Grunnforholdene i Nordsjøen mellom 56 og 57 grader nord

 

Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.

Versjon 4.4.2003 uten figurer.

Retur  

 

Dette er en opplisting av resultater fra grunnundersøkelser for Nordsjøen. Lista er oppdatert med ujevne mellomrom over noen år. Den er laget i forbindelse med vurderingen av grunnforholdene for jackuper – se her.

Blokk 1/3 (Tambar)

 

Blokk 1/3-D (56g56'15,3''N 02g53'37,3''E) vanndyp ... m (Geoteam, 1984)

En geofysisk undersøkelse i et område på 4*4km. I tillegg ble det gjort noen boringer. De øverste 14m består av ulike stadier av kanalfyllinger. Laget består trolig av fin sand og siltig fin sand. Tykkelsen på laget avtar mot nordøst.

 

Blokk 1/3-3 (56g56'40,59''N 02g43'00,02''E) vanndyp ... m (Gardline, 1982)

En geofysisk undersøkelse med to linjer fant en nedskåret dal som er opp til 150m dyp. Den går i NNV-SSØ-retning. Den er fra en reflektor i dybde 4-14m og er fylt med "upper channel"-løsmasser, som beskrevet av Holmes i 1977. De øverst 10 cm består av en løs mobil finsand. Deretter til 10m en fast leire. Derfra er det lagdelt silt til 14m. Deler av kanalfyllingen er tolket som små skjell- eller gruslinser.

 

Blokk 1/3-3 (56g57'09,1''N 02g58'53,6''E) vanndyp 66,5m (Farfield, 1982)

En geofysisk undersøkelse ga at overflatesedimentene er 4m til 12m i tykkelse, med et gjennomsnitt på 6-8m. I nord og øst er den strukturløs - trolig fin sand og silt. I vest og sør blir overflatesedimentene mer lagdelt og er trolig silt og leire. En kjerneprøve ga de øvre 3m løs grønn-brun fin sand med tilfeldige skjellfragmenter. De neste 11m ga løs grå-grønn fin til medium leirholdig organisk sand med tilfeldige skjellfragmenter. De var tallrike mellom 6 og 10m. Under dette var det en iserosjonsoverflate. Laget under inneholder mange forstyrrelser, som er antatt å være kampestein (boulders) av isbreopphav.

 

Blokk 1/3-7 (480 303,71mN 310.929.01mV) (Blunck, 1995)

Øvre 5m er det en olivengrå fin til medium fast sand. Det er noen skjellfragmenter og tilfeldige lommer av svart organisk materiale. Under 3m blir det en medium sand.
Friksjonsvinkelen er 25 grader. Under denne er det en stiv grå leire ned til borehullets slutt på 19,9m, med SU på 100kPa. Den har enkelte lommer av olivengrå siltig finsand.

 

Blokk 1/3 (Tambar) vanndyp 68m (Kielland, 1999)

Britsurvey har gjort en seismisk undersøkelse i 1997. Det øverste laget er betegnet som Forth formasjon med en fast siltig finsand med tykkelse 3-4m. Det er så fast sand og stive leirer, som Fischer-formasjoner. Dette laget er 69-95m tykt. Det er en erosjonsflate som er 33-41m under nede i Fisher-formasjonen. Det er gjort en analog survey i et område på 3,6 * 4,2 km. Clausen og Solheim (2000) drøfter resultatene for Tambar lokasjonen spesifikt. Det er ingen kanaler på eller ved lokasjonen. Innenfor 500m fra lokasjonen er det to kanaler, men de er mer enn 300m under havbunnen.

 

Blokk 1/3 BH1 (Tambar) 6328 649mN 491569mE vanndyp 69,5 m (Fugro, 1999). Det er sand ned til 1,6. Det er skjell og skjellfragmenter i de øvre 0,2m. Det er et 4 cm lag med organisk materiale mellom 1,06 og 1,1m. Laget er en svært mørkegrå siltig og leirholdig sand, som er fin til medium. Under 1,6m er det  en fast leire. Dette er det eneste av fem borehull/CPT som har lag med organisk innhold.

 

Blokk 1/3 BH6 (Tambar) 6315567mN 497516mE vanndyp 67,4 m (Fugro, 1999)

I overflaten (20 cm) er det et tynt lag med mørk olivengrå (5Y-3/2) fin til medium sand og med tallrike skjell og skjellfragmenter. De angir F=25 grader. Videre ned til 2,4m er det en litt siltig, fin til medium sand med skjell og skjellfragmenter. De angir F=35 grader. Videre ned til 8,9m er det en stiv lokalt meget stiv grå (5Y-5/1) svakt sandig svært leirholdig silt med grov grus og steiner  mellom 3,0 og 6,2m. I tabellen figur A3-1, betrakter de dette likevel som leire og angir ned til 5,2m er Su= 30 kPa. Den blir ved 5,2m fast med Su økende fra 140 kPa til 200 kPa  ved 13,6m. Under denne er også faste lag.

 

Blokk 1/3 BH7 6315653mN 497464mE vanndyp er 67,4m (Tambar- jackup-lokasjon) (Fugro, 1999)

I overflaten (20 cm) er det et tynt lag med løs til medium  olivengrå (5Y-4/2) svakt siltig middel sand med tallrike skjell og skjellfragmenter. Videre ned til 2,6m er det en fast til svært fast sand. Videre til 5,2m er det en fast til svært fast stiv mørk grå (5Y-4/1) svakt sandig leire med lommer  og lag av fin sand. Under denne er faste lag.

 

Blokk 1/3 Seismikk fra Draupner til Ekofisk (ref 179) viser  at det er fin siltig sand over isavsetninger (stiv leire). Det er likevel en kompleks sekvens av kanaler. Se figuren på blokk 2/4.

 

Blokk 1/6

 

Blokk 1/6-2 (56g33'50,6''N 02g51'53,2''E) vanndyp ... m (X, 1977?)

En geofysisk undersøkelse i området ga at overflatesedimentene består av et tynt lag med finsand. Spredd utover området er det et stort antall reflektorer som kan tolkes som små kampestein, som ikke stikker noe særlig over havbunnen.

 

Blokk 1/9 (Tommeliten mm)

 

Blokk 1/9-4 (56g25' N 2g 54'E) vanndyp ... m (X, 1977)

En geofysisk undersøkelse i området ga myke sedimenter i lag fra 5m til 27,5m innen et område i størrelsesorden 500m*500m.

 

Blokk 1/9 (56g29'N 02g57'E) vanndyp 72,6 til 76,4 m (Bliksem, 19..)

En geofysisk undersøkelse i området ga at området besto av to normalkonsoliderte lag. Det øverste laget var mellom 1m og 7m i tykkelse. Det er trolig en myk siltig sand. Det neste laget er opp til 3m tykk i den vestlige delen av området og er trolig en grov sand eller grus. Under dette laget er det lag med tykkelse 1-30 m med normalkonsolidert fin til grov sand. Det er en glasiofluvial sand. Denne strukturen er imidlertid avbrutt av daler med bratte sider som er skåret ned i de overkonsoliderte lagene. Disse dalene kan føre til skjevsetninger på en jackup.

 

Blokk 1/9-5 (56g...'N 02g..'E) vanndyp 77,4 til 80,4 m (Bliksem, 1978)

En geofysisk undersøkelse i området og 18 overflateprøver til en meter ga et topplag på 2-5 m med normalkonsolidert siltig fin til medium sand av marint opphav. Inneholder trolig linser av skjell og grus eller grus tilsvarende det som er på overflaten. Lommene av skjell eller grus er ikke større enn 5m i diameter. Disse er trolig groper med mindre enn en meters dybde forårsaket av erosjon av bunnstrømmer i sjøen.

 

Blokk 1/9-A (Tommeliten) (56g...'N 02g..'E) vanndyp ..m (Racal, 1986)

En geofysisk undersøkelse i området ga et lokalt lag på 2-5m tykkelse i den vestlige delen av området. Den besto av siltig fin sand og skjell. Ellers var overflatelaget av tykkelse 2 (øst) til 10m i vest. Det viste seg også som et lagdelt kanalfyllingslag. Dette laget besto av en fast siltig sand.

 

Blokk 1/9-D (56g...'N 02g..'E) vanndyp ..m (Bliksem, 1978)

En geofysisk undersøkelse i området ga normalkonsoliderte sedimenter med en tykkelse på 0 til 22,9m. Laget er generelt tynnt, og er fraværende enkelte steder.

 

Blokk 1/9-Alfa 101 ( ) vanndyp 79m (ref 10.1)

Øvre 6,7m består av fast siltig finsand.

 

Blokk 1/9- Alfa 101A ( ) vanndyp 79m (ref 10.2)

Øvre 7,5m består av fast mørkegrå siltig finsand med skjellfragmenter. Svart organisk materiale ved 4m. Leire ved 7m.

 

Blokk 1/9- Alfa 102 ( ) vanndyp 79,3m (ref 10.3)

Øvre 4m består av en lys grå siltig finsand med hvite skjellfragmenter. Det er "black wood" fragmenter ved 2m.

 

Blokk 1/9- Alfa 103 ( ) vanndyp 78,7m (ref 10.4)

Øvre 6,5m består av fast brun og som blir grå siltig finsand med skjellfragmenter.

 

Blokk 1/9- Alfa 109A ( ) vanndyp 79,3m (ref 10.5)

Øvre 3,3m består av siltig finsand.

 

Blokk 1/9- Gamma 101 ( ) vanndyp 76,8m (ref 11.1)

Øvre 7,5m medium fast til fast grå siltig finsand med skjellfragmenter ved 0,1m. Den var fast under 1m.

 

Blokk 1/9- Gamma 102 ( ) vanndyp 77,1m (ref 11.2)

Øvre 7,2m medium fast til fast siltig sand. Fast under 1m.

 

Blokk 1/9- Gamma 103 ( ) vanndyp 77,7m (ref 11.3)

Øvre 7m medium fast til fast siltig sand. Fast under 1m.

 

Blokk 1/9-1001 (Tommeliten) (ref 16.1)

Øvre 4,5m fin til medium, medium fast og blir fast, mange skjellfragmenter, mørk olivegrå, som blir olivengrå. Videre til 12m siltig, stiv, med noen sandlinser og skjellfragmenter, homogen, olivengrønn leire. SU omkring 100kPa.

 

Blokk 1/9 (Tommeliten) 76,1m vanndyp 492681mE 6251743mE (ref 181)

Øvre 2,5m olivengrå svakt siltig finsand med noen skjellfragmenter. Noe svart organiske materiale mellom en og to meter. Fra 2,5 til 4,3m er det en fast til stiv grå leire med noen sand. Fra 4,3m til 10,3m er det en stiv til har leire. Det er en mulig rullestein ved 6m. Den blir hard til svært hard under 9m.

 

Blokk 2/1 (Gyda mm)

 

Blokk 2/1 (56g..'''N 02g...'''E) vanndyp ..m (Racal-Decca, 1981).

En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag av sand, silt og leire på 14,5m. videre et kanalfyllingslag på 2m som besto av sand, silt og mulig grus.

 

Blokk 2/1 (56g...'''N 02g...'''E) vanndyp 65m (Racal-Decca, 1982).

En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag var 31m dypt med lagdelt sands, silt og leire.

 

Blokk 2/1-6 (56g55'15''N 03g01'38''E) vanndyp 68m (Aquatonic, 1983)

En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag som besto av lagdelt silt og leire med tilfeldige sandlag. Lagtykkelse er 9-16m.

 

Blokk 2/1-K (56g53'39,1''N 03g06'55,3''E) vanndyp 65,6m (Aquatonic, 1985)

En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag som var normalkonsolidert siltig sand. Laget var 7-8m tykt.

 

Blokk 2/1- U-1 ( N.. E) vanndyp 66,4m (McClelland, 1988,  ref 1)

Øverste laget består av 10m med mørk grå fin til medium sand med noen skjellfragmenter. Den er svært mørk ned til 0,36m. Den er olivengrønn under 5,1m. Det er finsand ved 8,4m.

 

Blokk 2/1-U2 (Gyda) vanndyp... (ref 5)

Øverste lag består av fin til medium sand med tilfeldige fin til middels grusstørrelse på skjellfragmenter til 17,8m. den er olivengrå til mørk grå.

 

Blokk 2/1-U3 (Gyda) vanndyp... (ref 5)

Øvre 10m fin til medium sand med tilfeldige fin til medium grusstørrelse på skjellfragmenter, olivengrå. Fra 10-10,6m er det en stiv mørkegrønn leire. SU = 100-150 kPa. Videre ned til 13m er det samme sanden som over!

 

Blokk 2/1-U4 (Gyda) vanndyp... (ref 5)

Øvre 18m fin til medium sand med tilfeldige fin til medium grusstørrelse på skjellfragmenter, olivengrå. Blir mørk grå ved 10m.

 

Blokk 2/1-U5 (Gyda) vanndyp... (ref 5)

Øvre 12,6m fin til medium sand med tilfeldige fin til medium grusstørrelse på skjellfragmenter, olivengrå. Et 5cm gruslag ved 10,05m.

 

Blokk 2/1-U6 (Gyda) vanndyp... (ref 5)

Øvre 22,4m fin til medium sand med tilfeldige fin til medium grusstørrelse på skjellfragmenter, olivengrå. Det er to mindre leirlag i sanden (5 – 50cm). Su = 150-250 kPa.

 

Blokk 2/1-U7 (Gyda) vanndyp... (ref 5)

Øvre 10m fin til medium sand med tilfeldige fin til medium grusstørrelse på skjellfragmenter, olivengrå.

 

Blokk 2/1-U7A (Gyda) vanndyp... (ref 5)

Øvre 10m fin til medium sand med tilfeldige fin til medium grusstørrelse på skjellfragmenter, olivengrå. Skjellfragmentene er samlet i størrelse med grus i to lag 3-3,3m og 7,75-3,9m.

 

Blokk 2/1-U8 (Gyda) vanndyp... (ref 5)

Øvre 9.8m fin til medium sand med tilfeldige fin til medium grusstørrelse på skjellfragmenter, olivengrå.

 

Blokk 2/1-U8A (Gyda) vanndyp... (ref 5)

Øvre 9.8m fin til medium sand med tilfeldige fin til medium grusstørrelse på skjellfragmenter, olivengrå.

 

Blokk 2/1-U9 (Gyda) vanndyp... (ref 5)

Øvre 9.8m fin til grov sand med tilfeldige fin til medium grusstørrelse på skjellfragmenter, olivengrå til mørk grå. Skjell i lag 2,5 til 2,85m i grusstørrelse.

 

Blokk 2/1-U10 (Gyda) vanndyp... (ref 5)

Øvre 9.8m fin til medium mørk grå……

 

Blokk 2/1. Seismikk fra Draupner til Ekofisk (ref 179) viser  at det er fin siltig sand over isavsetninger (stiv leire), men med en komleks sekvens av kanaler. Se figuren for blokk 2/4.

Blokk 2/2

 

Blokk 2/2-1 ( N E) vanndyp 59m (?) (Geoteam, 1982a)

En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag med sand på 3,5m. Det var så et lag på17,5m med siltig sand. Det var så et lag på 64m med lagdelt sand og leire, som ble tolket som kanalfylling ut fra seismikken. Kanalen er stor og svært tydelig på seismikken. Den skjærer ned gjennom morenelagene.

 

Blokk 2/2-2 ( N E) vanndyp 65m (Geoteam, 1982b)

En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag et sandlag på 4m. Deretter er det en siltig sand på 13m. Deretter er det 7m med  leire og mellomliggende sandlag. Så er det 91m med lagdelt sand og leire.

 

Blokk 2/2-4 ( N E) vanndyp 59m (?) (Geoteam, 1988)

En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag et sandlag på 4m. Deretter et siltig sandlag på 17m. Fra dette laget viser seismikken at det er to kanaler – en stor og en liten i området. De skjærer ned i et lag som omtales som "glacial diamiction".

 

Blokk 2/2 og 2/7 (56g31'30'' til 46g28'30''N og 03g til 03g30'E) vanndyp 73,4-75,1  (Bliksem, 1978) Havbunnen består av sand og isolerte steder med skjell eller grus på mindre enn 5m diameter. En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag mellom 1m – der det underliggende laget er tynt, til 8,5m - der det underliggende laget også er tykkest. Laget består av siltig sand. Under dette laget er det et glaciofluvialt lag ("glacial outwash"). Dette laget fyller også inn kanaler med bratte kanter, som er skåret ned i underliggende sedimenter.

 

Blokk 2/4 (Ekofisk mm)

 

Blokk 2/4-13 (6282460mN 508992mE) vanndyp 67,5m (Racal, 1988)

En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag et sandlag på 85m. Det anføres i kommentarene at det er kanalenheter.

 

Blokk 2/4-BW1 ( N E ) (ref 9)

De øvre 15m består av en tett til svært tett gråbrun fin til medium sand. Den blir olivengrå og får skjellfragmenter ved omlag 3m.

 

Blokk 2/4 (Ekofisk) vanndyp 73,1 til 73,8m (ref 14.1)

Øvre 16,7m fast til svært fast, lys grå, fin til medium sand med skjell fragmenter, noen skjell-lag og organiske fibre. Så er det et fast leirlag til 18,4m. SU= 100-200kPa. Derfra er det igjen et svært fast sandlag med fin til medium sand og noen skjellfragmenter.

 

Blokk 2/4-1 (Ekofisk) vanndyp 230 fot (ref 19.1)

Øvre 25,7m er det en lys grå siltig finsand med skjellfragmenter.

 

Blokk 2/4-2 (Ekofisk) vanndyp 231 fot (ref 19.2)

Øvre 27m er det en lys grå siltig finsand med skjellfragmenter. Grå til 2m. Skjellfragmenter til 4m. Finsand fra 4 til 12m. Leirlommer ved 18,5m. Finsand ved 22m. Grå, medium til grovsand med skjellfragmenter under 22m.

 

Blokk 2/4-3 (Ekofisk) vanndyp 230 fot (ref 19.3)

Øvre 25m er det en lys grå siltig finsand med skjellfragmenter. Finsand mellom 4 og 18m. leirlommer ved 18m.

 

Blokk 2/4-4 (Ekofisk B) vanndyp 227 fot (ref 20.1)

Øvre 25,3m er det en lys grå siltig finsand med skjellfragmenter. Det er organisk materiale og glimmerflak ved 13 til 15m. Det er leirlommer under 22m.

 

Blokk 2/4-4 (Ekofisk) vanndyp 78,4-79m (ref 180 E513644 N 6267006) – Tripod location BH1 Øvre 11,2m svært fast fin til medium sand. Skjellfragmenter i de øvre 0,5m + tallrike skjellfragmenter mellom 1,1-1,4m. Svart organisk materiale ved 5m med H2S-lukt. Tallrike grove skjellfragmenter ved 8m med fine fragmenter av svart organisk materiale. Videre til 17,7m fast til stiv leire med tilfeldige faste til svært faste leirlag. Det er skjell og kalkfragmenter. Videre til 23,8m svært fast finsand.

 

Blokk 2/4-4 (Ekofisk) vanndyp 78,7-79,4m (ref 180) (E513749 N6 266 937) – Platform location BH2 og BH 3, samt flere CPT-er.

Øvre 12,8m svært fast fin til medium sand. Noe skjellfragmenter og tilfeldige deler av organisk materiale. Videre til 16,9m stiv til fast sandig leire. Noen lommer og linser med fin til medium sand. Videre til 25,6m svært fast finsand. Ved 18m en leirlomme. Ved 23m mørkt fibrig organisk materiale og tilfeldige skjellfragmenter.

 

Blokk 2/4-4 (Ekofisk 2/4-M prosjektet) vanndyp 78,4m (ref 184) (513 644E 6267006N) BH 2

Øvre 0,7m løs til fast fin til medium sand. Videre til 12,3-14,1m en svært fast svakt siltig fin til medium sand. Videre til 16,8m fast til svært stiv sandig sandig leire. Under er det vekselvis sand og leirlag til boredybde på 61m.

 

Blokk 2/4-4 (Ekofisk 2/4-M prosjektet) vanndyp 79m (ref 184) (513 749E 6266 937N) BH 1-BH1A og CPT1

Øvre 0,5m svært løs til løs svært mørk grå fin til medium svakt siltig sand med noen skjellfragmenter. Videre til 11,2m en fast til svært fast gråbrun fin til medium sand med skjellfragmenter. Har lag med lamineringer, organisk materiale og H2S-lukt. Videre til 17,3m fast til stiv svært mørk grå sandig leire med fin til medium skjellfragmenter og fin sand over 12m. Su i størrelsesorden 100 kPa. Under er det vekselvis sand og leirlag til boredybde på 61m.

 

Blokk 2/4-4 (Ekofisk) vanndyp 76,6m (ref 184) CPT 9 (E 512967 N 6 269 001)– pipeline og cable route

Øvre 1m medium fast svakt siltig finsand. Til 1,8m fast til svært fast svakt siltig finsand. Mellom 1,8m og 6m funnet en bløt leire, med mange lag av medium fast svakt siltig finsand og medium fast finsand.

 

Blokk 2/4-4 (Ekofisk) vanndyp 77,7m (ref 184) VC 10 (E 512 794 N 6 269 160)– pipeline og cable route

Øvre 0,3m svakt sandig mye leirholdig silt med hydrokarbonlukt. Videre til 1,5m fin sandig foliert leire. Videre til 4,4m finsand.

 

Blokk 2/4-B (Bravo) vanndyp 228 fot (ref 22.1)

Øvre 1,5m  grå siltig finsand. Deretter til 10m grå siltig sand med leirlinser. Leirholdig silt ved 5m. Grå siltig finsand til 31m.

 

Blokk 2/4-E6 (Field terminal platform - FTP) vanndyp 235 fot (ref 23.1) (513351.1E 6267162N)

Øvre lag på 18m er det en lys siltig grå finsand. Det er skjellfragmenter ned til 1,5m. Sandig silt fra 3 til 4m. Finsand under 6m. Det er ”stiff” grå sandig leire fra 53 til 63 fot.

 

Blokk 2/4-C (Charlie) vanndyp 231 fot (ref 23.2)

Øvre 24m er det en lys grå siltig finsand med skjellfragmenter til 3m. Det er finsand under 6m. Det er ”hard” grå leire fra 73 fot.

 

Blokk 2/4-WE () vanndyp 229 fot (ref 24.1)

Øvre 28m er det en lys grå finsand. Det er organisk materiale fra 1-5m og mellom 13 og 15m.

 

Blokk 2/4 () vanndyp 218 fot (ref 25.1)

Det er grønn finsand minst øvre 50 fot. Det er skjellfragmenter til 0,6m. Organisk materiale til 1,2m og den blir lys grå under 1,2m. Det er videre skjellfragmenter og grus mellom 5 og 15m.

 

Blokk 2/4-E8 (Sea bottom storage unit) vanndyp 230 fot (ref 26.1) (513017E 626752N)

Øvre 28m er det en grå fin sand. Det er skjellfragmenter ned til 0,3m og ved 15,5m. Noen mindre lag i denne sanden.

 

Blokk 2/4-E9 (Sea bottom storage unit) vanndyp 231 fot (ref 26.2) (512987.1E 6267606.7N)

Øvre 28m er en grå fin sand. Skjell til 1m. Noen mindre lag inne i denne.

 

Blokk 2/4 Seismikk fra Draupner til Ekofisk (ref 179) viser  at det er fin siltig sand over isavsetninger (stiv leire). Det er likevel en kompleks sekvens av kanaler.

 

Blokk 2/4 (Ekofisk oil storage tank) vanndyp 70,1m (ref 27.1)

Øvre 13m er det en lys grå finsand. Den har skjellfragmenter og spor av organisk materiale. Så 4m med en svært fast grå sandig leire med skjellfragmenter. Så er det igjen lys grå finsand. Den har spor av organisk materiale.

 

Blokk 2-4-14 (Saga) vanndyp 67m ( ref 2 og 3)

Øvre 3 cm er en medium fin lysegrå sand. Neste 30 cm er en fin grønn-grå siltig sand. Videre ned til 1,4m er det en medium fin lysgrå sand.

 

Blokk 2-4-14D (Saga) vanndyp 67m ( ref 2 og 3)

Øvre 45 cm en fin grålig-grønn sand med skjellfragmenter. Det er et skjellag på 0,45m dyp. Ned til 1,1m (boredybde) er der medium fin lys gråsand.

 

Blokk 2/4 ved 2/4-B hull EKOB_B1 og EKO_B1A (ref 183). Koordinater: 512 442mE 6269061mN og 512 440mE 6269061mN.

Øvre 1,7m løs til svært fast olivensvart mot olivengrå sand med mange skjellfragmenter og noe organisk materiale. 1,7m til 2,1m svært bløt til bløt svakt sandig leire med lamineringer av fin sand. Leira har Su på omkring 50 kPa. Egenvekten var 1,82-2,01 t/m3. Plastisitetsindeks er på 13%. Vanninnhold 32%. Vanninnholdet tilsier at det er en marin leire. Under er det sand ned til boredybde på 26,4m. Øverste delen av sanden er grå olivenfarget finsand med noen skjellfragmenter. Ved 20,5m var egenvekten 1,9 tonn/m3 og tørr egenvekt 1,55 t/m3.

 

Blokk 2/4 ved 2/4-B hull EKOB_C1 (ref 183). Koordinater: 512 440mE 6269135mN.

Øvre 1,6m løs til svært siltig sand. 1,6m til 2,3m svært bløt til bløt sandig leire med lamineringer av fin sand. Leira har Su på stort sett 50-150kPa. Under er det sand ned til boredybde på 10,4m. Sanden er svært fast svakt siltig sand.

 

Blokk 2/4 ved 2/4-B hull EKOB_C2 (ref 183). Koordinater: 512 615mE 6 269 264mN

Øvre 0,8m løs til svært løs siltig sand. Videre til 1,7m fast til svært fast siltig sand. 1,7m til 6,8m svært bløt til bløt sandig leire med lamineringer av fin sand. Leira har Su på stort sett 20-100kPa. Under er det sand ned til boredybde på 10,2m. Sanden er medium til svært fast - svakt siltig sand.

 

Blokk 2/4 ved 2/4-B hull EKOB_C3 (ref 183). Koordinater: 512 492mE 6 269 089mN.

Øvre 0,7m løs til svært løs siltig sand. Videre til 1,4m fast til svært fast siltig sand. 1,4m til 5,8m svært bløt til bløt sandig leire med mange lamineringer av fin sand. Leira har Su på stort sett 20-50kPa. Under er det sand ned til boredybde på 11,3m. Sanden er medium til svært fast - svakt siltig.

Blokk 2/5 (Tor og Tyr mm)

 

Blokk 2/5 (56g34'13,51''N 03g37'17,72''E) vanndyp m (Geoteam, 1978)

En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag med sand på 30.

 

Blokk 2/5-6 ( N E) vanndyp...m (Decca, 1978)

En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag på 1,5m med løs finsand. Deretter et lag på 31m med fast sand. Så et leirlag på 37 m som i hovedsak var sand med leirbånd nær toppen av laget.

 

Blokk 2/5-G (2/5-7) ( N E ) vanndyp 63,9m til 67m (Geoteam, 1983)

En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag på 0,5-4m med finsand. Under dette er det siltig sand. Tykkelsen varierer betydelig over området. Det anfører også i teksten at det er en del dype kanaler i vest og øst av det undersøkte området. De er fylt med leire, sand og silt.

 

Brønn 2/5-12 (Tyr) (Amarada Hess, 2001)

 

The shallow geological conditions at the proposed location (approximate depths in m below seabed) for brønn 2/5-12 (Tyr) basert på seismisk tolkning ga:

 

0 - 0.5m

Transparent unit, expected to comprise dense to very dense fine to medium SAND

Possible Forth Fm Unit 1

0.5 - approx. 46m

Chaotic channeling, expected to comprise dense to very dense SAND

Possible Forth/Coal Pit Fm

Beyond 45m

Hard to very hard CLAYS and very dense SANDS

Possible Fisher Fm

 

Athersuch og Thomas (2002) beskriver lagene fra 0,4-6m som Forth formasjonen. De har artsbestemt mikrofossiler, skjell, pollen med mer. De mener at avsetningen er i svært grunt marint miljø, trolig i nærheten av smeltevann fra en isbre. De har datert et skjell i 4m dybde. Det var her en sandig grus. Det ga en kalibrert alder på 10.110 og 10.580 kalenderår. I laget fra 6 til 14,8m er det gjort tilsvarende artsbestemmelser ved 8m, 8,6m og 12,2m. Laget besto av tykk sand og leire. Laget tilhører enten det de omtaler som Fisher eller Coal pit formasjonene. Faunaen tilsier en avsetting i en interstadial periode som var kaldere enn i dag. Mye av faunaen var omrørt. Lagene var avsatt langt fra land. Det var ikke grunnlag for å gjøre noen dateringer, men alderen ble anslått til å være over 40.000 år. Dateringene fra den seismiske tolkningen stemte her heller dårlig!

Blokk 2/6

 

Blokk 2/6-2 (56g30'50,04'' 03g42'42,50''E) vanndyp 69,7m (Palmer, 1987)

 

En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag på 1-3m med skjellholdig finsand. Under dette laget er det serier av leir og sandlag, med mindre erosjonsoverflater i 163m.

Blokk 2/7 (Eldfisk mm)

 

Blokk 2/2 og 2/7 (56g31'30'' til 46g28'30''N og 03g til 03g30'E) vanndyp 73,4-75,1  (Bliksem, 1978) Havbunnen består av sand og isolerte steder med skjell eller grus på mindre enn 5m diameter. En geofysisk undersøkelse for en lokasjon ga et øvre lag et mellom 1m – der det underliggende laget er tynt til 8,5m der det underliggende laget også er tykkest. Laget består av siltig sand. Under dette laget er det et glaciofluvialt lag ("glacial outwash"). Dette laget fyller også inn kanaler med bratte kanter, som er skåret ned i underliggende sedimenter.

 

Blokk 2/7-20 (56g ... N 03g...E) vanndyp 70m (Geoteam, 1987)

Havbunnen er flat med en homogen sand i øverste 8-10m. Det nest laget er 6-160m tykt og består av sand, silt og i noen tilfeller av grus. På posisjonen er det kanalsystem som skjærer seg ned i morenelagene.

 

Blokk 2/7-5 (Eldfisk) vanndyp 235 fot (ref 21.1)

Øvre lag er det en lys grå finsand.

 

Blokk 2/7  hull 1/1A (Eldfisk 516359mE 6248008mN) vanndyp 72,0m (ref 170+171)

De øvre 4,8m består av en medium fast til fast fin til medium finsand – Forth formasjon. F er 35 grader. Den er olivengrå (10y5/2). Det er tilfeldige innslag av fin til medium grus. Den er siltig ved 1,0m. Fra 4,8m til 16,7m er det en svært fast fin til grov sand – Forth formasjon. Den er olivengrå. Det er lokalt lommer med leire ved 8m. Den blir medium fast under 12,5m. Det er et 10 cm lag med fibrig torv mellom 13,4 og 13,5m Lokalt er det er et 20cm lag med fast leire på 15,1m og et 10 cm lag på 16,1m. Under er det fast leire.

 

Blokk 2/7  hull 2 (Eldfisk 516378m E6247972mN) vanndyp 72,0m (ref 170+171)

De øvre 4,8m består av en medium fast til fast fin svakt siltig finsand – Forth formasjon. F er 35 grader. Den er olivengrå (10y4/2). Det er store mengder med skjellfragmenter i overflaten, som blir tilfeldig under 40 cm. Det er en sulfatlukt. Den blir svært fast grå (10y5/2) finsand under 3m. Fra 4,8m til 11,7m er det en svært fast siltig finsand – Forth formasjon. Den er olivengrå. Den blir fast til svært fast ved 10m. den blir medium fast til fast ved 11m. Under er det fast leire.

Blokk 2/8 (Valhall mm)

 

Blokk 2/8 (Valhall hull A) vanndyp 67,9 til 68,9m (ref 12.1) 6237827mN 524975mE

a)      Øvre 10 cm grå til mørkegrå medium til fin sand med skjellfragmenter.

b)      Videre til 16,8 m fast til svært fast grå, medium til fin sand med tilfeldige tynne lag en grå leirholdig, svært siltig sand. Egenvekt 1,9-2,0 t/m3 + tørrvekt 1,5-1,7 t/m3 ca 40% porøsitet. Det er nok rimelig å tro at dette er et holocent lag. 

c)      Videre til 20,1m er en hard mørkegrå sandig og siltig leire med linser av grå siltig finsand. Egenvekt 2,3 t/m3 + tørrvekt på 2,0 t/m3 + porøsitet på 30% + Su fra 280 til 647 kN/m2.

d)     Videre til 27,3m en fast mørkegrå og lysgrå litt sandig, men svært siltig leire. Egenvekt 2,0 t/m3 + tørrvekt på 1,6 t/m3 + porøsitet på 40% + Su fra 180 til 500 kN/m2.

e)      Videre til 32,3m en svært fast grå fin til medium sand med tynne lag av grå siltig leire, noen tilfeldige grus og skjellfragmenter. Egenvekt 2,0 t/m3 + tørrvekt på 1,7 t/m3 + porøsitet på 36%.

 

Blokk 2/8 (Valhall hull AA) vanndyp 68,1 til 69,0m (ref 12.2) 6237119mN 524157mE

a)      Øvre 14 cm brungrå medium til fin sand.

b)      Videre til 17,0 m en grå fin til medium sand med skjell. Den endres gjennom laget til en medium fast til fast grå finsand med skjellfragmenter og som delvis er siltig.

 

Blokk 2/8 (Valhall hull B1) vanndyp 227,5 fot (ref 13.1)

a)      Øvre 20,4 m er fast til svært fast, mørk som blir grå, svakt siltig, fin til medium fin sand med skjell og skjellfragmenter. Egenvekt 1,8-2,1 t/m3 + tørrvekt på 1,5-1,7 t/m3 + porøsitet på ca 40%. Det tilsvarer hull A lag b).

b)      Videre til 25,5m en fast mørk grå svært siltig leire. Egenvekt 2,1 t/m3 + tørrvekt på 1,7 t/m3 + porøsitet på 38% + Su fra 200 til 400 kN/m2. Det tilsvarer hull A lag d).

c)      Videre til 32m en svært fast grå svakt siltig fin til medium sand. Egenvekt 2,0 t/m3 + tørrvekt på 1,7 t/m3 + porøsitet på 38%. Det tilsvarer hull A lag e) – dvs marin avsetning.

Fra hull A er det bare lag d) her som er vesentlig forskjellig - med en mye fastere lagring.

 

Blokk 2/8 (Valhall hull B2/B2B) vanndyp 228,9 fot (ref 13.2)

Øvre 18 m fast til svært fast mørk grå som blir grå, fin til medium fin sand med skjell og skjellfragmenter. Det er noen lag ved 6,5-8 m og 13 m. Det første er lag med mørkegrå og lysegrå sand, med tilfeldige lag av mørk grå siltig leire. Ved 13m er det lommer av mørk grå siltig leire.

 

Blokk 2/8 (Valhall hull B3) vanndyp 226,9 fot (ref 13.3)

Øvre 17 m en fast til svært fast mørk leire som blir grå, med fin til medium sand med skjell og skjellfragmenter. ??

 

Resultater fra seismikklinjer på Valhall i 1977 (Berge, 2000). Fra Shallow Gas Assessment rapport, 1976 er følgende gitt: " Two major buried channel have been identified trending North-South through the survey area. Sediments within the channels are expected to be sandy with accumulations of course material up to boulder size towards the base. These channel axis varies from 100 to 240m below sea bed.” Kanaler er gitt med tagget linje for senter og yttergrenser for kanaler er gitt med "lilla" linjer.

 

Valhall North WH Platform (521 810 mE 6 242 377 mN) 69.6m LAT

 

Seabed Material: Fine sand with occasional shell fragments and scattered small patches of coarser material (shell/gravel). The shallow Quaternary sequence at proposed location consists of sediments of the Forth Formation, the Fisher Formation, the Ling Bank Formation and the Aberdeen Ground Formation.  They are summarised below:

                                              

Depth

Formation

Sediment Description

0 - 17m

Forth

Dense to very dense sand

17 - 36m

Fisher

Hard clays and very dense sands

36 - 45m

Fisher

Very dense sand

45 - 63m

Fisher

Hard clays and very dense sands

63 - 98m

Ling Bank

Hard clays and very dense sands

98 - >100m

Aberdeen Ground

Hard clay with very dense sand layers

 

The Forth formation comprises dense to very dense fine sands (Whitethorn Member) to 17m sub-seabed.  Buried boulders and/or gravel lenses may occur within this formation although none have been identified at the proposed location.  A generally southwest to northeast trending Forth Formation channel lies below the uniform upper sands, 70m to the south east of proposed location.  The channel is up to 300m wide and 20m deep. The Fisher Formation lies below the upper sands and comprises uniform sediments of hard clay and very dense sands extending down to 63m sub-seabed.  Reflectors at 36m and 45m sub-seabed are expected mark the top and base of a layer of very dense sand. (Note: It is possible that an erosion surface lies at 58m sub-seabed and this may, alternatively, mark the base of the Fisher formation). The Ling Bank Formation is expected to consist predominantly of hard clays and very dense sands.  Several phases of intra-formational channelling are present.  The base of this unit is marked by an erosion surface at 98m sub-seabed. The Aberdeen ground formation is characterised by well layered sub-parallel reflectors and is expected to consist of hard clay with very dense sand layers.

Blokk 2/11 (Hod mm)

 

Blokk 2/11- I-1 ( Hod) vanndyp 72,6m (ref 4)

De øverste 10m er svært bløt til bløt leire med lag og innslag av fin sand. Fra 10m til 50,5m er det fast siltig fin sand med innslag av leire. Det er skjellfragmenter omkring 30m. Det er noen lag med silt og leire i sanden.

 

Blokk 2/11-II-1 (Hod) vanndyp 72,7m (ref 4)

Fast siltig fin sand med spredde lommer av leire og sand i de øvre 16m.

 

Blokk 2/11-II-2 (Hod) vanndyp 71,9m (ref 4)

Fast olivengrå siltig finsand med skjellfragmenter ned til 18m. Det er spredt organisk svart materiale fra 13 til 16m. Fra 18 til 30,5m er det en olivengrå leire. Udrenert skjærstyrke 50-350 kPa. "Woody organic matter" ved 28m.

 

Blokk 2/11- I-2 ( Hod) vanndyp 72,9m (ref 4)

De øverste 2m består av fast olivengrå finsand med skjell og skjellfragmenter. Derfra til 7,6m er der en svært bløt til bløt grå siltig leire delvis sandholdig. Den er olivengrønn ned til 3m. Det er skjellrester ved 4m. Deretter er det et lag med fast oliven til olivengrå siltig finsand med tilfeldige skjellrester og leirrester til 25m. Ved 13m er det innblandet et svart organisk materiale.

 

Blokk 2/11- B1 ( Hod) vanndyp 65,3 til 66,2m (ref 12.3)

Det er i de øvre 20 cm en grå og brun medium til fin sand med tilfeldige skjell. Videre til 6,4m er den en fast mørkegrå medium til fin sand med tilfeldige skjell, som endrer seg til gråbrun medium til fin sand.

 

Blokk 2/12 (Freja)

 

Blokk 2/12 BH1 (Mjølner) (6 232 110mN 544 799mE) vanndyp 67m (Knudsen og Schjetne, 1997)

Øvre 12m svært fast olivengrå finsand. Det er tilfeldige rester av organisk materiale ved 4m. Den er lokalt svært fast ved 5m. Den er fin til medium mellom 8,7 og 9m. Det er tilfeldig grus ved 9m. Fra 12-22.4m er det en svært hard mørk olivengrå finsand.

 

Blokk 2/12 BH2 (Mjølner) (6 232 102mN 544 788mE) vanndyp 68m (Knudsen og Schjetne, 1997)

Øvre 12,8m er en olivengrønn finsand. 20 cm under overflaten er det et 10 cm tykt lag med fin til medium sand. Mellom 3m og 5m er det tilfeldige lommer av organisk materiale. Omkring 9m er det tilfeldige lommer og striper av leire. Fra 12,8 til 22m er det en olivengrønn til medium sand. Den blir fin ved 15m. Ved 18m er det et tynt lag med olivengrå leire.

 

Blokk 2/12 BH3 (Mjølner) (6 232 102mN 544 810mE) vanndyp 68m (Knudsen og Schjetne, 1997)

Øvre 12,0m er en svært fast sand. Ved 3m blir den medium fast til fast. Mellom 9 og 10,3m er den igjen svært fast.

 

Blokk 3/5

 

Blokk 3/5 (56g37'25''N04g25'12''E) vanndyp 64,5m (Farfield, 1978)

Tykkelsen av det løse øvre laget var stort sett mindre enn 2m, men i NV-hjørnet (2,8km unna) ble det større opp til 9m. Rapporten sier at lokasjonen lå i utkanten av en nedgravd kanal. Det er to kanaler i området. Rapporten er ikke særlig presis, men det kan være at det er morenemasser i kanalen. Det er noen kampestein med diameter over 0,5m i det myke laget.

 

Blokk 3/6

 

Blokk 3/6 (616199mE 6272752mN) (ref 177) vanndyp ca 64m

De øvre 0,3m består av  en mørk grå svakt siltig finsand med tilfeldige skjellfragmenter. Videre er det ned til 2,6m  en olivengrå med tilfeldige delvis leir og siltholdig finsand. Det er  tilfeldige skjellfragmenter. Egenvekt ca 2t/m3. Fra 2,6m til 12m er det en stiv til fast, grå til mørk grå leire, med mange bånd og lommer med fin sand ned til 4,2m Under 6m er det flere siltdeler med ”black staining”. Mellom 7m og 9m er det med tilfeldige ”black staining”. Mellom 10m og 11m er det et lag med olivengrå til litt leirholdig, siltig sand. Ved 11,1m er det svært siltig. Su ligger i hele laget i middel på 200kPa, uten noen markert økning med dybden. Vanninnholdet er ca 25% og egenvekt ca 1,95t/m3. Fra 12m og til bunn av borehullet ved 37,2m er det en olivengrå svakt siltig fin til medium sand. Den er grå og har lommer med hard leire på toppen. Det er siltlag med tilfeldige ”black staining”. Den blir medium ved 20m. Ved 22m er det medium til grov  med tilfeldige avrundet grus ved 22m. Under 28m er det skjellfragmenter og grove rundet grus. Mellom 30 og 31m er det en mørk grå svært siltig fin og noen tilfeldige steder medium sand. Mellom 31m og 33,1m har den en mørk grå delvis leirholdig svært siltig silt.

 

Referanser

 

Publikasjoner, brev mm

 

Athersuch J og S Thomas: Radiocarbon and biostratigraphic dating report well site 2/5-12, Tyr prospect, block 2/5, Norwegian sector, North Sea, Fugro report 13842-1, Hertfordshire, 7.5.2002

 

Behre Karl-Ernst,  Burchard Menke og Hansjørg Streif: The quarternary geology development of the German part of the North Sea, Symposiz Univeritas Upsaliensis Annum Quingetesimum Celebrantis, Uppsala, 1979.

 

Berge Ivar: Valhall IP vanninjeksjon, BP, epost av 19.12.2000.

 

Blunck Thor D: Soil analysis well 1/3-7, Telefax fra Elf Petroleum, Stavanger, 10.2.1995

 

Blystad Per: Nordsjøen i seinkvartær tid, AmS-rapport 1, Stavanger, 1989.

 

Breivik Reidar G : Penetrering av legg på West Omicron, brev fra PPCoN 2.1.1995.

 

Breivik Reidar G : Møtereferat fra møtet fredag 13.1.1995 om penetrering av legg på West Omicron, brev fra PPCoN av 17.1.1995.

 

Carr Simon James: The last glaciation of the North Sea basin, Department of geography, Royal Holloway, University of London, 1998

 

Carr Simon: The micromorhology of the last glacial maximum sediments in the southern North sea, Catena 35, Elsevier forlag, 1999

 

Caston V N D: The quarternary sediments of the North Sea, i Banner F T, M B Collins og M S Massie: The North-West European shelf seas: The sea bed and the sea in motion, I: Geology and sedimentology, Elsevier scienctific publishing company, 1979.

 

Cameron T D J, M S Stoker og D Long: The history of quarternary sedimentation in the UK sector of the North Sea Basin, Journal of the Geological Society, London, volume 144, 1987.

 

Carlsen Randi: Kvartærgeologien i Nordsjøområdet, en litteraturstudie, Norges geotekniske institutt, rapport 52002-4, 5. mai 1981.

 

Carlsen Randi, Tor Løken og Elen Roaldset: Late Weichselian transgression and sedimentation at Gullfaks, northern North Sea, i C P Summerhays og N J Shackleton: North Atlantic Paleoceanography, Geological Society Publication, No 21, side 145-152, 1986.

 

Clausen Carl J Frimann og Anders Solheim: Tambar wellhead platform soil data summary, NGI, project 2000.1224, technical note no 7, 22.11.2000.

 

Dekko Trygve og Kåre Rokoengen: A submerged beach in the northern part of the North Sea, Norsk Geologisk Tidsskrift, nr 3, 1978

 

Ekman Sten: Late weichselian to early holocene litho- and biostratigraphy in the Devil's Hole area, central North Sea, and its relation to glacial isostasy, Journal of quaternary Science, volum 10 side 343-352, 1995.

 

Ekman Sten: Quaternary pollen biostratigraphy in the British sector of the Central North Sea, Department of geology, Gøteborg, 1997.

 

Feyling-Hansen Rolf W: Micropaleontological investigation of samples from 34/10, Northern Sea, i Tor Løken: 1980 soil investigation, block 30/10, Geological report, NGI rapport 80202-19, Oslo, 1981.

 

Hauge Audun, Tom Lunne, S Snorrason, A Fremstad og T S Olsen: Oseberg transportations system, soil investigation 1984, laboratory report, NGI report 84225-4, 20.3.1985. Foraminiferanalysene er gjort av Jenö Nagy ved Universitetet i Oslo.

 

Holtedal Hans: Marine geology of the Norwegian continental margin, NGU, special publication 6, Trondheim , 1993.

 

Idland Mari Anne: Erosjon rundt jacketer, rapport, Stavanger, 1992

 

Jansen J H F: Late pleistocene and holocene history of the northern North sea, based on acoustic reflection records, Netherland Journal of Sea Research, no 10 (1), 1976.

 

Jansen J H F, Tjeerd C E, van Weering og Doecke Eisma: Late quaternarty sedimentation in the North Sea, Symposiz Univeritas Upsaliensis Annum Quingetesimum Celebrantis, Uppsala, 1979.

 

Jardin W Graham: The western (United Kingdom) shore of the Northe Sea in the Late Pleistocene, Symposiz Univeritas Upsaliensis Annum Quingetesimum Celebrantis, Uppsala, 1979.

 

Jegelsma Saskia, Erno Oelo og Albert J Wiggers: Depositional history and coastal development in the Netherlands and the adjecent North Sea since the Eemian, Symposiz Univeritas Upsaliensis Annum Quingetesimum Celebrantis, Uppsala, 1979.

 

Kielland Gro G: Samtykke 1318 – BPAMOCO Tambar PL 065,  Stavanger 19.8.1999.

 

Larsen Eiiliv og Hans Petter Sejrup: Weichselian land-sea interactions: Western Norway-Norwegian Sea, Quarternary Science Reviews, volum 9, Pergamon Press, 1990

 

Lehman S J, G A Jones, L D Keigwin, E S Andersen, G Butenko og S-R Østmo: Initiation of Fennoscandian ice-sheet retreat during the last deglaciation, Nature, vol 349, 7.2.1991.

 

Løken Tor: 1980 soil investigation, block 30/10, Geological report, NGI rapport 80202-19, Oslo, 1981.

 

Milling M E: Geological appraisal of foundation conditions, northern North Sea, s 310-319, Oceanographical International, Brighton, 1975.

 

Neergaard Kristine: Grunnundersøkelser på norsk kontinentalsokkel, rapport, Stavanger, 1990.

 

Nowacki Fritz: Foundation engineering for fixed offshore structures, NGI report 52406-29, NGI, Oslo, juni 1978.

 

Rise Leif og Kåre Rokoengen: Surficial sediments in the norwegian sector of the North Sea between 60 °30' and 62 °N, Marin Geology, nr 58 side 287-317, Elsevier Science Publishers B.V., Amsterdam, 1984.

 

Rokoengen Kåre, Magne Løfaldli, Leif Rise, Tor Løken og Randi Carlsen: Describtion and dating of a submerged beach in the Northern North Sea, Marine Geology, nr 50, 1982.

 

Sejrup H P, I Aarseth, K L Ellingsen, E Reither, E Jansen, R Løvlie, A Bent, J Bringham-Grette, E Larsen og M Stoker: Quarternary stratigraphy of the Fladen area central North Sea: a multidisiplinary study, Journal of quarternary science, no 2, 1987.

 

Sejrup Hans Petter, Haflidi Haflidarson, Inge Aarseth, Edward King, Fredrik Forsberg, David Long og Kåre Rokoengen: Late Weichelian glaciation history of the northern North Sea, Borea, volum 23, 1994.

 

Sejrup Hans Petter, Inge Aarseth, Haflidi Haflidarson, Reidar Løvlie,  Åse Bratten, Gunnar Tjøstheim, Carl F. Forsberg og Kari L Ellingsen: Quaternary of the Norwegian channel: glaciation history and palaeoceanography, Norsk Geologisk tidsskrift, vol 75, Oslo, 1995.

 

Sejrup Hans Petter, E L King, I Aarseth, H Haflidarson og A Elverhøi: Quarternary erosion and depositional processes: western Norwegian fjords, Norwegian channel and North Sea Fan, Geology of siliciclastic shelf seas, Geological society special publication no 117, 1996.

 

Selmer-Olsen Rolf: Ingeniørgeologi, Tapir forlag, Trondheim, 1971

 

The Society of Naval Architects and Marine Engineers : Site Specific assessment of mobile jack-up units, Technical& research bulletin 5-5A, Jersey City, 1994

 

Stoker M S og D Long: A relict ice-scoured erosion surface in the central North Sea, Marine Geology, nr 61, Elsevier Science Publishers, 1984

 

Stoker M S, D Long og J A Fyfe: A revised quarternary straigraphy for the central North Sea, British Geological Survey, BGS report Volum 17, No 2, 1985.

 

Thomsen Hanne: Weichselian shore-level displacement on Nord-Jæren, south-west Norway, Geologiske Føreningens i Stockholm Førhandlingar, Volum 103, 1981.

 

Thon Steinar og Pål Johannes Strøm : Geotechical stability of West Omicron, brev fra DNV, Høvik, 6.2.1995.

Seismikk rapporter

 

Aquatronics:  Drilling rig site survey, North Sea – Norwegian sector, block 2/1-6, report AQL 1535, London, desember 1983.

 

Bliksem Geophysical service ltd: Statoil, 1/9-5 line PG03 SP200 rig site investigation and 1/9 Delta structure reconnenaissance survey, Job no 627, Great Yarmouth, UK, udatert (1978?).

 

Bliksem Geophysical service ltd: PPCoN, a geophysical investigation of block 2/4 and 2/7 – norwegian North Sea, job 284, udatert (1978?)

 

Decca Survey Limitied: Aurvey report for Amoco, referanse: 2/5-6/2577, 1978

 

Farfield aquatronics: Engineering geophysical survey in the Norwegian Northe Sea block 3/5, London, 1978

 

Gardline Surveys: A drilling rig survey in block 1/3 using sounding, sonar, analogue and digital seismic techniques, Norfolk, UK, 1982.

 

Geoteam: High resolution seismic survey in block 2/5, report 5444, Stabekk, mai 1978.

 

Geoteam: Site survey at location 2/2-1, report 7644, Stabekk, 1982a.

 

Geoteam: Site survey at location 2/2-2, report 7994, Stabekk, juli 1982b.

 

Geoteam: Site survey at location 1/3-D for A.S. Norske Shell, report 9324, Stabekk, 1984

 

Geoteam: Site survey at location 2/2-4, report 7994, Stabekk, januar 1988.

 

Palmer Surveys Ltd: Norwegian block 2/5, proposed well 2/5-8, survey report, reference number 0314, September 1987.

 

Racal-Decca Survey limited: Survey report for BP reference 2/1-g/4390, UK, 1981

 

Racal-Decca Survey limited: Survey report for BP reference 2/1-h/4733, UK, 1982

 

Racal survey (UK) Limited: Tommeliten 1/9-A site survey, part one, Great Yarmouth, UK, 1986.

 

Rapportliste

 

Av praktiske årsaker har jeg brukt rapportlista fra Kristine Neergaard (1990), men fylt på lista med nye dokumenter.

 

1. McClelland Limited: Soil investigation, NOCS, Block 2/1 North, Norwegian Sector, North Sea. 1986. Report no. UK86-031 to BP International Limited, London.

 

2. Fugro-McClelland: Field and soils interpretation report, Seasprite PCPT's, Block 2/4-14, Norwegian sector, North Sea. Feb 1989. Report no. 89/0360 to Saga Petroleum, Norway.

 

3. Geoteam: Site investigation for jack-up rig installation, block 2/4. Feb 1989. Field report no. 31940.4 to Saga Petroleum, Norway. 

 

4. McClelland Engineers: Soil and foundation investigation, Hod field, block 2/11, Norwegian sector, North Sea. Nov 1981. Report no. UK81-413 to Amoco Norway Oil Company, Stavanger.

 

5. NGI: 1987 soil investigation, block 2/1 north, Gyda field development. Laboratory report (final). Aug., 1987. Contract report no. 87253-2 to British Petroleum.

 

6. PPCoN: Consent to conduct soil investigations at Ekofisk using MS Bucentaur, drilling permits G 212 G 213 G 214 for borings 2/4-U-1 2/4-U-2 2/4-U-3. telex fra PPCoN. Har ikke fått tak i rapporten ennå, vet ikke hva den heter.

 

7. McClelland: Soil investigation Ekofisk waterflood project Bravo location, block 2/4 norwegian sector, North Sea. Report to PPCoN.

 

8. Fugro: Laboratory testing report,ULA field, block 7/12, Norwegian sector, North sea. Report no. 82/2800-3, feb. 1983, to BP International Limited, London.

 

9. Fugro-McClelland: Jack-up foundation study Platform 2/4W, Ekofisk field, Block 2/4, Norwegian sector, North sea. Oct. 1989. Report no. 89/0939 to PPCoN, som Application for consent to use the jack-up rig Maersk Guardian.

 

10. McClelland engineers: Soil investigation Alpha field, block 1/9, Norwegian sector, North sea. Field and Laboratory Test Results. Mar. 1981. Report no. UK80-405-1 to Den norske stats oljeselskap (Statoil), Stavanger. OBS: Oppgitt her er Decca Trisponder Coordinats , referenced to a datum on the Ekofisk Tank determined from Decca Hi-fix. I rapporten er også oppgitt Statoil Satellite Coordinats, referenced by Simrad HPR to wellhead coordinats determined by satellite positioning. Avviket ligger stort sett på noen få titalls meter, helt ned til nesten ingenting (et par m), men er også i noen få tilfeller over 100 m.

 

11. McClelland engineers: Soil investigation Gamma field, block 1/9, Norwegian sector, North sea. Field and Laboratory Test Results. Mar. 1981. Report no. UK80-405-4 to Den norske stats oljeselskap (Statoil), Stavanger. OBS: Oppgitt her er Decca Trisponder Coordinats , referenced to a datum on the Ekofisk Tank determined from Decca Hi-fix. I rapporten er også oppgitt Statoil Satellite Coordinats, referenced by Simrad HPR to wellhead coordinats determined by satellite positioning. Avviket ligger stort sett på noen få titalls meter, helt ned til en meter.

 

12. Fugro Limited: Report, laboratory testing, Valhall 'A' and Hod fields, blocks 2/8 and 2/11, Norwegian sector, North sea. Report no. U0158-2 to Amoco Norway oil company,

 

13. Fugro Limited: Report, laboratory testing, 1978 soil investigation, Valhall field, block 2/8, Norwegian sector, North sea. Dec. 1978. Report no. U0312-2 to Amoco Norway

Oil Company Inc.

 

14. Fugro Limited: Report, laboratory testing, 1979 soil investigation, Ekofisk field, block 2/4, Norwegian sector, North sea. Nov. 1979. Report no. U0465-2 to Amoco Norway

Oil Company Inc.

 

16. NGI McClelland engineers: 1986 soil investigation, Tommeliten, block 1/9. Rapport nr. 86251-1 fra til Statoil. Preliminary soil investigation, borings 6 to 18, block 7/12, Norwegian sector, North Sea. Januar 1980. Rapport nr. UK79-035 til BP Petroleum Development Ltd., Norway.

 

18. McClelland Engineers, S.A: Preliminary soil investigation, Borings 1 to 5, Block 7/12, Norwegian sector, North Sea. Rapport, London, januar 1978, BP petroleum development of Norway A.S. Plasseringene ble lest fra kart med målestokk 1:20000, unntatt boring 2 som også finnes i PORØS.

 

19. McClelland engineers Inc: Soil and foundation investigation, Phillips petroleum Company, Block 2/4, Location A, Norwegian sector, North Sea. 10. november 1970. Rapport nr. 70-185-1 til Brown & Root (U.K.) Ltd..

 

20. McClelland engineers Inc: Soil and foundation investigation, Phillips petroleum Company, Block 2/4, Location B, Norwegian sector, North Sea. 23. november 1970. Rapport nr. 70-185-2. til Brown & Root (U.K.) Ltd. London.

 

21. McClelland engineers Inc: Mobile Platform Leg Penetration, Block 2/7, Boring 5, Norwegian sector, North Sea. 18. desember 1970. Rapport nr. 70-185-3 til Brown & Root (U.K.) Ltd. London.

 

22. McClelland engineers Inc:  Soil and Foundation Investigation, Boring E5, Block 2/4, Drilling Platform "B",  Norwegian Sector, North Sea. 17. august 1971. Rapport nr. 71-072-3 til Brown & Root (U.K.) Ltd. London.

 

23. McClelland engineers Inc: Soil and Foundation Investigation, Borings E6 and E7, Block 2/4, Location "C", Norwegian Sector, North Sea. 31. august 1971. Rapport nr. 71-072-4 til Brown & Root (U.K.) Ltd. London.

 

24. McClelland engineers Inc: Soil and Foundation Investigation, Boring WE, Block 2/4, Norwegian Sector, North Sea. 9. september 1971. Rapport nr. 71-072-5 til Brown & Root

(U.K.) Ltd. London.

 

25. McClelland engineers Inc: Foundation Investigation, Boring ERG, Block 2/4, Norwegian Sector, North Sea. 14. september 1971. Rapport nr. 71-072-6 til Brown & Root (U.K.) Ltd. London.

 

26. McClelland engineers Inc: Sea Bottom Storage Unit, Block 2/4, Location C, Norwegian Sector, North Sea. 4. juni 1971. Rapport nr. 71-072-7, preliminary nr. 1 og 2, til Phillips Petroleum Company, Bartlesville.

 

27. NGI: Ekofisk Oil Storage Tank. Report no. 3, Review of Soil Conditions. 27. februar 1973. Report no. 4, Cone penetration Testing. 1. mars 1973. Report no. 5, Laboratory Tests on

Foundation Soils. 1. februar 1973. Rapportene nr. 71048-(3- 5) til Det Norske Veritas.

 

28. Fugro: Boring North Sea, location 2/11-1. Rapport til Heerema Engineering Service av 20.juni 1969.

 

29. Fugro: Boring North Sea, location 2/8 Amoco Norway. Rapport til Heerema Engineering Service  av 8. juni 1970.

 

30. Fugro: Soil investigation - North Sea, location 2/8-2. Rapport B-1335 til Amoco Norway av 27.september 1968.

 

31. Fugro: Borings North Sea, block 2/5 Norway, Amoco Norway. Rapport til Heerema Engineering Service  av 3. desember 1970.

 

32. Fugro: Soil investigation and foundation report for installation of jack-up drilling rig for Amoco Norway, block 2/8-3 and 2/5-4 North Sea. Rapport til Heerema Engineering Service av 23. juni 1972.

 

101. NGI: Saga petroleum A/S, block 34/7 - 1984, soil investigation. Contract report(s) nr. 84222-(1-6), 1985, til Saga. summary of soil design parameters for foundation analyses, area 1

 

102. Fugro Ltd: Geotechnical investigation, Draugen field, block 6407/9, Norwegian Sea. September 1986. Rapport nr 86/6050-  - (1)  til Norske Shell.

 

103. NGI: Brage 1984 soil investigation. Contract report. Rapport nr. 84224-(1-4) til Norsk  o A.S.

 

104. NGI: Brage soil investigation 1987, block 31/4, North Sea. Contract report. Rapport nr. 87261-3 til Norsk Hydro A/S.

 

105. Fugro-McClelland: Field report, geotechnical investigation, Draugen Field, block 6407/9, Norwegian Sea. 1988. Rapport nr. 88/6664-1 til A/S Norske Shell.

Også: 1988 soil investigation, Haltenbanken, Draugen field development, block 6407/9, laboratory report. Rapport nr. 882507-1 fra NGI til A/S Norske Shell.

 

106. NGI: Sleipner 1982 soil investigation, block 15/9, area 5 (alpha s/beta), contract no. T. 3313. Rapport nr. 82219-(1- 5) til Statoil. laboratorie rapport, final engineering report, gravity  structure

 

107. NGI: Snorre soil investigation 1987, block 34/7. Rapport nr. 87260-(1-4) til Saga Petroleum A/S.

 

108. NGI: Sleipner 1982 soil investigation, block 15/9, area 4, contract no. T.3313. Rapport nr. 82211-(1-6) til Statoil.

 

109. Fugro Ltd: Soil investigation, Veslefrikk field, block 30/3, Norwegian sector, North Sea. Rapport nr. 85/2080-(1-3) til Statoil.

 

110. NGI: Sleipner 1983 soil investigation, block 15/9, area 4 (gamma). Rapport nr. 83204-(1-6) til Statoil. 83204-1, field report, engineering report for piled structures

 

111. NGI: Sleipner 1980 soil investigation, area 2 (delta/epsilon structure). Rapport nr. 80216-(1-6) til Statoil.

 

112. NGI: Sleipner 1983 soil investigation, area 2. Rapport nr. 83211-(1-4) til Statoil. preliminary engineering report for piled structures

 

113. NGI: Gullfaks C, 1985 soil investigation. (Statoil) Rapport nr. 05 fra NGI, field report (foreløpig), 4. september 1985. Rapport 85-033-1 fra McClelland Ltd., field report.

Rapport nr. 06 fra NGI, revised engineering report for design of gravity structures. (NGI nr. 85223-2) Koordinatene er tatt fra en feltrapport fra Noteby (Noteby har representert Statoil ombord og overvåket arbeidet), rapport nr. 25375-1, 16. januar 1986.

 

114. NGI: Gullfaks C, 1988 soil investigation, block 34/10. Field report (NGI ref no. 882506-2), rapport nr. 07 til Statoil og final report (NGI ref no. 882506-4), rapport nr. 08 til Statoil.

 

115. Dette er alle? undersøkelsene på Gullfaks B i perioden 1981-83. Se lista for Gullfaks-rapporter! = 1981 soil investigation, block 34/10, contract no. C-90011. Rapport nr. 81212-19, updated final engineering report, piled and gravity structures, platform B (loc. C) fra NGI til Statoil.

 

116. McClelland Ltd: Soil investigation - 1984, Gullfaks B, revised platform location, block 34/10, Norwegian sector, North Sea. Rapport nr. UK84-038-(1-5) til Statoil. Se lista for Gullfaks-rapporter! = UK84-038-5, engineering report

 

117. McClelland Ltd og NGI 1983 soil investigation. Troll field, block 31/2, Norwegian sector, North Sea. Div. rapporter til A/S Norske Shell. Se lista over Troll-rapporter.

 

118. McClelland Ltd: Soil investigation, Troll field, block 31/5, Norwegian sector, North Sea. Desember 1985. Rapport nr. UK85-069-1 til Statoil. Se lista for Troll Øst-rapporter. Kartet er i for liten målestokk til å lese av koordinatene

med noenlunde sikkerhet.

 

119. NGI: Troll phase 1, 1989 soil investigation. Rapport nr. 892512-(1-5) til A/S Norske Shell. Se lista for Troll Øst-rapporter.

 

120. NGI:  Frigg-Heimdal soil investigation. Laboratory testing of  soil samples from location TCP2, the Frigg field, North Sea. 13. september 1974. Rapport nr. 73048-5 til ELF- NORGE A/S. Se også vedlagt liste over Frigg-rapporter.

 

121. NGI: 1985 soil investigation, Haltenbanken, PL 094 block 6506/12 beta. Rapport nr. 85238-(1-3) til Statoil. Det har sneket seg inn noen trykkfeil på 7 av sidene i rapporten 85238-3.

 

122. Fugro Ltd: Laboratory testing report, supplementary soil investigation, Heidrun field, block 6507/7, Norwegian sector, North Sea. 20. juni 1986. Rapport nr. 86/4490-2 til Conoco (Norway) Inc.

 

123. Fugro Ltd: Geotechnical investigation, Heidrun field, block 6507/7, Norwegian Sea. 1987. Rapport nr. 87/2980-(1-5) til Conoco Norway Inc. 87/2980-3, laboratory and in-situ report, soil design parameters report

 

124. NGI: 1986 soil investigation, Haltenbanken, PL 094 block 6506/12 alpha. Rapport nr. 86250-(1-4) til Statoil. 86250-(1-3), field report, laboratory report og soil properties report 86250-4, evaluation of experience from previous soil investigations – proposed improvements

 

125. NGI: Block 31/2, 1981 soil investigation. Part 1, contract no. T. 2814. Rapport nr. 81214-(1-2), 30. juli og 10. oktober 1981, til Statoil/Shell joint  engineering team. Part 1/2, contract no. 81-283. Rapport nr. 81228-(1-4), 1982, fra NGI til A/S Norske Shell. Se også lista for Troll-rapporter

 

126. NGI og McClelland Ltd: Undersøkelse på Oseberg 1987 for Norsk Hydro a.s., geoteknikk ved.

 

127. Undersøkelse på Oseberg 1988 for Norsk Hydro a.s.. Vi har ikke rapportene, bare et brev hvor koordinatene er oppgitt.

 

128. McClelland: Grunnundersøkelse 1983. Oseberg field, Block 30/9, Norwegian sector, North Sea. Rapport nr. UK83-035-(1-3) til Norsk Hydro a.s.

 

129. NGI: Soil investigations Statfjord A. Laboratory testing of soil samples from Statfjord field, Norway, block 33/9, North  Sea, Platform A, location AA. Rapport nr. 74033-2, 13. oktober 1975, til Mobil North Sea Ltd.

 

130. NGI: Statfjord field soil investigation, SPM-1B and pipe line locations. Engineering valuation. Rapport nr. 74033-5, 8. mars 1977, til Mobil Exploration Norway Inc.

 

131. NGI: Statfjord field soil investigation, location B-74, central area. Engineering evaluation of a GBS. Rapport nr. 77206-5, 11. oktober 1977, til Brown & Root/NPC Joint Venture. Denne gir en oversikt over flere undersøkelser gjort på lokaliteten i 76/77 av både McClelland engineers, Fugro- Cesco b.v. og NGI.

 

132. NGI: Statfjord soil investigation, location C (B-1976/A), extended area. Preliminary engineering evaluation and field report. Rapport nr. 78219-2, 17. oktober 1978, til Brown & Root/NPC Joint Venture.

 

133. NGI: Statfjord 'C' 1979 soil investigation location B-1976/A central area. Field report. Rapport nr. 79205-2, 16. oktober 1979, til Mobil Exploration Norway Inc.

 

134. NGI: Statfjord "C" - 1979 soil investigation. Pipeline route - field report. Rapport nr. 79295-4, 10. september 1979, til Mobil Exploration Norway Inc. 

 

135. National Science Foundation: Initial Reports of the Deep Sea Drilling Project. Volume XXXVIII., desember 1976.

 

136. National Science Foundation: Proceedings of the Ocean Drilling Program. Part A - Inital Reports. Volume 104., Joint Oceanographic Intitutions, Inc.

 

137. Stolt-Nielsen Seaway: Heidrun Field Development, Pipeline Route Survey and Geotechnical Program, Contract PLS-138. Survey Report and Charts og Geotechnical Field Report. Rapport nr. HPP-R- 083.(1-2) til Conoco Norway Inc.

 

138. NGI: Contract report to Esso Exploration Inc. Balder - soil investigation 1980. Block 25/11. Laboratory report. rapport nr. 80204-4, 7. august 1980.

 

139. NGI: Report, Elf Norge A/S. Laboratory testing of soil samples from the Frigg field, block 25/1, Norwegian sector of the North Sea. rapport nr. 72007-3, 5. desember 1972.

PORØS

 

140. NGI: Gullfaks A. Contract report, Statoil. 1981 Soil investigation block 34/10. Contract no. C-90011. Laboratory Report - Loc. A. rapport nr. 81212-6, 10. desember 1981. Se lista for Gullfaks-rapporter. PORØS

 

141. NGI: Contract report. Statoil. 1984 Soil investigation Gullfaks C, Laboratory report. Report no. 02. rapport nr. 84226-5, 28. november 1984. PORØS

 

142. Fugro: Report, Elf-Norge A/S, Laboratory test results and soil profile from Boring B1 and B1B, the Heimdal field, North Sea. rapport nr. 87/2980-4 til Conoco Norway Inc. PORØS

 

143. NGI: Oseberg. Contract report, Norsk Hydro, Block 30/6, 1982 soil investigation. Engineering report for preliminary design of piled and gravity structures. rapport nr. 82213-3. PORØS

 

144. NGI: Contract report, Norsk Hydro A/S, Oseberg Transportation System (OTP) soil investigation 1984, Geological report. rapport nr. 84225-4, 20. mars 1985.

- Contract report, Norsk Hydro A/S, Oseberg Transportation system and Brage soil investigation, Geological report. PORØS

 

145. NGI: Contract report, Statoil, Troms, 1982 soil investigation Block 7120/8. Geological report. rapport nr. 82764-1, 7. juni 1983.

 

146. Fugro: Geotechnical site survey on East Frigg field. Søknad om samtykke til undersøkelsen fra Elf Aquitaine Norge A/S. Vet ikke hva rapporten heter, men Fugro skulle være hovedkontraktør og skipet var M/S Bucentaur. Undersøkelsens start skulle være 02.09.85.

 

147. Fugro: Laboratory report, 1985 geotechnical investigation, block 6507/7, Haltenbanken area, Norwegian sector, North Sea. Rapport nr. 85/2180-2, 27. august 1985, til Conoco Norway Inc.

 

148. Noteby: North Sea, block 30/3 Veslefrikk. Soil investigation 1987, field report. 22. april 1987. Rapport nr. 41023-1 til Statoil. Det har også kommet disse rapportene fra  Fugro Ltd.: "Laboratory and in situ Raport", 27.07.87  "Soil Properties Report", 31.07.87

 

149. Shallow drilling Barents Sea 1988. Jeg har tatt koordinatene fra IKU rapport nr. 21.3444.00/03/89, men det står henvist til en separat rapport for det kvartære. Navn eller nummer på den er imidlertid ikke oppgitt.

 

150. NGI: Frigg-Heimdal soil investigation. Laboratory Testing of Soil Samples from Location TP1, the Frigg Field, North Sea. 13. september 1974. Rapport nr. 73048-4 til Elf-Norge A/S.

 

151. NGI: Frigg-Heimdal soil investigation. Laboratory Testing of Soil Samples from Location QP, the Frigg Field, North Sea. 13. september 1974. Rapport nr. 73048-6 til Elf- Norge A/S.

 

152. NGI: Frigg-Heimdal soil investigation. Laboratory Test Results and Soil Profile, DP2 Location, the Frigg Field, North Sea. 31. juli 1975. Rapport nr. 73048-15 til Elf-Norge A/S.

 

153. NGI:  Sleipner 1980 soil investigation, location alpha, block 15/9. Rapportene 80205-(1-6) til Statoil.

 

154. NGI: Sleipner 1981 soil investigation, block 15/9, loc. Area 3. Rapportene 81208-(1-7) til Statoil.

 

155. IKU: Shallow drilling Barents Sea. 2. desember 1985. Rapport nr. 21.3405.00/01/85 til oljeselskaper.

 

156. IKU: Shallow drilling Barents Sea 1988. Data report 1. 7. oktober 1985. Rapport nr. 21.3444.00/01/88 til oljeselskaper. Dette er en foreløpig rapport. OBS! Jeg vet ikke om det er tatt kvartære prøver.

 

157. IKU: Shallow drilling Møre-Trøndelag 1988. Main report. 19. desember 1988. Rapport nr. 21.3434.00/03/88 fra til oljeselskaper.

 

158. IKU: Shallow drilling Bjørnøya West 1989. Data report 1. 27. september 1989. Rapport nr. 21.3465.00/01/89 til oljeselskaper.

 

159. NGI: Zeepipe Development Project, Soil Investigation 1989. 3. november 1989. Rapport nr. 892523-2, vol. I-IV, til Statoil.

 

160. McClelland Engineers: Soil and foundation investigation, Statpipe riser platform, block 2/4, Norwegian sector, North Sea, London, august 1982. Rapport til Statoil.

 

161. Fugro-McClelland : field report, site investigation, Ekofisk 2/4N and 2/4 W, block 2/4, Norwegian sector, North Sea. Rapport til PPCon av 5.10.1989. Laoratorie og foundation study rapport er også med.

 

162. Norges Geotekniske Institutt : Sleipner A platform, Hydraulic fracture tests soil investigation 1990, NGI rapport 902521-1 av 17.9.1990.

 

163. Norges Geotekniske Institutt : Balder – soil investigation 1980. Block 25/11. Laboratory report 60204-4 av 7.august 1980. Rapport til Esso.

 

164. Norges Geotekniske Institutt : Contract report, Norsk Hydro A/S, Oseberg transportation system soil investigation 1984, laboratory report, 84225-4 av 20. mars 1985.

 

165. Norges Geotekniske Institutt : Contract report, Norsk Hydro A/S, TOGI template, soil investigation 1987, 87258-3 rev 1 av 10.3.1988.

 

166. Norges Geotekniske Institutt : Elf Norge A/S. Laboratory testing of soil samples from the Frigg field, block 25/1, Norwegian sector of the North Sea, NGI rapport 72007-3 av 5.12.1972. NB : Det er her angitt en boring (B3A) som er gjort på 59058'58,5''N og 02003'59.2''E i 1972. Har ikke foretatt omregning til UTM koordinater.......

 

167. Norges Geotekniske Institutt : Elf Norge A/S. Log of activities and preliminary results from borings and cone penetrometer tests at Frigg field, North Sea, NGI rapport 73048-3 av 30.7.1974. NB : det er her gitt en rekke boringer, men stedsanvisingen på disse er tildels diffus. Burde derfor prøve å finne en annen referanse som angir koordinatene mer presist. Følgende geografiske koordinater er likevel oppgitt : B4A : 59052'55,7''N 02004'29.7''E   fra 1972 B9G : 59052'42''N 02003'50''E       fra 1974 B9F : 59053'10''N 02004'23''E       fra 1974

B9E : 59052'47''N 02004'01''E       fra 1974 B8E : 59052'48''N 02003'49''E       fra 1974

 

168. Oljedirektoratet : Data på ILGI systemet, "Vitenskaplige undersøkelser". Dette er basert på boringer dypere enn 25m som det er søkt om samtykke til i tida 1985- 89. Der hvor det står spørsmålstegn på boredybde er koordinatene basert på samtykke søknaden, og ikke på

virkelig borekoordinater. Disse kan derfor avvike noe. Som utøvende er her oppgitt operatør og ikke det firmaet som har gjort undersøkelsen slik det er gjort på de øvrige. Vi har her ikke rapportene etter undersøkelsene.

 

169. Fugro-Mclelland ltd : Soil parameters and data-base report, geotechical site  investigation, Tordis field development, block 34/7, Norwegian Sector, North Sea, report

90/1530-4 rev 01 av 20.3.1991.

 

170. Fugro: Eldfisk 1997 soil investigation, part A – soil investigations, report 73580-3, Hertfordshire, UK, 1998

 

171. Fugro: Eldfisk 1997 soil investigation, part B – geotechnical data, part C – field operations, report 73580-2, Hertfordshire, UK, 1998

 

172 Fugro: Huldra 1997 Soils investigation, part A – soil conditions, report 73552-3, Hertfordshire, UK, 1997.

 

173 Fugro : Tambar field, block 1/3, Norwegian sector, North Sea, part A – soil parameters and engineering, report 93332-3, Hertesfordshire, UK, 1999.

 

174. Schjetne Knut,  Bente Havik og Sigfinn Snorrason: Kvitebjørn soil investigation 1998, geotechnical report, NGI, Oslo, 1998

 

175. Schjetne Knut,  Bente Havik og James Michael Strout: Utsira high 199 soil investigation, report 9902519-1, NGI, Oslo, 1998

 

176. Knudsen Siren og Knut Schjetne: Mjølner 1997 soil investigation, NGI rapport 972539-1, Oslo, 1998.

 

177. Fugro: Soil investigation and spud can penetration analysis, Transocean Nordic jack-up rig, block 3/6, Norwegian sector, North sea. Report 03319-2, revisjon 02, Hertfordshire, UK, 4.9.2000.

 

178. Norsk Hydro : Visund Nord - Søknad om avvik.

 

179. Det Norske Veritas: Statpipe development project, rapport IOD-16/L.R.4

 

180. Burgness J og H Galanes-Alvarez: Field report geotechnical site investigation Ekofisk field, block 2/4, NOCS, North sea, Fugro report 23318-1, Hertfordshire, UK, 25.9.2002.

 

181. Gordon-Saker G: Geotechnical site investigation, Tommeliten field, block 1/9, Norwegian sector, North Sea, Fugro report 23300-2, Hertfordshire, UK, 31.5.2002.

 

182. Evans Trevor G: Soil investigation Ekofisk Waterflood project Bravo location, Block 2/4, Norwegian Sector, North sea, McClelland Engineers, Rapport UK81-411-2, Middlesex, UK, 2.11.1981.

 

183. Fugro: Soil investigation and spudcan penetration analysis Ekofisk 2/4-B platform Maersk ‘Giant’ jack-up location block 2/4, Norwegian sector, Hertesfordshire, 10.8.2001.

 

184. Galanes-Alvarez H, Y C Ng og J L Ellis: Ekofisk 2/4-M laboratory and in-situ testing report 2002, block 2/4, NOCS, North sea, Fugro report 23318-2, Hertfordshire, UK, 24.1.2003.