Margmerknader til: Stavanger bys historie. Bispeby og borgarby – frå opphavet til 1815 (2012) av Geir Atle Ersland og Arne Solli

Av Arne Kvitrud, Sondre Nordheimsgate 9, 4021 Stavanger.

Versjon 26.1.2016.

Retur

Jeg har ved lesning av boka skrevet en del merknader i margen. En del av disse er skrevet ut her som en huskelapp. Ikke alle er like gjennomtenkte!

Kapittel 02

Hvorfor er det så lite om de omfattende arkeologiske undersøkelsene som er gjort de senere årene - spesielt på Torget. Arkeologene har vært sene med sine publikasjoner, men råmaterialet er rimelig lett tilgjengelig. Hva med senkkassene på Torget med mer? Hva gir utgravingene av info om hverdagslivet og supplerer de skriftlige kildene?

Side 36 spalte 2 – enig i vurderingene!

Hvorfor er det en lang utredning om Erling Skjalgssons minnestein uten henvisninger til Egil Henriksens referanseverk om temaet? Egil Henriksen: «Runekorset på Stavanger Museum», Stavanger Museums årbok (1996). Hvorfor drøftes ikke om runesteinen kan ha vært en grensestein? Jamfør Sæbjørg Walaker Nordeide: Steinkors og korssteiner i nordvestre Europa, Collegium Mediviale 2011. Hvorfor er disse ikke med i referanselista?

Side 46 Hvorfor nevnes ikke runesteinen fra Mariakirken fra 1000-talet.

Side 53 – Er det ikke bare Landnåmabok-utgaven i Hauksbok som omtaler Stavanger?

Kapittel 03

Side 65 oversettes ordet bæen med byen uten kommentar. Burde vært en note med forklaring og utdyping, eventuelt vist til side 72-73.

Side 66 – Jeg har oppfattet at det er tre hovedområder for diskusjon. Den tredje er betydningen av ordet bæen, der diskusjonen nok ikke er avsluttet selv om Helle og Haug er enige.

Kapittelet ”Uilam ipsam de Hafn” er veldig bra! Nytenkende og overbevisende!

Side 67 – når var oktober 11861 – i 1186?

Side 73 – Ordet bæen ble vel fortsatt brukt i betydningen ”gård”, i de islandske sagaene på 1200-tallet?

Kapittel 04

Side 92 var virkelig alle som drev hospitaler organisert som klostergeistlige? Mangler kildehenvisning eller begrunnelse.

Hvorfor er forfatteren uenig med Helle og Haug i forhold til augustinerkorherrer og augustinere? Ingen begrunnelse…

Side 97 en ny ide å koble sammen flyttingen av Olavsklosteret, inndragningen av bispeluten fra Finnøy og opprettelsen av hospitalet. Kunne tatt med bybrannen i 1271-1272 i den samme vurderingen + Kongsgård, som Lexow gjør? Slår forfatteren i hjel sin egen konklusjon fra siden før om at Olavsklosteret var et augustinerkonvent, siden augustinerne ikke tok opp syke og konventfolk?

Side 97 hvorfor mener forfatteren at hospitalet ble satt opp kongens grunn, når han argumenterer for noe annet på side 113?

Kapittel 05

Side 101-102. Skal det være to kart som viser naturtopografien ca 1100? Hvorfor er forfatteren i figur 5.2 uenig med Simonsen i figur 5.1?

Side 105 hvorfor mener forfatteren at middelalderens Peterskirke er med på Aagaards kart i 1726? Den ble vel revet lenge før?

Side 106 hvorfor mener forfatteren at det er Kommunsgården som er omtalt i 1297?

Side 106 +188 hvorfor mener forfatteren av Skagen var en bygård med flere hus og ikke en «bydel»? Ytre og indre Skagen viser til avstanden fra Valberget, og ikke til avstanden til sjøkanten.

Side 109 hvordan kan det ha vært en kile i Breiavatnet til Klubbgata, når dokumentet fra 1297 sier at det var en bekk (Skolebekken)?

Side 112 hvorfor er Brødregården tegnet inn der en ellers er enige om er stedet for Trinitatisgrunnen? Hvorfor er vegen fra Vågen tegnet opp mot inngangen til Domkirken og ikke til inngangen til Kongsgård? Den samme plasseringen brukes også i figurteksten på side 163, og i teksten på side 194. Plasseringen er ikke i samsvar med andre publikasjoner.

Side 113 vet vi egentlig at Einar Dunna og Thomas Jonson eide grunn på vestsida av Skolebekken, eller i Stavanger?

Side 119 hva er begrunnelsen til at forfatteren mener at hospitalet ikke var nedlagt etter 1349 og til ca. 1550?

Side 119 at Manufakturhusets grunn kommer fra Erik Rosenkranz sitt gods, som et makeskifte med en del av Kriken prebende sitt gods har vært en ”vedtatt sannhet”, jamfør Steinnes, Asgaut: Om lovarbeidi etter Peder Claussøn Friis. Maal og minne (1962), Oslo. Hvorfor har forfatteren en annen oppfatning? Dette påvirker analysene de påfølgende sidene der Manufakturhusets grunner antas å være gammelt adelsgods.

Kapittel 06

Side 129 – hvorfor er ikke bybrannen i 1618 med?

Side 148-149 hvorfor mener forfatteren at middelalderskolen sto helt til den ble revet i 1839? Etter Johannes Elgvin brant skolehuset og skolemesterens hus i 1671.

Kapittel 07

Side 159 hva er forfatterens begrunnelse for at Stavanger kan ha vært så stor som yttergrensene for det senere Hetland herred. Er eiendommer eller gårder her noen gang omtalt som å være i Stavanger?

Side 160 – Utbudet av mannskaper fra Stavanger er kjent fra 1568.

Kapittel 08

Side 190 – hvorfor kopiere Helle om utbredelsen av Arnegård, når det finnes nyere undersøkelser?

Side 190 – hvorfor er en så sikker på at dokumentet fra 1387 er om Kannik?

Side 194 – Er ikke forfatteren kjent med omtalen av Brødregården i Jørgensen, Torstein og Gastone Saletnich. Brev til paven. Norske forbindelser med Den hellige stol i senmiddelalderen. Stavanger, 1999?

Kapittel 09

Side 214 – hvorfor er bildet av Sankt Svithun? Hvor er boka Svithun i så fall skal ha i hånda? Hvor er bispestaven? Er det heller en russisk biskop?

Side 217 bildeteksten – hvorfor er bilderedaktøren en uenig med Brøgger som mente denne var fra 1400-tallet?

Side 218-219 - Tomarkskatten i 1518 var for både Jon Eilifson og Orm Eriksson en svært beskjeden skatt, uten noen praktisk betydning. Hvorfor skulle Orm Erikson risikere hodet for den?

Kapittel 10

Side 247 – hvorfor var bispestolen i Stavanger uten leder, når superintendenten i Bergen også hadde Stavanger bispedømme?

Samlet

Teksten er litt mye en norgeshistorie med eksempler fra Stavanger, burde ha tenkt motsatt.

Hvorfor ikke gjør mer ut av de siste kapitlene til å lage figurer – kart – illustrasjoner?

Er ikke mange av bildene unødvendige eller urelevante i forhold til teksten?

Har ikke forfatterne sjekket hva som finnes produsert lokalt i Rogaland? Hvorfor er ikke mye av det blant annet Næss, Lexow og Bærheim har skrevet, vurdert?