Slekten Darre i Norge i middelalderen

Darre

Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.

Dokumentet er laget i 1998, men lagt på internett 15.9.2002.

Oluf Darre 1347 i Ravneberg?

5 Juni 1347.(DN II nr 282) i Rafneberg? Olafuar Darre er vitne i en sak.

Reidar Jonsen Darre 1359 d 1369 fut på Bagahus

31 August 1359 (DN XI nr 48) i Bagaholm. Reidar Jonssön (Darre?), fut på Bagahus, kunngjør, at han oppnevnte 6 menn til at bestemme den erstatning, Tholf Helgessön skulde ha av kongens jordegods for ett markebol i Skyrbagar, hvor det ble regnet med fem øresbol i Upsale, hvor kongen var medeier; derimod utla da mennene ett markebol i kongens gård Tholotorp og bestemte i tillegg at Tholf skulle have de tre øresbolene, som kongen eide i, for full landskyld.

29 Novbr. 1363 (XVIII nr 23). Reidar Darre erkjente å være Styrbjørn Jonssøn skyldig 24 mark i den nye gangbare mynt for to hester, pengene lovte han til førstkommende St. Hansdag til Styrbjørn eller hans søster Christina.

Reidar Jonsen Darre er rimeligvis far til Jon Reidarsen Darre som vi finner omtalt i årene som kommer.

Jon (Johannes) Reidarsen Darre nevnt fra 1381 død ca 1407 riksråd og lensherre i Tønsberg

28 August [1381.] i Homborsund (DN I nr 469). Norges riksråd, hvor Johannes Darre er nevnt nest sist, melder de tyskerne i Skåne, at det har gitt fru Margareta, dronning til Norge og Sverige, fullmakt til å forhandle om fred og privilegier, til kong Olaf blir myndig.

18 februar 1388 på Akershus (DN III nr 478). Ni norske riksråder kunngjør, hvor Johannes Darre er nevnt tredje sist, at ærlig mann Håkon Jonssøn for Dronning Margareta og riksrådet forklarte at han aldri hadde traktet etter at bli konge i Norge og ikke heller hadde noen rett til det.

Johannes Darre forsvinner ut av kildene etter dette. Det dukker så opp en Jon Darre samtidig. En kan stille seg spørsmålet om det er samme mann. Rekkefølgen i 1388 blant de verdslige riksrådene er "Gouto Erici, Benedictus Nicolai, Haquinus Stompe, Johannes Darre, Symon Thorgeri et Fynno Giortsson ". I 1389 er rekkefølgen: " Malis Sparre Hakon Jonsson Otte Rømer, Erlend Philipusson Gauti Eriksson, Beynt Nicl(i)sson Amund Bolt Jon Darre Niclis Galle, Pæthær Niclisson Fin Gyurtzson Thorald Sighurthason Gudbrand Ellingsson Hærleik Ausulfsson ok Swale Rømer ". Han er begge steder etter Gaute Eriksen og Bent Nikolassen, og begge steder foran Finn Gjertsen. Det er derfor mest sannsynlig samme mann som er omtalt i begge dokumentene.

[Slutten av Juni?] 1389 i [Helsingborg?] (DN XVIII nr 34) Tyve geistlige og verdslige riksråder erklærer, hvorav "Jon Darre" er listet som nummer 13, at de etter nøyaktig granskning have funnet, at Kong Erik, Hertug Wartzlefs sønn av Pommern, er rett Arving til Norges Rike og fastsetter arvefølgen innen hans slekt; men Dronning Margrete skal styre riket uten å avlegge regnskap, inntil han blir myndig.

26 Marts 1390 på Tønsberg (DN I nr 524) Sex menn kunngjør, at "Ion darre", sysselmann på Tønsberghus, som Ogmund Bolts fullmektig møtte for lagmanden med Nikolas Reidarssön i en sak om gården Rodsnes i Ryggiof Sogn i Borgesyssel.

23 Septbr. 1392 i Bergen (DN V nr 352). "Jon Reidharsson" (Darre) kunngjør, at Thord Skytte og hans Kone Sigrid hadde mottatt betaling av Ogmund (Berdorssön) Bolt for det av ham solgte gods.

25 August 1399 i Thufn (DN II nr 561) Biskop Eystein af Oslo, Arne Sigurdssön, prost ved Mariekirken, "Joon Ræidarsson. Riddare" (Darre), Eilif Thorgautssön og lagmennen i Oslo og Tønsberg kunngjør et forlik mellom Hr. Alf Haraldssön og Hr. Ogmund Berdorssön (Bolt) angående grensene mellom nordre og söndre Thufn på Odensøy i Rode Sogn i Borgesyssel.

10 Septbr. 1399 i Tønsberg (DN VII nr 331). Biskop Eystein af Oslo stadfester det av prosten Hallbjörn Björnssön og Marie-Kirkens Ombudsmand Hans Vedikssön foretatte salg av den til samme Kirke av Amund Gautessön og hans Hustru gitte Gautagaard i Tønsberg, til "herra Joone Ræidarssyni" (Darre), for at kjøpesummen, 134 mark, kan anvendes til kirkens og den gamle Prestegårds bygning.

14 April 1401 i Oslo (DN II nr 567) Jon Darre Ridder og Ulf Lafranssön rådmann i Oslo kunngjør, at prosten ved Mariekirken Hr. Arne Sigurdssön og Hr. Alf Haraldssön i Dronning Margaretas påhør ble enige om til neste Mikkelsdag å møtes for lagmannen i Oslo med deres trette om gården Hennin i Nes
Sogn på Romerike, såfremt de ikke er ute av landet i landets ærend.

6 Marts 1402 i Tønsberg (DN XI nr 106) Halbjörn Björnssön, korsbroder i Oslo og prost i Tønsberg, samt Hans Vedikssön, rådmand sammesteds, kunngjør, at Hr. Jon Darres Frue, Fru Ingerid Karlsdatter, og hans underfoged på Tønsberghus Hans Olufssön erklærte, at Hr. Jon hadde godtgjort sin småsvenn Aulir for
12 mark i penger, som Nikulas på Nes skyldte denne, hvorpå Fru Ingerid og Hans Olafssön nå på Hr. Jons vegne kvitterte Nikulas for de nevnte 12 Mark og all annen sakøre, han var skyldig at betale Hr. Jon.

14 Juli 1403 i Tønsberg? (DN IV nr 732) Fire menn kunngjør, at Gunnar Thorbjörnssön og hans Hustru Sigrid Munansdatter bosatte seg med alt sitt gods hos Hr. Jon Darre, Hövedsmand på Tønsbergshus, som skulle føde og kle dem i deres livstid.

November 1404? i Jönköping? (DN nr 110) Dronning Margretes Instruksjon for Kong Erik på hans forestående Reise til Norge." Jtem vm han kunne swo bestillet at her Jon Darre blefue with Tunsbergh til thes han hafthe kommet thøm aff stædh som faræ scule etc. tha woræ thet bæst kan oc thet eky sche at han tha anamet .j. gudhs nafn. oc fa thet her Endrith swo lenge til thes [then kommer som han hauer sacht. at han wyl fa thet [til thes wy scriue hanom til hwem han scal fa thet etc. oc at han fonger swo her Jon Darre wenleghe thet breff vm Listesysæl, Jtem at han lader her Jon Darræ gøre sich rethæ vpa then gengærdh som han hauer nw wpboret, oc vpa then wtfarælethanger som wt gaffs bothe .j. fiordh oc j ar …"

6 Mai 1405 i Tønsberg (DN VIII nr 343). Hr. Jon Darre selger med samtykke av sin hustru Ingerid Karlsdatter for 50 Engelske Nobler Gautagaard i Tønsberg til Hr. Gaute Erikssön.

21 Januar 1405 i Egholm (DN XVI nr 50). Kong Erik og Dronning Margareta gjøre kjent, at de for gjort Tjeneste og for Laanet af 600 lübske Mark have pantsatt til Fikke Grubendal og hans Arvinger, hva kongen eier i Boknes i Lane Skibrede og i Skriksvik Sogn med al kongelig rett, unntatt hva Lemeke Gerst har i det. Ridderne Amwndh Bolt, Jon Darre, Endrith Erlendson med flere signerer brevet.

2 Mai 1406 i Tønsberg (DN VI nr 367). Hr. Endrid Erlendssön og Diderik Vistenaker kunngjør, at Kong Erik midtsommeren før hadde tillatt Hr. Jon Darre at selge söndre Paalsgaards Tomt i Oslo, hvis den ikke var Kronens gamle Gods, og mot at betale Hans Vidikssön, hva han fikk for gården.

30 August 1407 i Bjelland (DN III nr 584). Jon (Reidarssön) Darre Ridder selger til Helge Guttormssön Rask gårdene ytre Alneros, Vik med Alebek-Fos og Gudmunderud i Tunheims Sogn i Luderlagen (Viken) og kvitterer for full betaling.

Jon Darre var altså gift med Ingerid Karlsdatter (DN XI nr 106 og DN VIII nr 343). Han forsvinner ut av kildene i 1407. Trolig har han ikke levd så veldig mye lengre enn det. I motsatt fall ville han ha vist igjen i kildene. De hadde muligens følgende barn, som vi kan tro er født omkring år 1400:

Christine Jonsdatter gift med Jakob Augustin i 1430. Så gift med Hr. Kolbjörn Gersts. Hun var enke i 1471.
Karl Jonsen Darre omtalt i 1422 og 1430. Død uten livsarvinger.
Margreta (Jonsdatter) gift med Guttorm Eivindssön
fru Elene Jonsdatter (Darre?) gift med Nils Halkelssön. Omtalt i 1459.

Halvard Darre 1420

25 oktbr. 1420 (DN I nr 672) på Maktilderud. "Haluarder Darre" tar opp vitnemål. Fire Menn vitnet, at Andres i Spitalen förte 3 vitner om gården Spitalens Grændseskjel mot Maktilderud i Raade Sogn paa Onsøy.

Karl Jonsen Darre nevnt 1422 død senest 1430

5 Februar 1422 (DN III nr 659) på Bud. Karl Jonssön (Darre), Jon Gautessön, lagmann i Viken, og 3 andre menn kunngjør, at Audun Thjodkelssön overlot til sin "Söstrung" Thorleif Gunnarssön 1/2 markebol i gården øvre Lafö og Lafökrok som arv etter deres felles mormor.

7 Juni 1430 (DN II nr 702) i Morland. Abbed Nils i Dragsmark, Knut Jonssön, Henrik Skakt, Kolbjörn Gest og Diderik Bære, som var væpnere, Jon Gautessön, som var lagmand i Viken, og to andre menn utstede et skriftebrev etter Hr. Jon Darre mellom Guttorm Eivindssön på hans hustru Margretas og hennes bror Karl Darres vegne, som hun var arving etter, og Jakob Augustin på hans hustru Kristina Jonsdatters vegne.

Elene Jonsdatter Darre? Omtalt 1459 i Skjulestad

7 Januar 1459 (DN IX nr 335) Syv lagrettemenn kunngjør, at Nils Halkelssön og hans Hustru Fru Elene Jonsdatter (Darre?) ga Hr. Kolbjörn Gerst til odelsløsning Rossöen og Gamlegaard i Tjernöy Sogn og Skediofs Prestegjeld i Viken, som Fru Elene hadde fått i morgengave, samt at de hadde fått betalingen.

Kristine Jonsdatter Darre? 1471

20 Mai 1471 (DN IX nr 359): Christine Jonsdatter (Darre?), Hr. Kolbjörn Gersts enke, og deres døtre Cecilia og Beke Kolbjörnsdøtre stadfeste sin manns og fars gave av et Markebol jord i Haldorsrud i Onsøy i ytre Borgesyssel til sin gamle tjener Gunnar Eyulfssön, samt gir ham kvittering for alle regnskaper, han har hatt til Hr. Kolbjörn.

Karl Darre omtalt 1465

4. september 146(5) (DN III nr 871) i Kobberviken. Fire lagrettemenn avhører to vitner, som Hr. Hartvig Krumedikes tjener Karl Darre framførte, om at skipper Martin (fra Bolsverd i Frisland) hadde mottatt en del av Hr. Hartvigs trelast i sitt skip, men siden nektet for det.

Hvem denne karen er ikke lett å vite hvem er. Navnet Karl viser nok tilbake til Karl Jonsen, men Karl Jonsen døde nok uten livsarvinger. Karl Darre kan ha vært en sønn av en av søstrene til Karl Jonson. Han har da blitt oppkalt etter Karl både med fornavn og tilnavn. Han kan også ha vært en fjernere slektning - sønnen til Halvard Darre som vi kjenner i 1420?

Oluf Darre omtalt 1603-1612 på Røneid i Luster

1603 Oluf Darre på Røneid. Han var en av de rikeste bøndene i bygda.

16.9.1605 er Oluf Darre vitne i en sak om soknepresten i Luster (Zachariassen, 1962, Bergen Domkapitels forhandlingsprotokoll 1605-1624, s 10-13)

1611 er Oluf "Dari" omtalt i liste over leiledninger (Per Tang, Tidsskrift utgitt av historielaget for Sogn, 1910, s 91)

1611 eier Oluf "Darilld" 1 løp 9 meller (lensrenskap pk 10.3)

1612 eier Oluf "Darilld" 1 løp 9 meller (lensrenskap pk 12.5)

1624 Brite enka til Oluf Darre eier 0,5 løper 8 merker smør.

Oluf Darre dukker uten at Darre-navnet hadde vært i bruk i Norge på over hundre år. Hvem var han?