber Holger Bagge gi bonden gården tilbake. 18.1.1564 (Beyer, 1858, side 242-243) ble en bonde fra Ryfylke halshogd på Nordnes i Bergen. Fogden Holger Bagge i Ryfylke hadde sendt mannen til Bergen.

6.6.1564 (NRR 1, side 418) fikk Holger Bagge igjen kongens brev på gården Frafjord.

24.1.1565 (NHD for 1599, side 354) var Olav Reierson og Alf Reierson arvinger etter Holger Bagge. Enda i 1599 var det da strid om arven etter Holger. 18.6.1565 (NRR 1, side 461) fikk Jens Pederson brev på Frafjord som Holger Bagge hadde hatt før.

2.11.1622 (Steinnes, 1952, side 6) ble det opplyst at fogden Holger Bagge i sin tid - hadde tatt en del av Få og la det under nabogården Haga – uten lov og dom.

Truls Skåning

2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) var Truls Skånung fogd på Jæren. I 1564 (KA – regeste) gjorde Truls skåning et forlik i Kvinnherad.

I perioden september 1566 til påske 1567 (NLR V side 116, 117, 122, 124, 132 og 134) fikk en Truls Skåning svennelønn på Vardøhus. Om det er samme Truls Skåning som var fogd på Jæren er uvisst. Vi får også vite at han hadde to skip (jakter). I 1567 (NLR V side 45 og 47) fikk Truls Skåning lønn på Bergenhus. Samme år (NLR V, side 76) reiste Truls Skåning fra Bergen til Ryfylke. Det ble ikke skrevet at han var fogd, men det er mulig.

Navnet viser til at han var fra Skåne.

Nils Skanderborg, Gønite Kraffuel og Margrete Olavsdatter

26.3.1562 (Beyer, 1858, side 201 og NS, 1852, side 54) drepte slottsfogden Nils Skanderborg en kapellan i Bergen. Kapellanen hadde offentlig utropt at venninnen til Nils (Gønite Kraffuel) var blant byens horer.

23.1.1566 (Beyer, 1858, side 304) og i 1567 (Næss, 1981, side 116) var Nils Skanderborg fogd i Ryafylke. I 1567 (NLR V side 66 og 76) solgte Nils Skanderborg i Ryfylke makrell, humle og tønner til Bergenhus. I 1567 (NLR V side 115) hadde Nils Skanderborg en jakt som førte fe til Bergen.

Bjørkvik (1993, side 324 – uten kildeanvisning) skrev at Nils Skanderborg bodde på Stjernerøy.

14.11.1579 (Brandrud, 1901, side 21) var det en sak i domkapitlet der Daniel Olson og Margrete (Olavsdatter) enke etter avdøde Nils Skandelborrig ble enige om å gifte seg. Om Margrete og Daniel videre – se under lagmennene.

Steinnes (1956, side 7) og Løland (1972, side 257) mente at Knut Nilsson Næsheim var sønn til Nils Skanderborg og Margrete Olavsdatter på Nesheim. Margrete hadde første vært gift med Olav Lauritsson på Nesheim på Sjernarøy. Knut Nilsson var gift med Sissela Sæbjørnsdatter, som var datter til Sæbjørn Toreson på Talgje og Inga (KA – avskrift).

Kleppe (1960, side 156) oppfører en Nils Knutson Skanderborg som å være gift med Birgitte Johansdatter (Galte). 2.12.1636 (Gundersen, 1953, side 48) er Rasmus Nilsson av Skanderborg omtalt i Stavanger. Om de var i slekt med Nils Skanderborg er uvisst.

Skanderborg er en by i nærheten av Århus på Jylland. Nils var trolig derfra.

Olav Komp på Obrestad

I 1554 (NRJ V side 343) ga Olav Komp 25 daler til arbeidet med gjenoppbygging av domkjerka i Stavanger.

I 1563 (NLR III, side 11) skattet en Olav på Obrestad, men om det var Olav Komp vet vi ikke. 7.10.1565 (NRR 1, side 475) ber kongen flere menn blant Olav Komp på Åbustad (Obrestad) om å undersøke en del forhold i Bjerkreim. Måten kongen henvender seg til Oluf Komp (og de øvrige tilsier) at Oluf Komp kan ha hatt en offentlig funksjon – fogd?

I 1567 (NLR V side 72) byttet Olav Komp